Redigerer Nobelprisen (avsnitt)

==Mottakere==
{{Hovedartikkel|Liste over nobelprisvinnere}}
Mellom 1901 og 2010 er det delt ut 543 nobelpriser til 840 mottakere. 

[[Marie Curie]] var den første kvinnen som ble tildelt en nobelpris (1903) og den første som ble tildelt to nobelpriser med nobelprisen i kjemi i 1911.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1903/marie-curie/facts/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1903|besøksdato=2023-12-30|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lshtm.ac.uk/aboutus/introducing/history/frieze/marie-sklodowska-curie|tittel=Marie Skłodowska-Curie (1867-1934) {{!}} Behind the frieze {{!}} LSHTM|besøksdato=2023-12-30|språk=en|verk=www.lshtm.ac.uk}}</ref> Curies ektemann, hennes datter [[Irène Joliot-Curie]] og hennes svigersønn [[Frédéric Joliot-Curie]] ble alle tildelt nobelpris. [[Henry R. Labouisse]], Marie Curies svigersønn, mottok fredsprisen på vegne av [[UNICEF]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=The Crossword Stumper|url=https://www.nytimes.com/2019/09/23/crosswords/heck-curie-science-journalism.html|avis=The New York Times|dato=2019-09-23|besøksdato=2023-12-30|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Deb|etternavn=Amlen}}</ref> 

[[Linus Pauling]] ble tildelt både kjemiprisen (1954) og fredsprisen (1962). [[John Bardeen]] og [[Frederick Sanger]] har blitt tildelt pris to ganger i sine respektive fag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/the-nobel-prizes-what-you-need-to-know/a-40829046|tittel=The Nobel Prizes - what you need to know – DW – 10/06/2017|besøksdato=2023-12-30|språk=en|verk=dw.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencefocus.com/science/marie-curie-facts|tittel=5 astounding facts about Marie Curie|besøksdato=2023-12-30|dato=24. august 2020|språk=en|verk=www.sciencefocus.com|forlag=BBC}}</ref> [[William Lawrence Bragg]] (25 år gammel) delte i 1915 prisen med sin far. Bragg var den yngste mottaker inntil Malala Yousafzai (17 år gammel) mottok fredsprisen i 2014. [[Leonid Hurwicz]] hadde passert 90 år da han ble tildelt økonomiprisen i 2007. [[FNs høykommissær for flyktninger|United Nations High Commissioner for Refugees]] og [[Den internasjonale Røde Kors-komiteen|Det internasjonale røde kors]] har blitt tildelt fredsprisen flere ganger.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/2018/10/01/nobels-in-numbers-euronews-brings-you-stats-about-the-famous-prize|tittel=Nobels in Numbers: Euronews brings you stats about the famous prize|besøksdato=2023-12-30|dato=2018-10-01|språk=en|verk=euronews}}</ref>

=== Statistikk ===
Vest-Europa (særlig Tyskland, Frankrike og Storbritannia) og Nord-Amerika (hovedsakelig USA) dominerer blant tildelingene; utenom disse er Japan det viktigste landet. Omtrent halvparten av tildelingene har gått til engelsk-språklige land (USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand). [[Harvard University|Harvard Univesity]] er den institusjon som har gitt opphav til flest tildelinger (35), 28 har bakgrunn i [[University of Cambridge|Cambridge University]], 18 tildelinger har opphav i [[Max-Planck-Gesellschaft]], [[USAs nasjonale laboratorier]] under [[Energidepartementet (USA)|Energidepartmentet]] 18 tildelinger, 14 priser har bakgrunn i [[Bell Laboratories|Bell Labs]], [[Det russiske vitenskapsakademi|Det russiske vitenskapsakademiet]] har 11 og [[Institut Pasteur]] 9 priser (tall oppdatert til og med 2022).<ref>{{Kilde avis|tittel=The amazing history of the Nobel Prize, told in maps and charts|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2013/10/15/the-amazing-history-of-the-nobel-prize-told-in-maps-and-charts/|dato=15. oktober 2013}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Mapping the scientific and technological landscape: an analysis of Nobel Prize-producing institutions|publikasjon=Scientometrics|doi=10.1007/s11192-023-04831-1|url=https://doi.org/10.1007/s11192-023-04831-1|dato=2023-11-01|fornavn=Lingche|etternavn=Zhang|etternavn2=Zhang|fornavn2=Qiuju|serie=|språk=en|bind=128|hefte=11|sider=6129–6145|issn=1588-2861|besøksdato=2023-12-29}}</ref> 

