Redigerer Ole Paus (avsnitt)

== Kunstnerisk virke ==
=== Tidlige år ===
[[Fil:Ole Paus 1971.jpg|miniatyr|Ole Paus (1971).]]

I 1967 begynte Ole Paus å opptre med egne viser på arrangementer i Oslo. I den aller første omtalen av ham som visesanger, i ''Morgenbladet'' i 1967, het det:

{{Sitat|Ole Paus ser ikke ut som en visesanger. Vi kan selvsagt ikke påstå at visesangere har noe fellestrekk – men Ole Paus mangler i alle fall slike trekk dersom de eksisterer. Hans viser, og da som regel egne viser, mangler derimot sidestykke. Som regel tar visene for seg aktuelle problemer, eller situasjoner – hvor problemene snus på hodet – og hvor sluttpoenget blir helt anderledes enn det publikum hadde forventet. [...] Et annet særtrekk ved hans viser er det gjennomførte riksmål de lages på. Ole Paus er da også ivrig riksmålsmann, selv om han har blitt tatt i å synge på tilstelninger både i Telemarkslaget og andre bondeungdomslag. [...] Ellers er Paus en av de få visesangerne i Oslo som ikke har gitar. [...] Uansett hvor han opptrer [...] får man alltid høre den samme 'visa': – Er det noen som har en gitar å låne meg?|Morgenbladet<ref name="Morgenbladet1967">{{Kilde bok|dato=1967-09-19|kapittel=Visesanger med 'tverrkast'|tittel=Morgenbladet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19670919_149_217_1?page=5|side=6}}</ref>}}

Paus har fortalt at familien ikke ønsket at han skulle drive med musikk. En rekke mentorer som [[Alf Cranner]], [[Alf Prøysen]], [[Henny Moan]], [[André Bjerke]] og [[Jens Bjørneboe]] skulle etterhvert bli viktige for ham: «Frem til da var skam den mest fremtredende følelsen knyttet til det jeg holdt på med. Min borgerlige familie ville noe annet med meg».<ref name="tankevekkeren"/> Han sa: «Visesangere eksisterte ikke på den tiden. Jeg studerte og lot som jeg gjorde alt annet, men Alf (Cranner) sa at visene hadde verdi i seg selv. Det hadde ikke jeg tenkt på.»<ref>«Vil runde av med stil», ''Telemarksavisa'', 05.03.2013 s. 50</ref>

=== Gjennombruddet – oppdaget av Alf Cranner og Alf Prøysen ===
{{Sitat|Kajsas sang er om taushet<br/>Ingen ord får bo i Kajsas munn<br/>Hun har sett. Hun har lyttet<br/>Hun har skreket nok. Nå tier hun.|Ole Paus, «[[Kajsas sang]]»,<br/>''[[Zarepta (album)|Zarepta]]'' (1974)|right}}

I slutten av 1960-årene var Ole Paus dypt forelsket i en ung fransk kvinne som het Chantal, og han dro til [[Strasbourg]] for å være med henne en periode. Under oppholdet skrev han de første sangene som han senere ga ut, om Chantal, sin store kjærlighet på den tiden. Forholdet deres tok slutt, men senere skulle han komme til å synge visene om Chantal for [[Alf Cranner]], et møte som fikk avgjørende betydning.<ref>[https://radio.nrk.no/serie/tro-haap-og-lillesaeter Tro, håp og Lillesæter]</ref><ref>«[https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/alf-cranner-er-dod-en-av-visenes-beste-venner-1.1675143 Alf Cranner er død: En av visenes beste venner]»</ref> Ole Paus bodde da i sin mormor Monnas hus i Niels Henrik Abels vei 29 rett ved siden av universitetet på Blindern, og inviterte Cranner hjem på nachspiel etter en konsert på Blindern. Paus fortalte selv om møtet:

{{Sitat|Jeg var en mislykket student så det suste, og jeg bodde i et hus i utkanten av Blindern studentområde. Så kom Alf Cranner for å holde konsert på Blindern. Jeg dro ned til konserten med en flaske whiskey for å bestikke ham til å høre på visene mine. Deretter ble Alf og jeg sittende i tre døgn og spille og prate. Så tok han meg med til plateselskapet Nordic, som senere ble til Universal, og ba dem spille inn en plate med meg. Og det gjorde de. [...] [Produsenten] hadde aldri sett noe så sært og uhippt som meg.|Ole Paus<ref name="nrk2002">[https://www.nrk.no/kultur/et-onske-om-a-formidle-1.856227 Et ønske om å formidle], NRK</ref>}}

23 år gammel debuterte han i 1970 med platen ''[[Der ute – der inne]]'', som bestod av 18 viser om bymiljøet. Det har blitt sagt at ''Der ute – der inne'' satte standarden for norsk visekunst i 1970-årene. Alf Cranner skrev en artikkel der han ikke la skjul på sin store begeistring for den unge visesangeren: «I disse visene blir små og store bagateller gjort om til vesentligheter».<ref name="rockipedia">{{Kilde www|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/ole_paus/|tittel=Artikkel om Ole Paus i Rockipedia|besøksdato=2018-11-11|arkiv-dato=2018-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181111182103/http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/ole_paus/|url-status=død}}</ref> Paus sa at visene «handlet om alle oss som ikke klarte å hamle opp med tilværelsen».<ref name="nrk2002"/>

Gjennom Cranner ble Paus god venn med [[Alf Prøysen]], som også ble en viktig mentor; de møttes første gang i leiligheten til Cranners mor i Oslo. Prøysen rådet Paus til å gi ut en diktsamling, og noe av det siste han gjorde var å introdusere Paus for forlaget [[Tiden Norsk Forlag|Tiden]]. I 1971, året etter Prøysens død, utkom Paus' første bok, diktsamlingen ''Tekster fra en trapp''.

Albumet ''[[Garman (album)|Garman]]'' (1972), som han spilte inn sammen med flere musikere fra [[Pussycats]], står som et tidlig høydepunkt i Paus' produksjon. Han viser her en tydelig inspirasjon fra [[Bob Dylan]]. Blant sangene på albumet er «Nå kommer jeg og tar deg», «Leieboer» og «Ingenting å være redd for». Paus viste tidlig en interesse for utstøtte og marginaliserte i samfunnet, som uttrykt i visene «[[Jacobs vise]]» (1972), «[[Merkelige Mira]]» (1973) og «[[Kajsas sang]]» (1974), en «stille hyllest til ei jente på asyl, kanskje med psykisk utviklingshemning».<ref>{{Kilde bok|dato=1998-04-02|tittel=Klassekampen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19980402_30_78_1|side=18}}</ref>

=== Samboerskap med Henny Moan, vennskap med André Bjerke og Jens Bjørneboe, Veierland og ''Våpenløs'' ===
[[Fil:Henny Moan, 1958, pose 2 (cropped).jpg|miniatyr|Paus' samboer fra 1973, skuespilleren [[Henny Moan]], introduserte ham for [[André Bjerke]], [[Jens Bjørneboe]] og et etablert kunstnermiljø som ble viktig for hans senere virke.]]

