Redigerer
Odilo Globocnik
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Holocaust=== {{se også|Wannsee-konferansen|Holocaust|Aksjon Reinhardt}} [[Fil:WannseeList.jpg|thumb|[[Adolf Eichmann|Eichmanns]] liste lagt frem på [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942 viser at Generalguvernementet hadde den største jødiske befolkningen i Europa utenom [[Sovjetunionen]].]] [[Fil:Deportation to Treblinka from ghetto in Siedlce 1942.jpg|thumb|Deportasjon fra ghettoen i [[Siedlce]] til [[Treblinka]], 23. august 1942.]] [[Aksjon Reinhardt]] var hovedoppgaven for Globocniks kontor i 1942. «Reinhardt» omfattet drapsleirene, bruk av jøder i tvangsarbeid, tømming av ghettoene, transport til drapsleirene og utnyttelse av de dreptes eiendeler.<ref>Perz (2015) s. 403</ref> Det er uklart om Majdanek egentlig inngikk i Aksjon Reinhardt. Majdanek lå under [[RSHA]] og [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]], mens [[Treblinka]], [[Belzec]] og [[Sobibór]] lå under Globocnik. Hermann Höfle inkluderte en del av dødstallene fra Majdanek i rapporten for fremdriften i Aksjon Reinhardt.<ref name="Webb" /><ref name="Witte">Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 15(3), 468-486.</ref> Arbeidet i Lublin-distriktet under Globocnik ble påbegynt flere måneder før [[Wannsee-konferansen]] og før prosjektet fikk kodenavnet ''Einsatz Reinhardt''.<ref name="Arad2018" /><ref name="Evans" /><ref name="Witte" /> Globocnik inngikk i en liten krets som i hemmelighet diskuterte ekspertisen fra T4 (eutanasiprogrammet) i bruk av gass til å drepe fanger. Bruk av gassvogner ble forsøkt i [[Riga]] og i [[Minsk]], og på sovjetiske krigsfanger i [[Sachsenhausen]]. Slike systematiske drap fikk særlig omfang i Lublin under Globocnik som selv ledet byggearbeidet og valgte ut mannskap til drapsanlegget. Dette skjedde på direkte ordre fra Himmler uten å direkte involvere Adolf Eichmanns kontor for jødesaker.<ref name="Mazower" /> Globocniks mannskap begynte først med masseskyting på kanten av store grøfter (et oppdrag som var en belastning for mannskapet). Himmler var hos Globocnik i september i 1941 og Globocnik ble da informert om forsøkene med [[Zyklon B]] i Auschwitz tidligere i september. Sammen med ekspertene fra T4 planla Globocnik mekaniserte drapsanlegg i Generalguvernementet.<ref name="Mazower" /> Nazistene hadde erfaring med gass til avliving av [[psykiatriske pasienter]] i [[Mahiljow]] og sovjetiske krigsfanger i Auschwitz.<ref name="Arad2018" /> ====Majdanek==== {{utdypende|Majdanek}} Himmler beordret i juli 1941 Globocnik til å anlegge en leir for sovjetiske krigsfanger, senere kjent som [[Majdanek]]. Leiren var svært stor sammenlignet med de eksisterende fangeleirene sommeren 1941.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Belzec – tilintetgjøringsleir|url=http://snl.no/Belzec_-_tilintetgj%C3%B8ringsleir|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-02-20|besøksdato=2019-04-09|språk=no|fornavn=Anette Homlong|etternavn=Storeide}}</ref> Leiren dekket til slutt et areal på 2700 dekar (2,7 km<sup>2</sup>) og begynte et par kilometer øst for Lublin sentrum. De første internerte var 5000 sovjetiske krigsfanger som ble henrettet i løpet av to måneder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105238 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948505 | side = }} </ref> Himmler skisserte