Redigerer Oppmerksomhet (avsnitt)

==Delt oppmerksomhet==
Forskning på delt oppmerksomhet involverer ofte å studere prestasjon på to oppgaver når de utføres henholdsvis samtidig og hver for seg. Dersom oppgavene går like raskt sammen som hver for seg, slutter man at oppgavene ikke benytter seg av de samme oppmerksomhetsressursene. Hvis oppgavene går tregere når de gjøres samtidig har det vært vanlig å slutte at oppgavene deler visse informasjonsprosseseringsressurser. Noen problemer finnes imidlertid med en slik slutning: Det kan finnes andre faktorer som senker prestasjonen på to samtidige oppgaver. Koordinering av oppgaver introduseres som en ny oppgave når vi skal gjøre to ting samtidig. I tillegg kan det hende at en ikke har nok energi til å yte maksimalt på to samtidige prosesser, selv om disse bruker forskjellige informasjonsprosesseringsressurser<ref name="eysenck_keane_2010" />. For to oppgaver som forstyrrer hverandre mer enn to andre oppgaver som er relativt like i energikrav kan en med rimelighet slutte at de to oppgavene som forstyrrer hverandre mer i større grad benytter seg av de samme informasjonsprosesseringsressursene. 

Ved multitasking blir to eller flere oppgaver utføret samtidig. Vanligvis blir da utførelsen av den ene eller begge oppgavene dårligere enn dersom oppgavene utføres separat. Årsaken til dette er omdiskutert. Ett perspektiv, det såkalte ”simple approach”, hevder at oppmerksomhet er en sentral kapasitet med begrensede ressurser som kan brukes fleksibelt . Prestasjonen når to oppgaver utføres simultant, vil da være avhengig av hvor mye ressurser oppgavene krever samlet sett (”Central capacity theory”). En annen forklaring er at oppmerksomhet styres av flere, uavhengige prosesseringsmekanismer. Oppgaver som ligner hverandre vil konkurrere om de samme ressursene. Dermed vil oppgaver som ligner hverandre og som utføres samtidig føre til en dårligere prestasjon, enn dersom oppgavene som utføre samtidig er ulike<ref name="eysenck_keane_2010" />. For eksempel vil oppgaver som involverer å respondere på stimuli i samme sansemodalitet (feks. auditiv-auditiv eller visuell-visuell) forstyrre hverandre mer enn oppgaver der stimuli tilhører forskjellige modaliteter (feks. auditiv-visuell)<ref name="eysenck_keane_2010" />. Hvordan man skal respondere på deteksjon av stimuli på slike oppgaver er også viktig - hvis man i begge deteksjonsoppgavene krever responser i samme modalitet blir prestasjonene dårligere. Oppgaver som er kjent å bruke mye av den eksekutive kapasiteten til arbeidsminnet - for eksempel å lage tilfeldige tall har blitt vist å forstyrre prestasjonen mer på andre, samtidig utførte oppgaver.

”Oppmerksomhetsblindhet” (inattentional blindness) er fenomenet der en sensorisk stimulus ikke gir noen bevisst opplevelse. For eksempel ved at man tilsynelatende ser rett på et objekt, uten at man etterpå har noen opplevelse av å ha sett dette objektet. Dette demonstrerer en form for ”ufullstendig” prosessering<ref name="eysenck_keane_2010" />.