Nyttårsaften 1971 møtte Ole Paus skuespilleren [[Henny Moan]], [[André Bjerke]]s daværende ektefelle.<ref name="Rem">{{Kilde bok|forfatter=[[Tore Rem]]|utgivelsesår=2010|tittel=Født til frihet|isbn=9788252576009|isbn=9788202310059|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen Damm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072505046}}</ref> Etter at hun ble skilt fra Bjerke ble Paus og Moan kjærester og samboere på Jar i Bærum, i huset hun tidligere delte med Bjerke i Bjerkelundsveien 45, og de fikk sønnen Sole i 1973. Paus var da i midten av 20-årene mens Henny Moan var elleve år eldre og en av landets mest kjente film- og teaterskuespillere. Paus har uttalt at «jeg var jo på rømmen fra et bedrestilt borgerlig hjem, mens Henny åpnet en verden som jeg overhodet ikke hadde vært i nærheten av. Hun tok meg inn i teaterverdenen, inn i litteraturverdenen, inn i musikkverdenen, og alle hennes venner ble mine venner. En vanvittig generøsitet. Hvis det er noen jeg kan takke for at livet ble som det ble, er det Henny Moan».<ref name="dagensperspektiv">[https://www.dagensperspektiv.no/2016/jeg-tror-var-herre-synes-jeg-har-vaert-en-slitsom-fyr-a-ha-gaende – Jeg tror vår Herre synes jeg har vært en slitsom fyr å ha gående]</ref> Paus ble også en farsfigur for Moans og André Bjerkes datter [[Vilde Bjerke]]; han skrev sangen «Og en for Vilde» til henne og hun debuterte som tekstforfatter som 13-åring på hans klassiske plate ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]'' i 1973.

Gjennom Moan ble Paus både kjent med hennes eksmann André Bjerke og introdusert til Bjerkes fetter [[Jens Bjørneboe]], som han fikk et nært vennskap med og som han har sagt han står i «bunnløs» gjeld til som kunstner.<ref name="Bjørneboeforedraget"/> Paus, den tidligere ungkonservative riksmålsungdommen og allerede kjente visesangeren, fant tonen med Bjørneboe; de delte en borgerlig bakgrunn, sitt språkpolitiske engasjement, et konservativt utgangspunkt som de gradvis fjernet seg fra, en opprørsk og anarkistisk tendens, og en sterk interesse og sympati for utstøtte og marginaliserte i samfunnet. Bjørneboe flyttet i perioder inn hos Paus og Moan; «Bjørneboe er begeistret over den unge vennens talent. Han er sjenerøs og stolt. Det er et forhold tilsynelatende uten ambivalens», skriver [[Tore Rem]].<ref name="Rem"/> Om Bjerke og Bjørneboe har Paus sagt at «de bar meg rundt og sa at jeg var fremtiden».<ref name="dagensperspektiv"/>

{{Sitat|Jeg husker en fest der Jens Bjørneboe holdt tale om den eneste som kan bringe stafetten videre. Og så ble jeg båret på gullstol rundt i stuen av Jens og André Bjerke. Jeg var knapt 20 år, det var helt sprøtt. Det er jo litt storslagent også; de var jo noen av de mest kloke og begavede som har levd her siden krigen.|Ole Paus<ref name="Kjølberg"/>}}

I 1972 kjøpte Ole Paus den gule sveitservillaen [[Eikvold]] på øya [[Veierland]] fra forfatterekteparet [[Aasmund Brynildsen]] og [[Karin Bang]], som selv flyttet inn i et av nabohusene. Paus' skrev sangen «[[Veierland (sang)|Veierland]]» fra sitt opphold på øya. Etter at Paus og Moan ble samboere og fikk barn passet det ikke lenger å ha et hus så langt fra Oslo, og etter forslag fra Moan solgte Paus huset til Bjørneboe i 1974.<ref name="Rem"/> Bjørneboe hadde ønsket å komme seg bort fra «Byen Python» (Oslo) og honoraret han fikk for ''Haiene'' gjorde det mulig for ham å kjøpe Eikvold; en av Paus' viser var en av inspirasjonene for denne boken.<ref name="Bjørneboeforedraget">{{Kilde www|url=https://podcastaddict.com/episode/59999596|tittel=Ole Paus: Bjørneboeforedraget 2017|besøksdato=2020-08-17|arkiv-dato=2020-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021191909/https://podcastaddict.com/episode/59999596|url-status=yes}}</ref> Bjørneboe bodde på Eikvold det siste året han levde og tok sitt eget liv der 9. mai 1976. Paus fikk Bjørneboe til å lese inn egne dikt få dager før han døde og utgav dem på platen ''[[Våpenløs – Jens Bjørneboe leser egne dikt|Våpenløs]]'' på sitt eget plateselskap Zarepta, tonelagt med det Bjørneboe selv «ville kalt 'mjau-mjau-musikk'» [jazzmusikk].<ref name="retro"/><ref name="Rem"/>