Majdanek som en leir for {{formatnum:25000}} fanger, mens Globocnik ville ha en leir til {{formatnum:150000}} tvangsarbeidere til bekledningsindustrien og {{formatnum:100000}} sovjetiske krigsfanger. Mangel på byggematerialer gjorde at Globocnik i første omgang måtte nøye seg med {{formatnum:50000}}. Majdanek var en stor leir, omgitt av strømførende piggtråd og atten vakttårn. Leiren var få kilometer fra Lublin sentrum og ingen hemmelighet. Majdanek hadde syv gasskamre. Etter at Majdanek ble befridd av sovjetiske styrker ble den første rettsprosessen avholdt i Lublin i november 1944 og åtti SS-menn ble dømt.<ref name="Wiesenthal" /> ====Belzec==== {{utdypende|Belzec}} Utover sommeren 1941 så det ut til at den tyske seier over Sovjetunionen var innen rekkevidde. De omkring {{formatnum:300000}} jødiske polakkene i Lublin-distriktet kunne da deporteres østover til sumpene i [[Polesie]] eller nordover til arktiske områder. Utover høsten 1941 ble klart at krigen på Østfronten trakk ut og jødene som skulle deporteres for å gi plass til tyske bosettere kunne derfor ikke forflyttes umiddelbart. For ikke å forsinke bosetting av tyskere bestemte Himmler og Globocnik seg for å drepe jødene, skriver den israelske holocausthistorikeren [[Yitzhak Arad]]. Av rapporter fra de erobrede områdene av Sovjetunionen og Baltikum visste SS-lederne i Generalguvernementet at det var mulig å utslette mennesker i stort antall. Ifølge Arad var holocaust i Generalguvernementet en videreføring av drapsvirksomheten bak østfronten.<ref name="Arad2018" /> Globocnik mente at problemer med matforsyning ville avhjelpes ved å drepe en del av jødene i området. Ved å drepe de lokale jødene ville det bli lettere å innkvartere for deporterte jøder fra [[Republikken Slovakia]] og fra selve Tyskland.<ref name="Russell">Russell, N. (2019). The Rise of Operation Reinhard. In ''Understanding Willing Participants'', Volume 2 (pp. 167-218). Palgrave Macmillan, Cham.</ref> [[Heinrich Himmler]], Friedrich-Wilhelm Krüger og Globocnik hadde 13. oktober 1941 et møte i [[Rastenburg]], [[Øst-Preussen]]. Der fikk Globocnik tillatelse til å anlegge en dødsleir i [[Belzec]] nær Lublin i det sørøstlige hjørnet av [[Generalguvernementet]]. Ifølge den tyske holocaust-historikeren [[Peter Longerich]] var drapsanlegget i Belzec Globocniks eget forslag. Dette møtet var et vendepunkt på vei mot holocaust i Generalguvernementet og trolig da Aksjon Reinhardt ble besluttet igangsatt.<ref name="Arad2018" /><ref name="Longerich">{{Kilde bok|tittel=Heinrich Himmler|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dette var det første drapsanlegget som brukte stasjonære gasskamre. I [[Kulmhof]] i [[Reichsgau Wartheland]] ble [[gassvogn]]er brukt fra desember 1941.<ref name="Webb">Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref> Massemordet på jøder ble innledet i Wartheland samtidig med Generalguvernmentet.<ref>Longerich, 2010.</ref> Utformingen av drapsanlegget i Belzec ble utført av Christian Wirth som var utlånt til Globocnik fra T4.<ref>Longerich, 2010.</ref> Ifølge [[Viktor Brack]]s vitnemål etter krigen var T4-personalet uten oppgaver etter at eutanasiprogrammet var offisielt stanset i august 1941. Etter avtale mellom [[Philipp Bouhler]] og Himmler skulle deler av personalet stilles til disposisjon for Globocnik. Bruk av T4-mannskap kan skyldes at Globocniks egne folk ikke hadde lykkes å finne en «human» måte å avlive jødene (blant annet hadde de forsøkt granater).