Redigerer Norrøn litteratur (avsnitt)

=== Historie og kongesagaer ===
[[Fil:A page of Heimskringla.jpg|thumb|En pergamentside fra ''Heimskringla'']]
Som nevnt over var Snorre den fremste forfatteren av [[kongesagaer]], eller historiske sagaer, men han var ikke den eneste. Allerede rundt 1180 skrev munken [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] en [[krønike]] om de norske kongene kalt for ''[[Historien om de gamle norske kongene|Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium]]'' («Historien om de gamle norske kongene»), etter mønster av [[anglo-normannisk]]e forbilder. Det var ingen saga, men et lærd og fromt verk, så fromt at munken avslutter fortellingen da han nådde fram til den forferdelige [[Den norske borgerkrigen|borgerkrigen]]. Et annet verk, også på latin, er ''[[Historia Norvegiæ]]'' som risser opp historien om ynglingeætten og fram til [[Olav den hellige]]s ankomst til Norge, men resten av verket har gått tapt. Dens latin er ikke god, men inneholder en del informasjon som åpenbart ikke var kjent av islendinger, noe som tyder på at boken var skrevet av en nordmann, kanskje i [[Danmark]]. Den eldste av alle de norske kongesagaene som kjennes er ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]'', det vil den noe misvisende tittelen «Utdrag fra Norges kongesagaer», skrevet en gang rundt 1190 av en ukjent forfatter, sannsynlig også av en nordmann i Nidaros.

Den eldste historieforfatteren som er kjent etter [[Are Torgilsson Frode|Are Frode]] er [[Eirik Oddsson]]. Han skrev en gang rundt 1160 boken ''[[Ryggjastykke]]'', en saga om [[Harald Gille]] som har gått tapt, men innholdet er sitert og delvis opptatt i ''[[Morkinskinna]]'' («den morkne skinnboka») som forteller om de norske kongene fra rundt 1025 og til [[1157]]. Boka ble skrevet på Island en gang rundt 1220. Snorre brukte denne delvis som kilde for ''[[Heimskringla]]''. ''Morkinskinna'' har fått sitt navn på grunn av en annen kongesaga, ''[[Fagrskinna]]'' («den fagre skinnaboka»). Titlene gjenspeiler utelukkende manuskriptenes beskaffenhet da de mange hundre år senere ble funnet igjen. ''Fagrskinna'' er skrevet i samme tidsrom og forteller historien om Norge fra [[800-tallet]] og fram til [[1100-tallet]]. Som de øvrige inneholder den unike skaldekvad som historiske vitnemål. Historikeren [[Peter Andreas Munch]] mente at det var mulig at ''Fagrskinna'' ble skrevet i Norge. De senere kongesagaene, som ''[[Sverres saga]]'', skrevet av [[Karl Jonsson]], ble derimot gjort på kongens instruks, og det samme skjedde med ''[[Håkon Håkonssons saga]]'', som ble skrevet av [[Sturla Tordsson]], faktisk en nevø av Snorre, noe som viser at ordets makt var viktig, for ''ve'' den konge som ikke fikk en saga etter seg.

Til tross for de mange tekstene om norske konger ble det også gjort en om de danske. Det skjedde med ''[[Knytlinga saga]]'' helt i slutten av perioden. Den ble skrevet på Island ca. 1260 (eller mellom 1235 og 1300). Sagaen handler om de danske kongene fra [[Harald Blåtann]] på 800-tallet til år [[1187]] da kong [[Knut VI av Danmark|Knut Valdemarsson]] (død 1202) styrte. Slik Olav den hellige er sentral i ''Heimskringla'' får [[Knut den hellige]] en tilsvarende plass her.