Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Jernverkets fabrikkanlegg ===
[[Fil:Tall chimney at Norsk Jernverk.jpg|mini|Store dimensjoner over anlegget.]]

Det ble bestemt at en stor slette øst for bebyggelsen i Mo i Rana skulle avsettes til jernverket. Videre ble det anlagt to kaier, én for varer som skulle losses og den andre for utskipning og lasting. Fra kaien skulle det gå en taubane og en jernbanelinje opp til verket, samt forbindelse til jernbanestasjonen i Mo i Rana. Transportbelter skulle transportere masene mellom fabrikk, lagre og siloer.{{sfn|Brochmann|1947|p=27–34}}

Elektrisk jernsmelting skulle skje med de norskutviklede Tysland-Hole-ovnene. Det var en dristig beslutning fordi en kun hadde erfaring med disse råjersnovnene fra Christiania Spigerverk og i Bremanger og fordi ovnene i Jernverket skulle være betydelig større enn de eksisterende. Det skulle i første byggetrinn settes inn tre ovner, hver på rundt 20 MW.{{sfn|Gøthe|1994|p=27}} Ovnene ble levert av A/S Elektrokemisk.{{sfn|Lindberg|1993|p=50–52}}

Selve stålverket ble planlagt og bygget av det britiske selskapet ICC, mens selve bygningen ble satt opp av det tyske firmaet Gutenhoffnungshütte AG og maskinene kom fra Demag AG. Det ble satt inn to elektriske stålovner som var krigserstatningsutstyr fra Hermann Göring-Werke. Valseverket bestod av et blokkvalseverk, et gravvalseverk og et finvalseverk fra britiske Davy and United Ltd. Norske selskaper som var med i planlegging og bygging var A/S Elektrokemisk, F. Selmer og Christiania Spigerverk. Spigerverkets bidrag var først og fremst opplæring og kunnskapsoverføring. Nordnorske bedrifter var i liten grad med, men det var mange folk fra distriktet som var med i anleggsarbeidet. {{formatnum:2000}} mann var med på byggingen og mange av dem kom fra Helgeland.{{sfn|Lindberg|1993|p=50–52}}

Kostnadene for første byggetrinn var anslått til 176 millioner kroner i 1946. Det ble fra Jernverkskommisjonen tatt forbehold om at ustabilt prisnivå og vanskelige forhold kunne føre til kostnadsøkninger. I første byggetrinn var produksjonskapasiteten anslått til {{formatnum:177500}} tonn valset gods per år, men at full utnyttelse av den planlagte fabrikken ville gi minst {{formatnum:400000}} tonn per år. Markedsprisen for valseprodukter i 1964 var 397 kr per tonn, mens det var anslått at prisen fra jernverket ville være 316 kr per tonn. Altså forventet en god økonomi for verket. Dog viste en at fremtidige stålpriser på verdensmarkedet var vanskelige å forutsi. En var derfor forbered på at jernverket ville gå med underskudd de første årene.{{sfn|Brochmann|1947|p=34–38}}

Utfordringer under byggingen var mange, blant store transportavstander for utstyret som skulle leveres. Arbeidere til å bygge anlegget var i stor grad lokal arbeidskraft uten noen som helst erfaringer med bygging av et sort industrikompleks.{{sfn|Gøthe|1994|p=30}}