Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

== Fred med sentralmaktene ==
{{utdypende|Freden i Brest-Litovsk}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1987-028-03, Russland, Bauern auf der Flucht (crop).jpg|thumb|Russisk bondefamilie på flukt fra krigen, 1915. Den russiske deltagelsen i [[første verdenskrig]] hadde kostet landet så mye at Lenin gikk med på en særdeles [[Freden i Brest-Litovsk|ugunstig fredsavtale med sentralmaktene]], der russerne måtte avstå store landområder.]]

Straks etter bolsjevikenes maktovertagelse oppfordret [[Kadettpartiet|kadett]]-vennlige aviser til væpnet kamp. Den Kerenskij-vennlige general [[Pjotr Krasnov]] satte straks kursen mot Petrograd, men styrkene hans ble stoppet av revolusjonære rødegardister ved Pulkovo-høydene sør for byen. Også i Moskva kom det til harde kamper i etterspillet av kuppet, men også her vant bolsjevikene i første omgang. De revolusjonære forstod at dette bare var et forspill, da det var regjerings- og keiservennlige styrker mange steder i landet. [[Første verdenskrig]] pågikk også fortsatt, og styrker fra Tyskland og Østerrike-Ungarn stod dypt inne i russisk territorium.<ref name="Fitzpatrick-950" />

Trotskij var blitt sendt for å forhandle med sentralmaktene i januar, for å få en slutt på den russiske krigsdeltagelsen. Trotskij forsøkte seg først med en «ingen krig, ingen fred»-strategi, der russerne hverken ville fortsette krigen eller godta en fredsavtale på uakseptable betingelser. Russerne hadde på dette tidspunktet en hær i oppløsning, og tyskerne valgte å ignorere Trotskijs utspill og heller fortsette offensiven inn i Ukraina.<ref name="Fitzpatrick-950-958" />

Lenin mente at det var absolutt nødvendig å slutte fred fra det han omtalte som «den europeiske imperialistkrigen». Med tanke på den dårlige tilstanden den russiske hæren var i og borgerkrigen som sannsynligvis kom til å komme, så var dette et rasjonelt synspunkt fra Lenins side. Dessuten hadde bolsjevikene lovet å få slutt på krigen allerede siden før oktoberrevolusjonen. Men Lenin slet med å få med seg resten av partiledelsen på dette synet, og mange mente man heller skulle føre en geriljakrig bak tyskernes linjer. Spesielt [[Nikolaj Bukharin]] støttet dette synet. Lenin måtte til slutt true med å gå av for å få synet sitt igjennom, og bolsjevikenes sentralkomité gikk til slutt da også med på fredsavtalen. [[Freden i Brest-Litovsk]] ble inngått den 8. mars 1918, og på langt hardere vilkår enn hva Trotskij ble tilbudt noen måneder tidligere. På lang sikt kom fredsavtalen likevel ikke til å ha voldsomt mye å si, siden Tyskland endte opp med å tape første verdenskrig. Med Tysklands tap i verdenskrigen ble den separate fredsavtalen med russerne annullert.<ref name="Fitzpatrick-958-967" />