Redigerer Nortraship (avsnitt)

== Linjefart, trampfart og tankfart ==
[[File:Deck boy at Norwegian merchant ship in convoy to Murmansk autumn 1943.jpg|mini|Dekksgutt gjør klar en synkemine på et skip i konvoi til [[Murmansk]].]]

Før andre verdenskrig hadde de største norske rederne gradvis bygd ut et stort nett av såkalte linjer, ruter hvor tørrlastskip gikk i faste ruter og seilte til bestemte havner. Ved krigsutbruddet var det rundt 60 linjer, i løpet av våren ble antallet halvert.<ref name="USATonnasje355-361">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 355-361</ref> De gjenværende norske linjene ble stort sett styrt fra Nortraships kontor i New York, våren 1941 seilte det 83 fartøyer på totalt 630 000 dwt i 22 linjer.<ref name="USATonnasje355-361" /> Skip som ikke gikk i linjefart, men som ble chartret for hver tur ble sagt å seile i trampfart. Nortraships kontor i New York forsøkte i det lengste å motsette seg at linjeskipene ble overført til britene, dels fordi den «frie farten» ga bedre inntjening<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 360</ref> og dels fordi man ønsket å bevare linjestrukturen til etter krigen.<ref name="USATonnasje355-361" />

Før dagens spesialiserte tankfart kunne tankskip ta «ren» eller «skitten» olje, eller skifte mellom de to typer last. «Ren» olje var raffinert, som bensin, mens «skitten» var uraffinert rå- eller tungolje. Et tankskip som bare gikk med «ren» olje ville forringes raskere så Nortraship førte en kontinuerlig kamp for å få flest mulig «skitne» laster.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 350</ref> Nortraship hadde en tøff motstander i det britiske skipsfartsministeriet som la frem statistikk som viste at britiske skip tok flere «rene» laster enn de norske tankskipene. De amerikanske skipsfartsmyndighetene var mer imøtekommende på dette området og lot en rekke norske tankskip skifte til «skitne» laster. I de to årene fra 9. april 1940 til 9. april 1942 beregnet britiske myndigheter at 157 norske tankskip gjorde 615 reiser og fraktet 6,9&nbsp;millioner tonn olje til Storbritannia. Det utgjorde ca. 1/3 av de totale tilførslene til landet.<ref name="USATonnasje344">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 344</ref>

I fredstid er det svært uvanlig, om det overhodet skjer, at tankskip går med dekkslast. Krigen endret dette da det var et stort behov for å transportere store mengder med krigsmateriell fra USA til [[Europa]] og andre krigsområder. En fant fort ut at tankskip hadde store åpne dekksflater som kunne utnyttes for volumlaster; last med stort volum/lav vekt, typisk fly og kjøretøy. Dette førte til at tankskipene fra høsten 1942 ble utstyrt med ekstradekk hvor lasten kunne plasseres og sikres.<ref name="DrakampBritene34">''Alliert og konkurrent'', side 34</ref> 1. januar 1944 hadde totalt 58 norske tankskip utstyr for å ta dekkslast. Monteringen av slike ekstradekk ble betalt av britene og Nortraship fikk ikke noe ekstra frakt for dette, da britene anså at frakt for oljelasten allerede dekket kostnadene.<ref name="DrakampBritene34" /> Nortraship krevde imidlertid sin andel av hva de anså som en økonomisk gevinst, noe britene først avviste, saken ble ført avgjort i oppgjøret etter krigen.<ref name="DrakampBritene34" />