Redigerer Norsk landbruk (avsnitt)

== Landbrukets organisering ==
[[Fil:Vendeplog.jpg|thumb|Norskprodusert [[vendeplog]] fra [[Kverneland]].]]
Norske gårdbrukere har tradisjonelt vært selveiere av sine gårder. I dagens samfunn har gårdene oftest vært organiserte som enkeltmannsforetak. I dagens samfunn kan være aktuelt å vurdere også andre eierformer. NILF (NIBIO) har laget en utredning om fordeler og ulemper ved de ulike organisasjonsformene<ref>{{Kilde www|url=http://nilf.no/publikasjoner/Notater/1999/Organisasjonsformer_i_primaerlandbruket-Sammendrag|tittel=Organisasjonsformer i primærlandbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Finn G. Andersen|dato=1999|forlag=NILF|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230230/http://nilf.no/publikasjoner/Notater/1999/Organisasjonsformer_i_primaerlandbruket-Sammendrag|arkivdato=2018-04-18|url-status=død}}</ref>:

·        [[Enkeltpersonforetak|Enkeltmannsforetak]]

·        [[Sameie]]

·        [[Ansvarlig selskap|Ansvarlige selskap]] (Ans)

·        [[Aksjeselskap]] (AS)

·        Selskaper med begrenset ansvar (BA) 

I Norge har bøndene organisert seg gjennom to næringsorganisasjoner, [[Norges Bondelag|Norge Bondelag]] og [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]], og gjennom en rekke økonomiske organisasjoner ([[Norsk Landbrukssamvirke|landbrukssamvirke]]).

'''Næringsorganisasjoner'''

De to næringsorganisasjonene arbeider for bøndenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. [[Norges Bondelag]] har vel 63 000 medlemmer (2018), og [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]] har 7000 medlemmer (2018). De er begge er økonomisk og politisk uavhengig. De forhandler årlig i fellesskap med [[Norges regjering|regjeringen]] om bøndenes økonomiske utvikling som presenteres i en [[Jordbruksavtalen|jordbruksavtale]] som vedtas av [[Stortinget]] i et Jordbruksoppgjør.

'''Landbrukssamvirke'''

Før samvirkene ble etablert solgte bøndene varer hver for seg fra egen gård. Hver enkelt bonde hadde liten makt til å påvirke verdikjeden. Bøndene hadde lav kjennskap til markedet, ble ofte presset på pris og fikk ikke ta del i verdiskapningen som foregikk lenger ut i verdikjeden. Ved å organisere seg i samvirker ble makten deres styrket. Gjennom samvirkene kunne bøndene samle inn varer, foredle dem og forhandle priser med oppkjøpere og kjøpmenn. Opprettelsen av samvirke ga bøndene økt markedsmakt<ref name=":9" />.

Samvirke er en organisasjonsform av private bedrifter som skal sørge for at de som driver eller drar nytte av den (medlemmene), også tar ut gevinstene. Landbrukssamvirke sørger for at medlemmene står sterkere i markedet, sikrer tilgang og en best mulig pris for produktene. Noen av samvirkebedriftene har fått i oppgave fra de offentlige å drive markedsreguleringen av jordbruksprodukter. De bondeeide [[samvirke]]foretakene i [[Norge]] har en felles overbygning i [[Norsk Landbrukssamvirke]]. De største innen salg er [[TINE|TINE SA]], [[Nortura]] SA og [[Norges Skogeierforbund]].

'''Private aktører'''

Landbrukssamvirke er store innen melk, kjøtt, omsetning av korn og mel, maskiner og skog. Mange bønder velger private aktører i stedet for landbrukssamvirke<ref>{{Kilde www|url=http://gardsdrift.no/forum/annet/private-akt%C3%B8rer-og-samvirke|tittel=Private aktører og samvirke|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2011|forlag=Bedre gårdsdrift|sitat=}}</ref>.

Innen melkeomsetningen er det private aktører, For at Landbrukssamvirke ikke skulle ha monopol for melkesektoren, har myndighetene lagt til rette for at private aktører også skal kunne drive gjennom tilskuddsordninger. Det er to private aktører: Q-meieriene og Synnøve Finden.

Innen kjøttomsetningen er det flere private aktører. De fleste av disse er organisert gjennom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). KLFs medlemmer sto i 2017 for om lag 32 prosent av all slakting i Norge. De største aktørene er<ref>{{Kilde www|url=http://kjottbransjen.no/Levende-dyr-slakt-og-foredling/Slakterier|tittel=Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Verdikjeden fra A til Å Slakterier|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2018|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230230/http://kjottbransjen.no/Levende-dyr-slakt-og-foredling/Slakterier|url-status=død}}</ref>:

·        [[Fatland Slakteri|Fatland]] AS

·        Furuseth AS

·        [[Nordfjord Kjøtt]] Slakt AS

·        [[Norsk Kylling|Norsk kylling]] AS

KLFs medlemmer står for ca.32 prosent av all slakting i Norge. Markedsandelen har vært økende i de siste årene. Under finner du en oversikt og kontaktinformasjon for de private slakteriene tilknyttet Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).

'''Rådgiving'''

[[Norsk Landbruksrådgiving]] (NLR) besto i 2018 av ti regioner med til sammen 360 rådgivere på 100 kontorsteder over hele landet. Til sammen gir de råd om de fleste utfordringer norske bønder møter. De er bindeledd mellom forskningen og landbruket, og rådgir 29.000 medlemmer<ref>{{Kilde www|url=https://www.nlr.no/|tittel=Norsk Landbruksrådgiving|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2018|forlag=NLR|sitat=}}</ref>. De har også rådgivere som har spesialkompetanse innen økologisk drift.