Redigerer Odyssevs (avsnitt)

=== Klassisk tid ===
[[Fil:Statuetta forse di ulisse, II sec. d.c. 01.JPG|thumb|Statuett av Odyssevs, Firenze.]]
I henhold til en del senere kilder, de fleste av dem rent genealogiske, hadde Odyssevs mange andre barn bortsett fra [[Telemakhos]], de mest kjente av disse var:
* med [[Penelopeia]]: Poliporthes (født etter at Odyssevs kom tilbake fra sin lange hjemreise)
* med [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]]: [[Telegonos]], Ardeas, [[Latinus]]
* med [[Kalypso]]: Nausithoos og Nausinoos
* med [[Kallidike]]: Polypoetes
* med [[Euippe (datter av Tyrimmas)|Euippe]]: Evryalos
* med datteren til [[Thoas]]: Leontophonos

De fleste av disse genealogiene hadde som mål å knytte Odyssevs sammen med grunnleggelsen av mange greske byer i Italia.

I fortellingen om kong [[Telephos]] av [[Mysia]] figurerer Odyssevs mot slutten.

Det påståtte siste diktet i ''[[Episk syklus]]'' er kalt for ''Telegoneia'', som kun er bevart i sammendrag, forteller i sammendrag historien om Odyssevs' siste sjøreise og hans død forsaket av Telephos, hans sønn med Kirke. Diktet, som de andre i syklusen, er gått tapt ved at ingen fullstendig versjon er bevart.

Fortellinger om Trojakrigen var populære emner for tragedier i [[Athen]] på 400-tallet f.Kr. Odyssevs figurerer sentralt eller indirekte i rekke bevarte dramaer av [[Aiskhylos]], [[Sofokles]], og [[Evripides]], og det er kjent at han også figurerte i andre skuespill som har gått tapt. I Sofokles' ''Aias'' er han portrettert som en modernistisk fornuftens stemme sammenlignet med tittelkarakterens rigide oldtid personifisert i figuren [[Ajax (mytologi)|Ajax]].

Odyssevs opptrer også i [[Vergil]]s latinske epos ''[[Æneiden]]'' som «Ulysses», og diktets hovedperson [[Aineias]] redder en av mannskapet til Ulysses som var etterlatt på øya til kyklopene. Han gir deretter en redegjørelse i førsteperson av en del av de hendelser som Homer fortalt hvor Odyssevs opptrer direkte i. Vergils Ulysses personifiserer forfatterens fordomsfulle syn på grekerne: han er listig og utspekulert, men også ugudelig, og til sist ondsinnet og [[Hedonisme|hedonistisk]].

Den romerske poeten [[Ovid]] gjenforteller deler av Odyssevs sjøreiser, og fokuserer særlig på hans romantiske involvering med Kirke og Kalypso, og gir ham en ny rolle som Ulysses i ordene til [[Harold Bloom]], «en av de store, omvandrende kvinnebedårerne». Ovid gir også en detaljert fortelling av kappestriden mellom Ulysses og [[Ajax (mytologi)|Ajak]] for å vinne Akilles' våpen.

Greske legender forteller om Odyssevs som grunnleggeren av [[Lisboa]] i [[Portugal]] som blir kalt for Ulisipo eller Ulisseya, som skjer i løpet av hans tyve år lange tid i [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]]. Olisipo var navnet på Lisboa under [[Romerriket]]. Basert på denne [[Folkeetymologi|folkelige etymologien]], er den gjenfortalt av historikeren [[Strabon]] basert på ordene til Asclepiades av Myrleia, også av kartografen [[Pomponius Mela]], av grammatikeren [[Caius Julius Solinus|Solinus]], og til sist også av den [[Portugal|portugisisk]] forfatter [[Luís de Camões]] i hans episke dikt ''[[Os Lusíadas]]'', skrevet i homerisk stil.<ref name="WDL">{{Cite web|url = http://www.wdl.org/en/item/11198/ |title = The Lusiads |website = [[World Digital Library]] |accessdate = 2013-09-01 |date =1800–1882}}</ref>