<ref name="Russell" />{{rp|190}} Franz Stangl uttalte etter krigen at etter at T4 var avsluttet måtte man begynne med noe for det overflødige personalet («...nachdem die Euthanasieaktion vorüber war, man mit dem Personal irgend etwas anfangen mußte»).<ref>{{Kilde avis|tittel="Ich war gefangen in der Falle"|url=https://www.zeit.de/1971/42/ich-war-gefangen-in-der-falle|avis=Die Zeit|dato=1971-10-15|besøksdato=2019-04-28|issn=0044-2070|språk=de-DE|fornavn=Gitta|etternavn=Sereny|side=|sitat=Ich wußte natürlich, daß, nachdem die Euthanasieaktion vorüber war, man mit dem Personal irgend etwas anfangen mußte.}}</ref> Himmler ga Globocnik bare muntlige ordrer for Aksjon Reinhardt. Av hensyn til hemmelighold unngikk Himmler skriftlige ordrer.<ref name="Arad2018">Arad, Y. (2018). ''The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka''. Indiana University Press.</ref> Globocnik avtalte 17. oktober 1941 med Hans Frank at jødene skulle «evakueres» over elven [[Bug (elv)|Bug]]. Tidlig i november 1941 ble den tidligere arbeidsleiren Belzec omgjort til anlegg for drap med gass, og 17. mars 1942 kom det omkring 50 godsvogner med jøder fra Lublin. Senere kom transporter fra Lviv og Krakow, og innen utgangen av mars 1942 var {{formatnum:58000}} jøder gasset ihjel.<ref name="Mazower" /> ====Opptrapping av drapene==== {{se også|Treblinka|Sobibór}} [[File:Sofia Zamenhof 1906.jpg|thumb|[[Zofia Zamenhof]] (født 1889), datter av [[Ludwik Lejzer Zamenhof]], ble drept sammen med søsteren i Treblinka høsten 1942.<ref>Schor, E. (2016). ''Bridge of words: Esperanto and the dream of a universal language.'' Macmillan.</ref>]] Med bistand fra [[eutanasi]]ekspertene anla Globocnik en drapsleir i Sobibór øst for Lublin som var i drift i slutten av april 1942. I Treblinka nær Warszawa ble den tredje drapsleiren satt opp tidlig på sommeren 1942. Små transittleirer ble satt opp nær hovedleirene og disse hadde ukrainske vakter. Belzec, Sobibór og Treblinka var små anlegg. Belzec var om lag 200 meter bred og 250 lang i et tynt befolket område med god jernbaneforbindelse. I Belzec fantes stort sett bare selve drapsanlegget (mottakelsesområdet, avkledningsrom og gasskamrene) samt innkvartering for vakter og jødiske tvangsarbeidere som håndtere likene. De små leirene skulle være hemmelige, men lokalbefolkningen kjente lukten og forsto hva som foregikk.<ref name="Mazower" /> Treblinka og Sobibór ble anlagt våren 1942, noe som ifølge Longerich tyder på at Globocnik senhøstes 1941 ikke hadde fått ordre om å forberede drap på alle jødene i Generalguvernementet. Globocniks ansvar omfattet Lublin-distriktet og muligens [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]]. Himmler møtte 20. oktober 1941 [[Jozef Tiso]], [[Vojtech Tuka]] og [[Alexander Mach]] fra [[Republikken Slovakia]]. De slovakiske lederne tok med glede i mot Himmlers tilbud om å deportere jødene fra Slovakia og dette kan ha vært bakgrunnen for anlegg av en utryddelsesleir nummer to ved Lublin, Sobibor.<ref name="Longerich" /> Da massemordet allerede var i gang fikk Globocnik Heydrichs tillatelse til å drepe ytterligere {{formatnum:150000}} til {{formatnum:250000}} mennesker. Opprinnelig var det bare jøder som ikke var av verdi som arbeidskraft som skulle likvideres. Trolig var det i april eller mai 1942 at Globocnik fikk ordre om systematisk å drepe alle jødene i området.