Redigerer Oslo-Filharmonien (avsnitt)

===2002&ndash;2020===
[[File:Oslo Philharmonic Summer Concert Myraløkka 2014.JPG|thumb|Oslo-Filharmoniens sommerkonsert på [[Myraløkka]], Oslo, 15, juni 2014.{{byline|Helge Høifødt}}]]
Som Jansons etterfølger falt valget på den aldrende stjernedirigenten [[André Previn]]. Previn hadde hatt en vellykket opptreden med orkesteret i mars 2001 der han dirigerte Mahlers ''Symfoni nr. 4'', og hadde høstet lovord både fra orkesterets musikere så vel som pressen. Valget av Previn var imidlertid kontroversielt. Kritiske røster, blant dem [[Leif Ove Andsnes]],<ref>{{Kilde www|url= https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/dddxgO/skeptisk-til-previn |tittel=Skeptisk til Previn|utgiver=vg.no||besøksdato=2022-1-15|forfatter=|dato =2001-6-30  |side=|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> hevdet at Previn var blitt for gammel og manglet energien som måtte til for å videreføre orkesterets høye standard. Den britiske journalisten Norman Lebrecht mente at valget av Previn som sjefdirigent nærmest var en katastrofe for orkesteret.<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Skriver fordi han elsker musikk : Kjent kritiker romandebuterer|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Bjørnskau, Erik |dato =2005-4-6  |side=10|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Sesongen 2004-05 ble den mest aktive i Previns periode som sjefdirigent med konserter på [[BBC Promenade Concerts|BBC Proms]], [[Luzernfestivalen]], i Musikverein i Wien og en turné til de største byene i USA, blant annet med en konsert i [[Carnegie Hall]] i New York. Solist på turnéene var Previns daværende kone, [[Anne Sophie Mutter]]. I ettertid vurderer mange Previn som en slags overgangsfigur i orkesterets historie.<ref name=Åmås>{{Kilde avis|url= |tittel=Fortidsmusikk uten fremtid?|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Åmås, Knut Olav |dato =2006-10-15  |side=2|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Sammenlignet med Jansons-perioden ble repertoaret ifølge enkelte mindre spennende og orkesterspillet mindre dynamisk.<ref name=Åmås/> Et voksende problem i Previns periode var et stadig synkende besøkstall med stadig dårligere økonomi som følge, noe som førte til at orkesterets direktør, Erik Walderhaug, valgte å gå av etter kun to år.<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Leder : Urovekkende avgang|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter= |dato =2006-12-23  |side=2|arkivurl= |arkivdato=}}</ref>

[[Jukka-Pekka Saraste]] var sjefdirigent i perioden 2006 til 2013 og var allerede en velkjent figur for orkesteret med hyppige gjesteopptredener på 1980- og 2000-tallet. Han var bare 25 år da han debuterte med Filharmonien i 1983 på en Freiakonsert. Saraste som dirigent beskrives som grundig men innadvendt.<ref name=Kjemien>{{Kilde avis|url= |tittel=Anmeldelse : Kjemien mellom Klaus Mäkelä (23) og Oslo-Filharmonien er god. Det kan være det viktigste.|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Ørstavik, Maren |dato =2019-1-11  |side=10|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Han bemerket seg spesielt med sine fine Mahler-tolkninger. For framførelsen av Mahlers ''Symfoni nr. 2'' i 2013, som var Sarastes avskjedskonsert, ble han og orkesteret tildelt [[Musikkritikerprisen]] for 2012/13.<ref name = musikkritikerprisen>{{Kilde www|url= https://kritikerlaget.no/saker/musikkritikerprisen-2012-2013|tittel=Musikkritikerprisen 2012/2013|utgiver=kritikerlaget.no|besøksdato=2022-1-15|forfatter= |dato =2013-9-18  |side=|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Det vakte oppsikt da Saraste i en artikkel i den finske avisen ''Helsingin Sanomat'' i 2010 kalte daværende kulturminister [[Anniken Huitfeldt]] for ''vintiö'' (norsk: «slyngel»).<ref >{{Kilde avis|url= |tittel=Kaller ministeren «en slyngel» : Kritiserer turnébrems i Filharmonien|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Nipen, Kjersti |dato =2010-7-1  |side=8-9|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Bakgrunnen for utspillet var misnøye med tildelingene fra Kulturdepartementet. Etter at hovedsponseren, [[Hydro]], hadde redusert pengestøtten mente Saraste at det var Kulturdepartementets plikt å gå tyngre inn for å sikre framtidige utenlandsturnéer.
Av innspillinger etter Saraste finner vi blant annet to Sibelius-symfonier på DVD (nr. 1 og 5) og en CD-innspilling av Mahlers ''Symfoni nr. 6'' på Simax. Saraste ble etter sin periode utnevnt til æresdirigent på livstid.<ref >{{Kilde avis|url= |tittel=Blir æresdirigent|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Taksdal, Nora |dato =2013-5-26  |side=9|arkivurl= |arkivdato=}}</ref>
	
