Redigerer Odda–Tyssedal industriarv (avsnitt)

===Cyanamidfabrikken i Odda===
[[Carl von Linde]] hadde i 1902 utviklet teknologi for kommersiell produksjon av nitrogen og oksygen fra luft. Dette ble gjort ved at luften først ble gjort flytende, og deretter ble oksygen og nitrogen skilt fra hverandre med sakte oppvarming ([[fraksjonell destillasjon]]). I 1903, samme året som en kommersiell prosess for framstilling av [[Cyanamidprosessen|cyanamid]] ble patentert, hadde dr. Petersson forhandlet med patentselskapet ''La Sociéta Generale per la Cianamide'' i [[Roma]] om anvendelsen av patentet, uten at dette førte fram. ''North Western Cyanamide Company Limited'' ble stiftet som eget selskap med Alfred Ernst Barton som formann og dr. Petersson som teknisk leder. 17. juli 1906 ble det inngått en avtale med ''Sociéta Generale per la Cianamide'' om bruk av cyanamidprosessen. Bakgrunnen for at cyanamidfabrikken måtte skilles ut fra ''Alby United'' var at lisensselskapet fikk sitt vederlag i form av friaksjer verdt £30 000 (av en samlet aksjekapital på £120 000), representasjon i styret og 5 % i royalty av fakturaverdien av salg fra selskapet. På grunn av konsesjonsloven fra 1906 ble datterselskapet ''A/S North Western Cyanamide Company'' stiftet 29. august 1907. Selskapets sete var i [[Ullensvang]] og 2/3 av styret var norske statsborgere.

I konsesjonssøknaden ble det søkt om å få leie kraft fra ''Alby United'' til cyanamidfabrikken. Etter kontrakt med ''Alby United'' skulle det årlig leveres 10- 15000 tonn karbid, og brukes 680 elektriske hk pr. 10 000 tonn karbid, maks 4 000 hk. Den svenske sivilingeniøren Carl-Hjalmar Halldin ble disponent og byggeleder for cyanamidfabrikken. Dr. Albert Petersson ble administrerende direktør og hadde ledelsen under anleggsarbeidet. Cyanamidfabrikken i Odda fikk en produksjonskapasitet på 120 00 tonn cyanamid og var i sin tid verdens største. I 1908 produserte fabrikken i Odda 1760 tonn, i toppåret 1918 produserte den 65700 tonn cyanamid.

Med Alfred Ernst Barton i spissen ble ''Nitrogen Fertilizers Ltd'' dannet i begynnelsen av 1912. Dette selskapet overtok ''North Western Cyanamide Company Ltd.'' Den 12. februar 1912 ble det skrevet en ny kontrakt med ''Alby United'' om levering av 57000 tonn karbid til cyanamidfabrikken. Det førte til at at både karbid- og cyanamidfabrikken måtte utvides. Cyanmidfabrikken var planlagt og konstruert for
utvidelser. Fabrikken var oppført med søylekonstruksjoner i [[armert betong]] og ikke-bærende veggfyllinger i murstein. Ved utvidelsen kunne fabrikken ekspandere i alle fire retninger. Ved utvidelsen av ovnshuset ble 604 Frank-Caro-ovner plassert i tre seksjoner.

Cyanamid fra Odda ble eksportert til [[Vilvorde]], [[Belgia]] (1913) og [[Dagenham]] Dock, [[England]] (1916-17) og hvor ''Nitrogen Products and Carbide Company''  hadde anlagt fabrikker som benyttet [[Ostwald-prosessen]] for produksjon av salpetersyre til krigsindustrien. På grunn av [[Uinnskrenket ubåtkrig|ubåtkrigen]] leverte fabrikken i Odda også cyanamid til [[Notodden]], hvor [[Norsk Hydro]] hadde fått oppført en [[ammoniumhydroksid|ammoniakkvann]]fabrikk (1914-1916) og utvidet [[ammoniumnitrat]]fabrikk (1915/1917). Toppåret for produksjonen kom i 1918, da fabrikken i Odda leverte 65 700 tonn cyanamid. I løpet av 1. verdenskrig hadde det blitt etablert en rekke nye cyanamidfabrikker og markedet kollapset etter 1919.

Frank-Caro-ovnene ble modernisert i 1934 og kapasiteten i hver enkelt ovn ble doblet. Siden den gang har det i ovnhus II og III på Cyanamiden stått 324 produksjonsovner og en prøveovn.