<ref>Longerich, 2010.</ref> [[Rudolf Höss]], sjefen for Auschwitz, besøkte Treblinka og var lite imponert av Globocniks arbeid. Höss anså Globocnik som en storkjeftet dilettant. Höss var stolt av effektiviteten i Auschwitz og var kritisk til bruk av [[karbonmonoksid]] i gasskamrene. Globocnik og hans stab motsatte seg trolig overgang til [[Zyklon B]] som i Auschwitz. Globocnik besøkte Birkenau og var ikke imponert. Han lekset opp for Höss om hvor mye raskere hans eget mannskap var og hvor stor drapskapasitet hans leirer hadde. Etter krigen skrev Höss at Globocnik overdrev voldsomt ved enhver anledning, fortsatt forbitret over at Globocnik forsøkte å overgå ham som den mest effektive drapsmannen i det tredje riket.<ref>Wachsmann, N. (2015). ''KL: A history of the Nazi concentration camps''. Hachette UK.</ref> {{sitat|Hvis det etter oss noen gang kommer en generasjon som er så slapp og har så lite marg i bena at den ikke forstår vår store oppgave, da har naturligvis hele nasjonalsosialismen ikke hatt noen hensikt. Jeg mener derimot at man burde inngravere bronsetavler som kunne dokumentere at vi hadde mot til å gjennomføre denne store og så nødvendige oppgave.|Odilo Globocnik (gjengitt av [[Kurt Gerstein]] i 1945)<ref>Rosenfeld, G. D. (Ed.). (2016). ''What Ifs of Jewish History''. Cambridge University Press.</ref><ref>Grenke, A. (2005). God, greed, and genocide: The Holocaust through the centuries. New Academia Publishing, LLC, s. 101.</ref><ref name="Schoenberner" />{{rp|145}}|align=right}} I juni 1942 uttrykte Globocnik at aksjonen mot jødene måtte gjennomføres så raskt som mulig slik at man ikke ble stående midt opp i det dersom det av en eller annen grunn ble stans i arbeidet. Himmler hadde også uttrykt at hurtighet var viktig for å kunne skjule ugjerningene. Himmler besøkte Globocnik i Lublin 19. juli 1942 og sa klart i fra at han ønsket total rengjøring (''totale Bereinigung'') i Polen; Himmler ville ha «forflytningen» av jøder fullført innen 31. desember 1942, det skulle ikke være noen jøder igjen i Generalguvernementet bortsett fra i interneringsleirer.<ref name="Browning1996" /> [[Fil:Richard Baer, Josef Mengele, Rudolf Hoess, Auschwitz. Album Höcker.jpg|thumb|[[Rudolf Höss]], sjefen for Auschwitz, rivaliserte med Globocnik. Her til høyre sammen med [[Richard Baer]] (til venstre) og [[Josef Mengele]] i 1944.]] Både Himmler og Globocnik var begeistret over beslutningen om å få full fart i jødeutryddelsen. Globocnik sa til [[Karl Wolff]]: «Himmler har gitt mye mer arbeid slik at våre hemmelige ønsker nå er oppfylt, Himmler kan være sikker at arbeidet vil være fullført snart.» De følgende fem månedene gikk drapsanleggene for full maskin og de klarte så vidt å bli kvitt alle likene. Fra tidlig 1942 til februar 1943 falt antallet levende jøder i det vestlige og sentrale Polen med 1,75 millioner.<ref name="Browning1996">Browning, C. R. (1996). A final Hitler decision for the “Final Solution”? The Riegner telegram reconsidered. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(1), 3-10.</ref> Globocnik forberedte trolig stenging av alle leirene knyttet til Aksjon Reinhardt. «Aksjon Høstfest» (''Erntefest'') i november 1943 ble organisert av Globocniks etterfølger i Lublin, [[Jakob Sporrenberg]].<ref name="Housden">Housden, M. (2003). ''Hans Frank: Lebensraum and the Holocaust''. Springer.