Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

== Skrifter ==
Mens egypterne ikke hadde noen samlende og enhetlig religiøs hellig skrift, framstilte de samtidig mange ulike religiøse skrifter. Til sammen gir de uensartede tekstene en meget omfattende, men fortsatt ufullstendig forståelse av den egyptiske religiøse praksiser og trosforestillinger.<ref name="Traunecker">Traunecker (2001), s. 1–5.</ref>

=== Egyptisk mytologi ===
{{utdypende artikkel|Egyptisk mytologi}}

[[Fil:Book of Gates Barque of Ra cropped.jpg|thumb|350px|right|Ra i midten reiser gjennom underverden i sin pram, fulgt av andre guder.]]
Egyptiske myter var metaforiske fortellinger som hadde til hensikt å illustrere og forklare gudenes handlinger og deres roller i naturen. Detaljene som ble fortalt, kunne endre seg til å inneholde helt forskjellige symbolske perspektiver om de mystiske og guddommelige hendelsene de beskrev. Av den grunn eksisterte mange myter i ulike og selvmotsigende versjoner.<ref>Tobin (2001), s. 464–468.</ref> Mytiske fortellinger ble sjelden skrevet ned i sin helhet, og svært ofte inneholdt tekstene kun episoder fra eller allusjoner til større og mer omfattende myter.<ref>Pinch (1994), s. 18.</ref> Kunnskap om egyptisk mytologi er derfor avledet hovedsakelig fra hymner som gir detaljer om rollene til særskilte guddommer, fra rituelle og magiske tekster som beskriver handlinger relatert til mytiske hendelser, og fra gravtekster som nevner rollene til mange guder i etterlivet. En del informasjon er også gitt ved allusjoner i sekulære tekster.<ref name="Traunecker"/> Til sist har grekere og romere, som Plutark, nedtegnet en del av de bevarte mytene i senere egyptisk historie.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 26.</ref>

Blant de mest betydningsfulle mytene er [[skapelsesmyte]]r. I henhold til disse fortellingene oppsto verden fra et tørt rom i et opprinnelig hav av kaos. Ettersom solen er vesentlig for livet på jorden, markerte Ras første oppstigning denne skapelsen. Ulike utgaver av myten beskriver skapelsesprosessen på ulikt vis: som den opphavlige guden Amons omforming til elementene som dannet verden, som den kreative talen til den intellektuelle guden [[Ptah]], og som en handling utført av Amons skjulte makt.<ref>Allen (2000), s. 143–145, 171–173, 182.</ref> Til tross for disse variasjonene, representerte skapelseshandlingen den opprinnelige etableringen av [[Ma'at]] og mønsteret for de påfølgende tidssyklusene.<ref name="Shafer 2"/>

Den viktigste av alle de egyptiske mytene var [[myten om Osiris og Isis]].<ref>Assmann (2001), s. 124.</ref> Den forteller om den guddommelige herskeren [[Osiris]] som ble myrdet av sin sjalu bror [[Set]], en gud som ofte ble forbundet med kaos.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 76, 78.</ref> Osiris' søster og hustru [[Isis]] gjenoppvekket ham slik at han kunne avle en arving, [[Horus]]. Osiris dro deretter til underverdenen, hvor han ble hersker av de døde. Etter at Horus var blitt voksen, kjempet han mot og beseiret Set for selv å bli konge.<ref>Quirke & Spencer (1992), s. 67.</ref> Sets tilknytning til kaos, samt identifiseringen av Osiris og Horus som rettmessige herskere, ga den logiske forklaringen for faraoenes etterfølgelse og framstilte faraoene som opprettholdt orden mot kaoset. Ved samme tid ble Osiris' død og gjenfødelse relatert til den egyptiske landbrukssyklusen hvor avlingen vokste i kjølvannet av Nilens oversvømmelser, og utgjorde en mal for menneskelige sjelers oppstandelse etter døden.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 84, 107–108.</ref>

Et annet betydningsfullt mytisk motiv var reisen til Ra gjennom Duat hver natt. I løpet av denne reisen møtte Ra Osiris, som igjen fungerte som en representant for gjenfødelse slik at også Ras liv ble fornyet. Han kjempet også hver natt med [[Apep]], en slangegud som representerte kaos. Nederlaget til Apep og møtet med Osiris sikret at solen steg opp den neste morgenen, en hendelse som sto for gjenfødelse og seieren til orden og harmoni over kaos.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 33, 38–39.</ref>

=== Rituelle og magiske tekster ===
[[Fil:Flickr - Gaspa - Dendara, tempio di Hator (56).jpg|thumb|right|Tempeldekorasjon ved [[Dendera tempelkompleks|Dendera]] som viser gudinnen Isis og [[Nefthys]] som overvåker liket til deres bror over [[Osiris]].]]
Framgangsmåtene og prosedyrene for religiøse ritualer ble jevnlig skrevet ned på papyrus og ble benyttet som instruksjoner for å utføre ritualene. Disse rituelle tekstene ble oppbevart hovedsakelig i tempelets bibliotek. Templene i seg selv er også innskrevet med slike tekster, ofte med illustrasjoner. I motsetning til rituelle papyrus hadde disse tekstene ikke til hensikt å være instruksjoner, men var ment som en symbolsk forevigelse av ritualene, selv om de i virkeligheten ikke lenger ble utført.<ref>Dunand & Zivie-Coche (2005), s. 93–99.</ref> Magiske tekster beskrev likeledes ritualer, skjønt disse var en del av trolldommen som ble benyttet til ulike formål i dagliglivet. Til tross for deres verdslige hensikt hadde mange av disse tekstene også sin opprinnelse i tempelbibliotekene, ble og senere utbredte blant den generelle befolkningen.<ref>Pinch (1995), s. 63.</ref>

=== Hymner og bønner ===
Egypterne skapte tallrike [[bønn]]er og [[hymne]]r, skrevet i [[Poesi|poetisk form]]. Hymnene og bønnene fulgte en lignende struktur og utmerker seg særlig ved den hensikt de tjente. Hymnene ble skrevet for å lovprise særskilte guddommer.<ref name="Foster">Foster, John L.: «Lyric» i: Redford (2001), bind II, s. 312–317.</ref> Som rituelle tekster ble de skrevet på papyrus og på tempelvegger, og de ble antagelig sitert som en de av de ritualer de fulgte i tempelinskripsjonene.<ref>Dunand & Zivie-Coche (2005), s. 94.</ref> De fleste er strukturert i henhold til et sett av litterære formler, formet for å forklare naturen, egenskapene, aspektene og de mytologiske funksjonene til en gitt guddom.<ref name="Foster"/> De tenderte til å snakke mer uttrykkelig om grunnleggene teologi enn andre egyptiske religiøse skrifter, og ble særlig viktige i det nye kongerike, en periode som var særlig aktiv i teologisk diskusjon.<ref>Assmann (2001), s. 166.</ref> Bønner fulgte det samme generelle mønsteret som hymner, men henvendte seg til den relevante gudene på et mer personlig vis, ba om velsignelser, hjelp, og tilgivelse for urett. Slike bønner er sjeldne før det nye rike, noe som indikerer at i tidligere tider var slik direkte henvendelser til guddommen ikke tenkt som mulig, eller i det minste mindre sannsynlig uttrykt i skriftlig form. De er kjent hovedsakelig fra inskripsjoner på statuer og steler etterlatt på hellige steder som [[Votivgave|votivofringer]].<ref name="Ockinga">Ockinga, Boyo: «Piety» i: Redford (2001), bind III, s. 44–46.</ref>

=== Gravtekster ===
[[Fil:BD Hunefer cropped 1.jpg|thumb|right|Seksjon av ''Dødeboken'' for skriveren [[Hunefer]] som viser hjerter bli veid på en vekt.]]
Blant de mest betydningsfulle og omfattende bevarte egyptiske skriftene er gravtekster formet for å sikre at de avdødes sjeler nådde et behagelig etterliv.<ref>Allen (2000), s. 315.</ref> De tidligste av disse er [[Pyramidetekstene|pyramidetekster]]. De er løse samlinger av hundrevis av [[trolldom]]stekster, [[magi]]ske fortryllelser, skrevet inn på veggene av kongelige pyramider i løpet av det gamle rike. Hensikten var på magisk vis å sørge for at kongen fikk de midler han trengte for å komme seg til gudene i etterlivet.<ref>Hornung (1999), s. 1–5.</ref> Trolldommen er satt opp i ulike arrangementer og kombinasjoner, og noen få av dem opptrer på alle pyramider.<ref>David (2002), s. 93.</ref>

Mot slutten av det gamle rike dukket det opp en ny gruppe eller sjangre av gravtrolldom som også inkluderte tekster fra pyramidetekstene. De dukket opp på gravene, skrevet inn hovedsakelig på kistene. Denne samlingen av skrifter er kjent som [[Sarkofagtekstene|sarkofagtekster]], og var ikke utelukkende forbeholdt de kongelige, men ble også benyttet på myndighetspersoner.<ref>Taylor (2001), s. 194–195.</ref> I det nye rike ble det skapt mange nye gravtekster, hvorav de mest kjente finnes i [[Den egyptiske dødeboken|''Dødeboken'']]. I motsetningen til tidligere bøker eller samlinger, inneholdt disse omfattende illustrasjoner eller vignetter.<ref>Hornung (1999), s. xvii, 14.</ref> Boken ble kopiert på [[papyrus]] og solgt til folk flest slik at de kunne legge dem i sine graver.<ref>Quirke & Spencer (1992), s. 98.</ref>

Sarkofagtekster inkluderte seksjoner med detaljerte beskrivelser av underverden og instruksjoner om hvordan man skulle overkomme farene. I det nye rike ga dette materialet opphavet til flere «bøker om underverden», inkludert ''Boken om portene'', ''Boken om kaverne'', og ''Amduat''.<ref>Allen (2000), s. 316–317.</ref> I motsetning til de løse samlingene med trolldomstekster, er disse bøkene om underverden strukturerte beskrivelser av Ras passasje gjennom Duat, og ved analogi, reisen til de dødes sjeler gjennom de dødes rike. De ble opprinnelig begrenset til faraoenes graver, men i [[Tredje mellomepoke i Egypt|tredje mellomepoke]] ble de brukt mer omfattende.<ref>Hornung (1999), s. 26–27, 30.</ref>