=== Samarbeid med Ketil Bjørnstad, ''Blues for Pyttsan Jespersens pårørende'', ''Leve Patagonia'' og andre prosjekter ===
{{Sitat|Hvem kan skille dråpen fra dråpen i en strøm.<br/>Våre liv på jorden er fragmenter av en drøm.<br/>Hun ble hos ham, han ble hos henne. Natt og dag er like, men.<br/>Og hvert sekund i døgnet skjer det samme om igjen.|Ole Paus, «[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (sang)|Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]»|right}}

Paus ble i 1971 kjent med [[Ketil Bjørnstad]]. Nittenåringen Bjørnstad, kjent som vidunderbarn siden 1960-årene, banket da på hos 24-åringen Ole Paus og erklærte at «du er et geni».<ref>«[https://www.nettavisen.no/kultur/--folk-som-bor-ved-havet-blir-sa-inderlig-betatt-av-seg-selv/3422783378.html – Folk som bor ved havet blir så inderlig betatt av seg selv]»</ref> Bjørnstad skulle intervjue ham for ''[[Morgenposten]]'', og møtet ble starten på et livslangt vennskap og samarbeid som har resultert i en rekke plateutgivelser. Paus bidro til at Bjørnstad gikk «bort fra sin klassiske pianistskolering og [ble] en kreativ komponist og musiker med sterk inspirasjon fra både [[jazz]] og [[rock]]».<ref>Ketil Bjørnstad, ''Verden som var min: Syttitallet'', 2016</ref> Paus bodde tidlig i 1970-årene på en hybel i [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] bare hundre meter fra Bjørnstad, og de to vennene så hverandre nesten daglig.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/hvorfor-er-et-44-ar-gammelt-opptak-med-ole-paus-interessant/60849738</ref>

Paus' og Bjørnstads første plate, ''[[Sanger fra gutterommet]]'', ble spilt inn i 1972 på gutterommet til Ketil Bjørnstad på Frogner, men først utgitt i 2016.<ref>[https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/ole-paus-pa-gutterommet-1.767474 Ole Paus på gutterommet]</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/zVak1/Ole-Paus-viser-med-all-tydelighet-at-han-helt-fra-starten-av-var-pa-vei-mot-noe-stort-Sanger-fra-gutterommet-er-et-fullblodsalbum Ole Paus viser med all tydelighet at han helt fra starten av var på vei mot noe stort. «Sanger fra gutterommet» er et fullblodsalbum]</ref> I 1973 kom samarbeidsprosjektet ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]'', et album med en skarp sosial brodd som har fått klassikerstatus og som beskrives som en vellykket blanding av visesang, rock og jazz. I 1975 kom ''[[Lise Madsen, Moses og de andre]]''.

Paus introduserte Bjørnstad til [[Kristiania-bohemen]] og bad ham lese [[Hans Jæger]], og gav ham ideen til platen ''[[Leve Patagonia]]'' der Paus bidro i rollen som Jæger.<ref>«[https://www.nettavisen.no/kultur/--folk-som-bor-ved-havet-blir-sa-inderlig-betatt-av-seg-selv/3422783378.html – Folk som bor ved havet blir så inderlig betatt av seg selv]»</ref> På platen bidro også [[Cornelis Vreeswijk]] og [[Lill Lindfors]]. I albumet ''[[Bjørnstad/Paus/Hamsun]]'' (1982) sang Paus tekster fra Hamsuns diktsamling ''[[Det vilde kor]]'', tonesatt av Bjørnstad. I 2015 kom Paus' og Bjørnstads album ''[[Frolandia]]''.

=== ''Paus-posten'' og ''Dagbladets sommerkassett'' ===
[[Fil:Ole Paus 1982.jpg|miniatyr|Ole Paus (1982).]]