</ref> Perioden august-oktober 1942 var den mest dødelige under holocaust. Lewi Stone anslår at 25 % av alle drapene under holocaust skjedde i løpet av disse 100 dagene og en stor del av disse drapene var i regi av aksjon Reinhardt. I drapseffektivitet overgår dette [[folkemordet i Rwanda]] som pågikk i 100 dager.<ref>Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. ''Science advances'', 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292</ref> HSSPF Friedrich-Wilhelm Krüger telegraferte til Himmler 5. desember 1942 og fremførte en klage fra Globocnik og andre underordnete. De var misfornøyde med at Wehrmacht hadde lagt beslag på alle togene til krigsinnsatsen slik at det ville bli stans i transportene i Generalguvernementet fra 15. desember og utover vinteren. Dette ville medføre at «evakueringen» av jøder ikke ville være fullført til nyttår slik Himmler hadde krevd. Transportene fortsatte også etter 15. desember.<ref name="Witte" /> ====Avvikling av drapsleirene==== Drapstakten avtok omkring årsskiftet 1942-1943. I Belzec var drapsvirksomheten stanset, mens i Sobibór og Treblinka ble det trappet ned vinteren 1943 etter at holocaust i Generalguvernementet nesten var fullført. Leirene skulle stenges så snart alle lik var brent og sporene etter forbrytelsen var skjult. Himmler ga 5. juli 1943 ordre om at Sobibór ikke skulle avvikles, men omgjøres til en konsentrasjonsleir og lager for ammunisjon. Dette ville overføre ansvaret for Sobibór fra Globocnik til Oswald Pohl, og Pohl fikk Himmler til å omgjøre beslutningen slik at Globocnik skulle ha ansvaret etter at Sobibór ble konsentrasjonsleir.<ref name="Arad2018" /> Globocnik og hans underordnete manglet talent som administratorer og den amatørmessige administrasjonen av Lublin medvirket trolig til at han ble forflyttet til Trieste. Ifølge den britiske historikeren [[Mark Mazower]] var drapene på de polske jødene til liten nytte for den tyske krigsinnsatsen, i stedet var det noen få privatpersoner som beriket seg på beslag fra de drepte. Wehrmacht var misfornøyd med at jødene ble fjernet fra arbeidsplassene fordi det hemmet industrien i landet.<ref name="Mazower" /> Himmler svarte på kritikken med å anlegge tvangsarbeidsleirer for jøder rundt Lublin for å støtte krigsinnsatsen. Disse anleggene, ''Ostindustri Gmbh'' etablert tidlig i 1943, administrert av Globocnik sysselsatte flere titusen polske jøder innenfor produksjon av blant annet sykler, trevarer og legemidler. Sammenlignet med den effektive industrien i tilknytning til ghettoen i [[Ghetto Litzmannstadt|Łódź]] kom det lite ut av Globocniks tiltak.<ref name="Mazower" /> Globocnik ble 22. oktober 1943 fratatt ansvaret for tvangsarbeidsleirene og ''Ostindustri'', og [[Oswald Pohl]] overtok som sjef for disse.<ref name="Arad2018" /> Under [[Aksjon Reinhardt]] sikret SS seg eiendeler fra de drepte jødene til en verdi av minst 178 millioner [[riksmark]]. Aksjon Reinhardt ble offisielt avsluttet i november 1943. Globocnik hadde da flyttet til Trieste der han var [[HSSPF]] for Adriaterhavskysten. Himmler bestilte fra Globocnik et fullstendig regnskap for Aksjon Reinhardt og sammen med den finansielle oppstillingen anbefalte Globocnik at noen SS-offiserer burde få spesiell belønning eller utmerkelse for sin innsats under Aksjon Reinhardt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon