Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Tredje mellomepoke ===
* ''Utdypende artikkel: [[Tredje mellomepoke i Egypt]]''

[[Fil:NubianPharoahs.jpg|thumb|left|upright|Nubiske faraoer fra 25. dynasti]]
Etter farao [[Ramses XI]]s død i 1079 f.Kr. tok [[Smendes]] kontrollen over den nordlige delen av Egypt med Tanis som sentrum. Sørlige Egypt var kontrollert av Amonpresteskapet i Teben og som anerkjente Smendes kun i navnet.<ref>Cerny, J. (1975), s. 645</ref> I løpet av denne tiden hadde berbiske stammer fra hva som senere ble kalt for Libya begynt å bosette seg i den vestlige delen av Nildeltaet. Høvdingene til disse stammene begynte i økende grad å hevde sin uavhengighet. Libyerne tok kontroll over Deltaet under ledelse av [[Sjesjonk I]] i 945 f.Kr. og grunnla det såkalte [[22. egyptiske dynasti|libyske eller bubastiske dynasti]], navngitt etter byen [[Bubastis]]. De beholdt makten i nær 200 år. Sjesjonk I fikk også kontroll over sørlige Egypt ved å plassere familiemedlemmer i viktige presteposisjoner.

[[Fil:SphinxOfTaharqa.jpg |thumb|Taharqa som sfinks.]]
På midten av 800-tallet f.Kr. klarte Egypt ikke å skaffe seg fotfeste på nytt i vestlige Asia. Farao Osorkon II kjempet sammen med i en stor allianse av nasjoner og folk ([[Oldtidens Israels og Judeas historie|Israel]], [[Hama]], [[Fønikia]]/[[Kanaan]], [[arabere]], [[arameere]], og [[syrisk-hettittiske stater]]) mot den mektige assyriske kong [[Salmanassar III]] i [[slaget ved Qarqar]] i 853 f.Kr. Alliansen mislyktes og Assyria fortsatte dominere vestlige Asia.

Libyernes kontroll begynte å erodere da et rivaliserende innfødt egyptisk dynasti i Deltaet vokste fram i [[Leontopolis]]. Også nubierne i [[Kongedømmet Kusj|Kusj]] truet Egypt i sør.<ref>Emberling, Geoff (2011): ''Nubia: Ancient Kingdoms of Africa''. New York, NY: Institute for the Study of the Ancient World, NYU. ISBN 978-0-615-48102-9. s. 9–10</ref>

Gjennom tusen år hadde det vært samhandling mellom Egypt og [[Nubia]], både handel og assimilering som krig og okkupasjon. Kong [[Piye]] av Kusj forlot sin hovedstad [[Napata]] og invaderte Egypt i 727 f.Kr.<ref>[http://archives.dailytimes.com.pk/infotainment/29-Jul-2003/tomb-reveals-ancient-egypt-s-humiliating-secret «Tomb reveals Ancient Egypt's humiliating secret»]. ''Daily Times'', Pakistan. 29. juli 2003.</ref> Han raste gjennom hele landet, tok med letthet kontroll over Teben og tok til sist også Nildeltaet. Piye åpnet for det påfølgende [[25. egyptiske dynasti|25. dynasti]],<ref>''The Histories''. Penguin Books 2003. ISBN 978-0-14-044908-2. s. 151–158</ref> med blant annet farao [[Taharqa]] som gjenforente «de to land» og riket langs Nildalen var da så stort som det hadde vært i det nye rike.

25. dynasti innebar en [[renessanse]] hvor religionen, kunstartene og arkitekturen ble gjenopprettet til deres ærefulle, tradisjonelle former. De nubiske faraoene, som Taharqa, bygde eller gjenoppbygde templene og monumentene over hele Egypt, inkludert Memfis, [[Karnak]], Kawa, [[Gebel Barkal]] og andre steder.<ref>Bonnet, Charles (2006): ''The Nubian Pharaohs''. New York: The American University in Cairo Press. ISBN 978-977-416-010-3. s. 142–154</ref> Det var også i dette dynastiet at den første omfattende byggingen av pyramider ble gjenopptatt, mange av dem i Nubia.<ref name="Mokhtar1990">Mokhtar, G. (1990): ''General History of Africa''. California, USA: University of California Press. ISBN 0-520-06697-9. s. 161–163.</ref><ref name="Emberling2011">Emberling, Geoff (2011): ''Nubia: Ancient Kingdoms of Africa''. New York: Institute for the Study of the Ancient World. s. 9–11.</ref><ref name="Silverman1997">Silverman, David (1997): ''Ancient Egypt''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-521270-3. s. 36–37.</ref>

Samtidig ble det atter forsøkt å utvide Egypts innflytelse i Midtøsten og videre inn i Asia, noe som innebar større konfrontasjoner med [[Assyria]]. Assyrerne begynte deres invasjon av Egypt under kong [[Asarhaddon]]. I 674 f.Kr. klarte farao Taharqa å beseire Asarhaddon og den assyriske hæren på egyptisk jord.<ref>Aubin, Henry T. (2002): ''The Rescue of Jerusalem''. New York, NY: Soho Press, Inc. ISBN 1-56947-275-0. s. 160</ref> I 671 f.Kr. fordrev Asarhaddon de nubiske herskerne fra nordlige Egypt og sørover. De egyptiske vasallherskerne som assyrerne satte inn klarte derimot ikke å opprette noen større kontroll og to år senere marsjerte Taharqa nordover og tok kontrollen over landet så langt som til [[Memfis (Egypt)|Memfis]]. Asarhaddon forberedte seg på å vende tilbake til Egypt og på nytt jage Taharqa, men han ble syk og døde i sin hovedstad [[Nineve]]. Hans etterfølger [[Asurbanipal]] sendte en dyktig hærfører med en liten, men veltrent hær. Taharqa ble beseiret ved Memfis og atter drevet ut av Egypt. Han døde to år senere i Nubia. Egypt var atter assyrisk. Taharqas etterfølger, [[Tanotamun]], gjorde et forgjeves forsøk på å gjenvinne Egypt. Innledningsvis beseiret han [[Neko I]], assyrernes egyptiske vasallkonge, og tok Teben. Assyrerne sendte da en stor hær sørover og Tanotamun flyktet tilbake til Nubia mens assyrerne herjet Teben i en slik grad at byen aldri kom seg igjen. Nubia kom siden aldri mer til å utgjøre en trussel for Egypt.