{{Sitat|Vibeke Løkkebergs verden den er som en sky av vakre drømmer<br/>der småbarn blir plaget og hushjelper dør<br/>og ektemenn gjør sånn som ektemenn gjør<br/>helt til hustruen rømmer|Ole Paus, «[[Vibeke Løkkeberg (sang)|Vibeke Løkkeberg]]»,<br/>''[[Siste Paus-posten]]'' (1978)|right}}

I en serie plater i form av en «musikalsk avis» med tittelen ''[[Paus-posten]]'', opprinnelig utgitt i 1977 og 1978, brukte Ole Paus [[skillingsvise]]n til å kommentere samfunnsaktuelle saker på ironiske og ofte injurierende måter. Platene nådde ut til et stort publikum og ble i samtiden oppfattet som svært originale.<ref name="rockipedia"/> De viktigste bidragsyterne til de opprinnelige ''Paus-posten''-platene var i tillegg til Ole Paus selv [[George Keller]], [[Anne-Karine Strøm]] og [[Anita Skorgan]].<ref name="rockipedia"/> Paus ble senere gift med Anne-Karine Strøm, og han delte også leilighet med Anita Skorgan og George Keller i 1970-årene.<ref name="vg-priv">«[https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/p3JkG/paus-private-drama-mistet-moren-som-fireaaring Paus' private drama: Mistet moren som fireåring]», VG</ref> Blant ''Paus-posten''-sangene er «[[Satan lever]]», som vakte kraftige reaksjoner.<ref name="dagbladet-int2">https://www.dagbladet.no/kultur/ole-paus/65529040</ref> Paus uttalte senere at «jeg skrev sangen fordi jeg ble så utrolig provosert da en prest skulle drive djevelutryddelse på en ung jente med nerveproblemer. I andres ører fikk jo sangen en helt annen betydning».<ref name="vg-priv"/> Andre sanger var blant annet «[[Vibeke Løkkeberg (sang)|Vibeke Løkkeberg]]», «Et stev om herr [[Lars Gule]], Larvik», «[[Berge Furre]] Boogie Woogie» og «Folk og røvere i Tromsø by».

I samme periode samarbeidet Paus med avisen ''[[Dagbladet]]'' om utgivelsen av ''Dagbladets sommerkassett'' (1979–1983), der også bl.a. [[Elsa Lystad]], [[Anne-Karine Strøm]], [[Rolv Wesenlund]], [[Harald Heide-Steen jr.]] og [[Tramteatret]] medvirket. Blant sangene utgitt på ''Dagbladets sommerkassett'' i 1979 var den [[tabu]]overskridende «[[I en sofa fra IKEA|I en sofa fra IKEA (nytt fra norsk film)]]», som kommenterer det Paus oppfatter som tilstanden i norsk film på det tidspunktet og som har blitt en kultsang.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/naken-greve-jager-neger-med-oks/70514373 Dagbladet 150 år]</ref> Sangen er tematisk beslektet med «[[Vibeke Løkkeberg (sang)|Vibeke Løkkeberg]]» fra året før.

I tillegg til et samlealbum fra 1995 utga Paus en ny utgave av ''Paus-posten'' i 1996.

=== Zarepta ===
Paus drev i flere år sitt eget plateselskap, [[Zarepta]], som de første årene ble distribuert av [[Arne Bendiksen]] på etiketten Sonet. Zarepta utgav en rekke av hans egne plater, herunder ''[[I anstendighetens navn]]'' (1976) som han fikk [[Spellemannprisen]] for. I tillegg utgav Zarepta album av noen norske andre sangere, herunder de to første albumene til [[Radka Toneff]]: ''[[Winter Poem]]'' (1977) og ''[[It Don't Come Easy (Radka Toneff-album)|It Don't Come Easy]]'' (1979).

=== Samarbeid med Jonas Fjeld ===
Ole Paus ble kjent med [[Jonas Fjeld]] i 1974, men de innledet først et samarbeid i 1980-årene da Paus skrev tekst til flere av Fjelds mest kjente sanger, blant annet «[[Engler i sneen (Fjeld/Paus)|Engler i sneen]]» og «[[Tordensky]]». Fra 1990-årene har Paus og Fjeld samarbeidet i duoen [[To Rustne Herrer]].

Fjeld har fortalt om møtet med Ole Paus:

{{Sitat|Vi spilte til dans på Finnskogen. Bandet mitt spilte til dans, og Ole kom opp og skulle være sånn kunstnerisk innslag mellom danseøktene våre. Som han sier selv: Han sang to sanger om homofili og en sang om alkoholisme. På Finnskogen.|Jonas Fjeld<ref name="side2"/>}}

=== Paus som revyartist ===
Paus' arbeid med politisk satire førte ham på slutten av 1980-årene til revysjangeren, og han laget over en femårsperiode en rekke revyer i Oslo og Bergen. Særlig populær var ''The Sound Of Newsweek'' (Bergen, 1989).<ref name="rockipedia"/>

=== Paus som salmetolker ===
Fra 1990-årene har Ole Paus hatt et produktivt samarbeid med [[Erik Hillestad]] og [[Kirkelig Kulturverksted]], noe som har resultert i flere plater hvor Paus tolker salmer. Platen ''[[Salmer på veien hjem]]'' (1991) er et samarbeid mellom Paus, [[Mari Boine Persen]] og [[Kari Bremnes]]. Særlig Paus' tolkning av «[[Nærmere deg, min Gud]]» og «[[O, bli hos meg]]» har fått mye oppmerksomhet.

I ''[[Det begynner å bli et liv]]'' (1998) synger Paus seks egne sanger krysset med salmer av [[Hans Adolph Brorson]].

Samarbeidet med Kirkelig Kulturverksted ble starten på en periode der Paus har fremstått som mykere og mer poetisk enn han gjorde i 1970- og 1980-årene.

=== Mitt lille land ===
Paus' sang «[[Mitt lille land]]» har siden begynnelsen av 1990-årene vært brukt som profilsang for [[TV 2]] med coverversjoner av en rekke norske musikere, bl.a. [[Christine Guldbrandsen]], [[Maria Solheim]] og [[Thomas Dybdahl]]. Fra 2008 er sangen tatt i bruk av kanalen igjen med nye coverversjoner av blant andre [[Mari Boine]], [[Anne Grete Preus]], [[Haddy Njie]], [[Kurt Nilsen]], [[DDE]], [[Sølvguttene]] og [[Tone Damli Aaberge]]. Sangen oppnådde ny popularitet etter [[terrorangrepene i Norge]] i 2011.

=== ''Avslutningen'' ===
[[Fil:Ole Paus 2.jpg|miniatyr|Ole Paus (2011).]]

I 2013 utgav han trippelalbumet ''[[Avslutningen]]''. Den første delen ''Oppgjøret'' er en videreføring av ''[[Paus-posten]]'' fra 1970-årene, med ironiske [[skillingsvise]]r om samfunnsliv og politikk. Den første sangen på albumet, «Festsang ved feiringen av 7-årsjubileet for [[Oslosenteret for fred og menneskerettigheter]]», harselerte over [[Kjell Magne Bondevik]] og norske «fredsfolk» mer allment.

I ''Omfavnelsen'' medvirker andre artister på hvert sitt nummer skrevet av Paus: [[Bjørn Tomren|Polkabjørn]], [[Kari Iveland]], [[Reidar Larsen]], [[Anne Grete Preus]], [[Anita Skorgan]], [[Bjøro Håland]], [[Benedikte Narum]], [[Jonas Fjeld]], [[Lene Marlin]] og [[Ketil Bjørnstad]].

