Redigerer Norsk historie fra reformasjon til enevelde (avsnitt)

== Et samfunn i vekst ==
=== Befolkningsøkning ===
I [[Senmiddelalder i Norge|senmiddelalderen]] begynte de store pestepidemiene, den mest kjente av dem er [[svartedauden]] i [[1349]]-[[1350]]. Etter dette sank folketallet i Norge med 60%. Som en følge av dette ble mange gårdsbruk forlatt, fordi den synkende folkemengden gjorde at man kunne forlate dårlige gårder og finne seg bedre og mer sentrale gårder fordi så mange mennesker hadde dødd. På [[1500-tallet]] begynte imidlertid folketallet å øke igjen. Folketallet økte kraftig i løpet av 1500-og [[1600-tallet]], og på bare 150 år var befolkningen tredoblet. På grunn av den økende folkemengden ble løsningen først å ta i bruk de forlatte gårdsbrukene fra senmiddelalderen, de såkalte [[ødegård]]ene, og siden å dele opp de gårdene som var. Der hvor det var minst ledig jord, ble den gjennomsnittlige gården mye mindre enn før. Dette gjaldt spesielt for [[Agder]], på [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]. Dette var også områder der befolkningen også vokste mer enn i landet som helhet.<ref name=NH_Sandmo>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1102-bondesamfunnet-i-vekst.html «Bondesamfunnet i vekst»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>

Ni av ti nordmenn bodde i denne perioden på [[landsbygda]] og livnærte seg ved [[jordbruk]]. Kvinnene gjorde det meste av det daglige arbeidet på gården, mens mennene drev med tilleggsnæringer som [[skogbruk]], [[jakt]] og [[fiske]], eller pliktarbeid for [[godseier]]en. På grunn av befolkningsøkningen ble det nødvendig å intensivere jordbruket. Husdyrene ble sluppet på beite om våren og sultefôret inne i om vinteren. Ofte fikk de ikke [[høy]], men tørket [[løv]] fra [[styving]]. Barna ble tidlig sendt bort i tjeneste hos andre på grunn av matmangel.<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1104-familien-som-produksjonsenhet.html «Familien som produksjonsenhet»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>

=== Nye næringsveier ===
Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem nye [[næringsvirksomhet]]er i Norge; [[trelast]] og [[bergverk]]. På midten av 1500-tallet ble [[oppgangssag]]en innført, og bøndene kunne derfor starte egne [[sagbruk]]. Det var stor etterspørsel etter norsk trelast fra blant annet [[Nederland]], [[Skottland]] og [[England]], på grunn av utvikling av [[skipsfart]]. Mens det var bøndene som startet med trelasten, var det kongen eller adelen som drev gruvene, fordi [[gruvedrift]] krevde langt mer kapital, kunnskap og arbeidskraft enn hva trelast gjorde. Det ble startet både [[jernverk]], kobberverk og sølvverk. [[Sølvgruvene på Kongsberg]] ble startet av kong [[Christian IV]] i [[1623]]. Kobbergruvene på [[Løkken Verk|Løkken]] og [[Røros Kobberverk|Røros]] ble drevet av [[byborger]]e i [[Trondheim]]. Til driften av bergverkene ble det hentet inn eksperter og fagarbeidere fra utlandet, oftest fra [[Tyskland]]. Det ble produsert alt fra [[våpen]] til [[mynt]]er. Den berømte [[Gimsøydaleren]], som ble produsert på [[Gimsøy kloster]] utenfor [[Skien]] i [[1546]], er et produkt av de nye bergverksnæringene. Både bergverk og trelast hadde store ringvirkninger for lokalsamfunnene, og bidro til at det ble flere arbeidsplasser, men også flere plikter for lokalbefolkningen. Ved bergverkene var det vanlig at bøndene måtte utføre diverse pliktarbeid, for eksempel levering av [[ved]] eller [[kull]] til gruvedriften.<ref>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/teknologi-og-okonomi/1105-nye-naringer-trelast-og-bergverk.html «Nye næringer: Trelast og bergverk»]. Hentet 6. des. 2016.</ref> Nederlandske kart fra slutten av 1500-tallet viste særlig beliggenheten for norske sagbruk («zaghe») og kartene viste at tømmer og trevirke var nederlendernes hovedinteresse på Norges kyst. Nederlandske Lucas Waghenaer tegnet i 1592 et kart over Norges kyst helt til Arkhangelsk. Willem Barentsz seilte i 1594 til Novaja Semlja og i 1596 til Svalbard og Bjørnøya som ble kartlagt.<ref>Å seile på Norge. ''Morgenbladet'', 21. Juli 2017, s. 32</ref>

=== Lov og rett ===
Det fantes i liten grad noe [[domstol]]ssystem på 1500- og 1600-tallet. På bygdene fantes det [[bygdeting]], der saker ble avgjort av en [[jury]] av lokale bønder, og senere ble det også grunnlagt et tilsvarende [[byting]] for byene. Tingene møttes noen ganger i året for å ta stilling til [[straffesak]]er, [[tvist]]er og tinglysninger. Ofte ble også viktige kunngjøringer og nyheter tatt opp. Lovverket var fortsatt [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra slutten av [[1200-tallet]], men det [[gammelnorsk]]e språket i denne begynte nå å bli vanskelig å forstå, ettersom [[Norsk språkhistorie (1400–1800)|det norske språket]] hadde gjennomgått store endringer. Den eneste riksdomstolen var rettertinget, som var en del av den danske [[herredag]]en. Herredagen kom sammen i Norge fast hvert tredje år fra [[1599]]. Dette var ikke noen fast øverste ankeinstans slik som dagens [[høyesterett]]; hvem som fikk sakene sine tatt opp i herredagen avhang mye av vedkommendes sosiale status. På slutten av 1500-tallet ble det gradvis mer system i domstolene, og kongen opprettet et eget embete, [[sorenskriver]]en, som skulle gi domstolene råd. Etterhvert ble sorenskriveren også [[dommer]]. [[Påtalemyndighet]]en lå hos [[fogd]]en, mens [[lensherre]]ne fungerte som et slags [[politi]].<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/makt-og-politikk/1109-lov-og-rett-i-tidlig-moderne-tid.html «Lov og rett i tidlig-moderne tid»]. Hentet 6. des. 2016.</ref> I [[1604]] fikk Norge en ny lov, [[Christian IVs Norske Lov]]. Dette var i hovedsak bare en oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov til moderne [[dansk]], men den nye loven var likevel viktig, idet den var langt mer tilgjengelig for dem som skulle bruke den. Først i [[1687]] kom en helt nyskrevet norsk lov, [[Christian Vs Norske Lov]].<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/makt-og-politikk/1125-loven-i-retten.html «Loven i retten»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>

=== Et hierarkisk samfunn ===
På 1500-tallet ble [[statsmakt]]en stadig sterkere, i Norge som ellers i Europa. Samfunnet var [[hierarki]]sk oppbygget, med kongen på toppen. Under kongen var [[embetsmenn]]ene, de fleste av dem [[prest]]er. Prestene var etter reformasjonen underlagt kongen, mens de tidligere var underlagt [[paven]]. Den hierarkiske strukturen gjenspeilet seg også i familien; der faren var familiens overhode og autoritet. [[Gudsbespottelse]] og [[majestetsfornærmelse]] var de groveste [[forbrytelse]]ne man kunne begå, og ble straffet med døden.<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1103-patriarkatets-tidsalder.html «Patriarkatets tidsalder»]. Hentet 6. des.</ref> Det hierarkiske samfunnet skapte grunnlaget for det som skulle komme; den eneveldige staten.