Redigerer Ost (avsnitt)

== Ostetyper ==
De to hovedtypene med ost består av fetost (feitost) og magerost. Typene skiller seg fra hverandre når det gjelder fettinnhold og tekstur. Kort fortalt kan man hevde at fetost er fetere og har en mer kremet tekstur og kraftigere smak, mens magerost er lettere og har en mildere smak og mer fast konsistens.

=== Fetost ===
Fetoster har et høyere fettinnhold, vanligvis rundt 20–30&nbsp;% eller mer, avhengig av typen og produksjonen. Dette gir en litt kremet konsistens og en rikere smak. Den er ofte myk og smuldrete, og derfor lettere å smuldre opp i små biter, noe som gir den en fin tekstur når den brukes i salater eller på brød. Fetoster har gjerne en intens og litt syrlig smak, som kan variere avhengig av hvilken type melk som benyttes (for eksempel geitemelk eller kumelk). [[Sveitserost]], [[Jarlsbergost]], [[Norvegia]], og [[Nøkkelost]] er eksempler på fetoster.

=== Magerost ===
Mageroster har lavere fettinnhold, vanligvis rundt 10&nbsp;% eller lavere, noe som gir en lettere og mer nøytral smak. Den er fast og kan være litt mer kompakt enn fetost. Den er også mer mild og mindre kremet, noe som gjør den lettere å bruke i matlaging der man ikke ønsker en for fet smak. Smaken på magerost er mye mildere og mer delikat sammenlignet med fetost. Den er mindre intens i smak og blir ofte brukt som et lettere alternativ. Eksempler på magerost er [[skjørost]], [[pultost]] og [[gammelost]], samt [[muggost]]er og mange [[smøreost]]er på tube og i bordpakning med ulike smaker, som skinkeost, baconost, karveost, kyllingost med mer.