Det siste albumet, ''Avslutningen'', består bare av nye Paus-sanger av den poetiske og ettertenksomme sorten. Ole Paus fikk samme år prisen [[Årets spellemann]] for albumet.<ref>Svein Andersen: [http://www.aftenposten.no/musikk/Ole-Paus-takker-for-seg_-og-savnet-er-allerede-merkbart-7215556.html#.UajMQbtvt2Y «Ole Paus takker for seg, og savnet er allerede merkbart»], Aftenposten, 30. mai. 2013</ref><ref>Lars Keilhau: [http://www.aftenposten.no/kultur/Ole-Paus-avslutter-med-stil-7215703.html#.UajNR7tvt2Y Ole Paus avslutter med stil], Aftenposten, 30. mai 2013</ref><ref>Øyvind Rønning: [http://www.dagbladet.no/2013/05/30/kultur/musikkanmeldelser/musikk/anmeldelser/ole_paus/27414811/ Går ut av den musikalske tida med et lite brak], Dagbladet, 30. mai 2013</ref><ref>Arild Rønsen: [http://www.arildronsen.no/10283.html Nesten ikke til å tro, så bra er det!], www.arildronsen.no, 30. mai. 2013</ref>

Selv om Ole Paus hadde kunngjort at han ikke ville utgi flere egne album har han senere samarbeidet med Ketil Bjørnstad om ''Frolandia'' og ''Sanger fra gutterommet,'' og i 2020 kom ''Så nær, så nær'', som er et samarbeid med [[Motorpsycho]]''.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/0nlx7J|tittel=Albumanmeldelse Ole Paus «Så nær, så nær»: Progposten|besøksdato=2020-02-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

I 2020 gav han også ut «Sangen om de glemte» sammen med artisten Vegar Dahl.

=== Samarbeid med Marcus Paus ===
Fra 2000-årene samarbeidet Ole Paus stadig oftere med sin sønn, den klassisk orienterte samtidskomponisten [[Marcus Paus]]. Han har skrevet tekst til en rekke av Marcus Paus' musikkverk, blant annet korverket ''Sakte elsker tiden våre liv'' (2006) og barneoperaene ''[[Heksene (opera)|Heksene]]'' (2007) basert på [[Roald Dahl]]s bok og ''Askeladden – Påls versjon'' (2011), sistnevnte på oppdrag fra Den norske opera og ballett. De to har også samarbeidet om en rekke konserter under tittelen ''Paus & Paus''.<ref>http://operatilfolket.no/konserter/paus-paus/</ref> I 2014 hadde [[kirkemusikk]]verket ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]'' premiere, med musikk av Marcus Paus og tekst av Ole Paus.<ref>[https://www.vl.no/old-kultur/sa-ner-gud-rader-alvoret-1.276609 – Så nær Gud råder alvoret]</ref> ''Requiem'' ble utgitt på platen ''Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble'' sammen med operamonologoen ''Læreren som ikke ble'' av Marcus Paus og [[Olav Anton Thommessen]]. I 2019 hadde konserten «Paus møter Cohen» premiere, med nyskrevne sanger av Marcus og Ole Paus, fremført av [[Tora Augestad]] og [[NyNorsk Messingkvintett]].<ref>{{cite journal|date=2019-11-07|title=Paus møter Cohen|url=https://www.ballade.no/viser/paus-moter-cohen/|journal=[[Ballade (publikasjon)|Ballade]]|access-date=}}</ref> I 2020 ble Marcus og Ole Paus' verk ''Ingenting forsvinner'' urfremført av [[NyNorsk Messingkvintett]] og solist [[Tora Augestad]]; Marcus Paus beskrev verket som «like deler gravskrift, bekjennelse, bønn og trussel.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/paus-med-paus-apner-ny-musikkserie-pa-gjovik/s/5-35-1053926|tittel=Paus med Paus åpner ny musikkserie på Gjøvik|dato=2020}}</ref>

=== Paus og Motorpsycho ===
I 2019 innledet Paus et samarbeid med [[Motorpsycho]], som resulterte i en rekke konserter og platen ''[[Så nær, så nær]]'' (2020).<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/genialt-paus/72079908 Genialt, Paus!]</ref>