Fra 1900 til [[NSDAP|nazistenes]] [[Machtergreifung|maktovertakelse]] gikk en tredjedel av nobelprisene til Tyskland (fem ganger flere enn USA). En fjerdedel av tyske nobelprismottakere hadde jødisk bakgrunn (1 % av Tysklands innbyggere var jøder).<ref>{{Kilde avis|tittel=Nobel Prize: How English beat German as language of science|url=https://www.bbc.com/news/magazine-29543708|avis=BBC News|dato=2014-10-11|besøksdato=2023-12-29|språk=en-GB}}</ref><ref name=":7">Medawar, J. S., & Pyke, D. (2001). ''Hitler's gift: The true story of the scientists expelled by the Nazi regime.'' Arcade Publishing.</ref><ref name="Bergersen">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804026|tittel=Hva USA skylder Hitler|forfatter=Bergersen, Birger|forlag=Tiden|isbn=8210008803|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1973}}</ref> Halvparten av alle nobelpriser gikk til Tyskland og Storbritannia før andre verdenskrig; til første verdenskrig var Frankrike på høyde med Tyskland. Tyskland, Frankrike og Storbritannia hadde på den tiden de veletablerte institusjonene.<ref name=":7" /><ref name="Bergersen" /><ref name=":0" /> Etter [[andre verdenskrig]] og under [[den kalde krigen]] dominerte USA med halvparten av tildelingene; samtidig gikk Tyskland, Frankrike og Storbritannia i andel av tildelingene og noen tildelinger gikk til Japan og [[Sovjetunionen]]. Etter den kalde krigen ble USAs dominans styrket med opp mot 60 % av tildelingene samtidig som Japan fikk 7 % av prisene.<ref name=":0" /> Analyse av tildelingene 1994-2014 viser at USA dominerte i [[Naturvitenskap|naturvitenskapene]] særlig med universitene [[University of California, Berkeley]], [[Columbia University]] og [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=At what institutions did Nobel laureates do their prize-winning work? An analysis of biographical information on Nobel laureates from 1994 to 2014|publikasjon=Scientometrics|doi=10.1007/s11192-016-2059-2|url=https://doi.org/10.1007/s11192-016-2059-2|dato=2016-11-01|fornavn=Elisabeth Maria|etternavn=Schlagberger|etternavn2=Bornmann|fornavn2=Lutz|etternavn3=Bauer|fornavn3=Johann|serie=2|språk=en|bind=109|sider=723–767|issn=1588-2861|pmc=PMC5065884|pmid=27795592|besøksdato=2023-12-29}}</ref> Per 2022 var over 20 % av mottakerne av [[Jøder|jødisk]] bakgrunn; andelen er særlig høye for [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel|Nobels minnepris i økonomi]] (opp mot 40 %) og fysikk (over 25 %). Over 90 % av mottakerne har vært menn og [[median]] alder for tildeling er 60 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aei.org/carpe-diem/looking-back-at-the-remarkable-history-of-the-nobel-prize-from-1901-2020-using-maps-charts-and-tables/|tittel=Looking Back at the Remarkable History of the Nobel Prize from 1901-2020 Using Maps, Charts, and Tables|besøksdato=2023-12-29|dato=2020-10-12|fornavn=Mark|etternavn=Perry|språk=en-US|verk=American Enterprise Institute - AEI}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Do Jews Win So Many Nobels?|url=https://www.haaretz.com/jewish/2013-10-09/ty-article/why-do-jews-win-so-many-nobels/0000017f-e085-d38f-a57f-e6d776100000|avis=Haaretz|besøksdato=2023-12-29|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thejc.com/lets-talk/why-are-there-so-many-jewish-nobel-winners-ctycke48|tittel=Why are there so many Jewish Nobel winners?|besøksdato=2023-12-29|dato=8. desember 2022|fornavn=Alan|etternavn=Aziz|språk=en|verk=www.thejc.com}}</ref> Vel 5 % av mottakerne har vært kvinner.<ref name=":1" />