[[fil:Oslo-Filharmonien - Johan Svendsen Norsk kunstnerkarneval - Vasily Petrenko conducting- 20110219-1.jpg|thumb|Oslo-Filharmonien dirigert av Vasilij Petrenko på introduksjonskonserten etter at det ble kunngjort at han skulle ta over som sjefdirigent i 2013. De spiller Johan Svendsens stykke «Norsk kunstnerkarneval» for en fullsatt sal i Oslo konserthus 19. februar 2011.{{byline|Hans A. Rosbach}}]]
Det vakte stor begeistring da [[Vasilij Petrenko]] i februar 2011 ble utropt som ny sjefdirigent for Oslo-Filharmonien fra sesongen 2013&ndash;14. Spontant ble det arrangert en gratiskonsert der Petrenko dirigerte orkesteret i Tsjajkovskijs ''Symfoni nr. 5'' og Johan Svendsens «Norsk Kunstnerkarneval».<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Vasily Petrenko ny sjefdirigent|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Bjørnskau, Erik |dato =2011-2-17  |side=6-7|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Forventningene var store til hva 34-åringen kunne utrette, og mange håpet på en «Mariss-effekt», en ung dirigent som kunne «leve og utvikle seg sammen med Oslo-Filharmonien».<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Kommentar : At Petrenko slutter tidlig, er ingen katastrofe|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Ørstavik, Maren |dato =2018-6-19  |side=6|arkivurl= |arkivdato=}}</ref>  Petrenko var en stigende stjerne på dirigenthimmelen og hadde nærmest hatt samme betydning for ''Royal Liverpool Philharmonic Orchestra'' som Jansons hadde hatt for Oslo-Filharmonien. Som dirigenttype var Petrenko ganske annerledes enn sin forgjenger, han hadde en mer ekstrovert podiestil med stor entusiasme og formidlingsglede.<ref name=mellomstasjon>{{Kilde avis|url= |tittel=Kommentar : Norge er en kunstnerisk mellomstasjon|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Ørstavik, Maren |dato =2020-6-8  |side=30-31|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Petrenko skapte i 2013 furore, også utenfor Norge, da han i et intervju i ''Aftenposten'' uttalte om kvinnelige dirigenter at «orkestermusikere reagerer bedre på å ha en mann foran seg. De har ofte mindre seksuell energi og kan fokusere mer på musikken».<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Duell med taktstokk|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Ørstavik, Maren |dato =2013-8-29  |side=10-11|arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Petrenko beklaget senere uttalelsen. I 2018 ble det klart at kontrakten med Petrenko ikke ville fornyes utover sesongen 2019-20. Blant høydepunktene i Petrenkos periode hører en stor [[Asia]]-turné i 2014 og opptredenen under Proms i 2013.<ref name=mellomstasjon></ref> I motsetning til sine to forgjengere er Petrenkos periode grundig dokumentert med en rekke innspillinger på plateselskapet ''Lawo'', blant annet en [[Aleksandr Skrjabin|Skrjabin]] symfonisyklus, en [[Richard Strauss]]-serie og symfonier av [[Sergej Prokofjev|Prokofjev]] og [[Nikolaj Mjaskovskij|Mjaskovsky]]. I Petrenkos periode økte også publikumsbelegget, og i 2017 var belegget det nest beste siden 2001.<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Har økt publikumstallet|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Bjørhovde, Hilde |dato =2018-6-19  |side=6|arkivurl= |arkivdato=}}</ref>