Redigerer Nesttun–Osbanen (avsnitt)

== Kulturminner etter jernbanen ==
Det meste av traséen er fortsatt synlig, selv om hele sporet ble fjernet i 1936. I 1980 ble det meste av traséen i [[Bergen]] omgjort til [[Sykkelvei|gang- og sykkelvei]] og senere asfaltet. Det er derfor mulig å gå eller sykle langs den 12,7&nbsp;km lange traséen fra [[Nesttun]] til [[Kismul]]. Langs 6,1&nbsp;km av traséen er det en kombinert sti og vei, selv om sistnevnte veien har liten trafikk. Strekningen fra Selsvik til Ytre Sandvika ble omgjort til sykkelsti i 2002, og i 2008 ble stien forlenget med en kilometer forbi Kismul. Den resterende strekningen forbi Kalandseid er regulert, men manglende finansiering har forsinket prosessen. Det er likevel mulig å gå langs traséen, selv om store deler er overgrodd og noen steder blitt ei [[myr]].<ref name=spor>{{Kilde www |url=http://www.osbanen.no/obv/idag.html |tittel=Spor etter Osbanen ... |utgiver=Museet Stend stasjon |besøksdato=2018-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305172458/http://www.osbanen.no/obv/idag.html |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref>

Fra Kalandseid til Søfteland går traséen langs [[Europavei 39]]. Sør for Kalandseid går den igjennom privat innmark nedover mot Røykenes og kommunegrensa til [[Bjørnafjorden kommune|Bjørnafjorden (tidligere Os) kommune]]. En kortere strekning mellom Tømmernes og Søfteland er asfaltert som gang- og sykkelvei. Ved Storestraumen straks sør for Søfteland er ca. en kilometer av traséen gjort om til gruslagt turveg. Langs turveien ligger Bergstøbrua og fyllinga i Gåsakilen, hvor det ligger to meter med skinner igjen på den lille brua i Gåsakilen.<ref name=spor />
[[Fil:FV169 Stend stasjon.jpg|mini|Stend stasjon{{foto|Jan-Tore Egge}}]]
[[Stend stasjon]] ble omgjort til et jernbanemuseum og er den eneste stasjonbygningen som fortsatt framstår i sin opprinnelige stil. I 1980-årene hadde bygningen forfalt, men i 1987 begynte Osbanens Venner å renovere bygningen. Museet har en liten samling med gjenstander fra jernbanen, inkludert gamle bilder, filmer og verktøy fra verkstedet. Det er lagt ut et 70 meter langt jernbanespor i den gamle traseen framfor stasjonsbygningen. På sporet står en sykkel[[dresin]] fra 1925, og en kombinert tredjeklasse- og postvogn fra 1894. Den består av to halvrammer som ble sveiset sammen, med [[boggi]] kjøpt fra [[Polen]]. Det er den minste boggievognen i Norge. Stasjonen har også en vannstasjon.<ref>{{Kilde www |url=http://www.osbanen.no/obv/stend.html |tittel=Om museet |utgiver=Museet Stend stasjon |besøksdato=2018-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160331150618/http://www.osbanen.no/obv/stend.html |arkivdato=2016-03-31 |url-status=død }}</ref> Museet har også et diesel[[lokomotiv]] fra 1967, som ble brukt av Fana og senere Bergen kommune i kloakktunneler, og ble gitt til museet i 1995. Det har sporvidde på 750&nbsp;mm, men har ellers ingen likheter med materiellet som ble brukt på Nesttun–Osbanen.

[[Osøren stasjon]] er bevart og eies i dag av Bjørnafjorden kommune. Det finnes planer for å renovere og vende tilbake til utseendet fra 1894, men manglende finansiering har resultert i at stasjonen bare har blitt malt i de originale fargene. Det er også planlagt å legge ned et kort jernbanespor på stasjonsområdet. Verkstedet huser i dag en kloakkpumpestasjon, selv om fasaden har blitt renovert tilbake til original fasade. Os Kulturutvikling har rett til å bruke den kommunale bygningen, og de har uttalt at de planlegger å konvertere det til et kunstsenter. Bygningen er planlagt utvidet med en glassfasade mot fjorden, som vil inneholde et kunstverksted og atelier.<ref name=spor />

Ulven stasjon er også bevart, men har blitt modernisert og fungerer i dag som en privatbolig. Alle bygningene på Kalandseid stasjon har blitt revet, bortsett fra en privat bolig. Stasjonsområdet til Hamre stasjon er omgjort til en snuplass for busser. [[Fana stasjon]] står fortsatt, men har blitt renovert og modernisert, og fungerer som en privatbolig. [[Rådal stasjon]] er i bruk som privatbolig.<ref name=spor />
[[Fil:CFo 8 på Jernbanemuseet.jpg|mini|3.-klasse- og konduktørvogna CFo 8 ble opprinnelig levert til Nesttun–Osbanen i 1895. Etter at banen ble lagt ned i 1935 ble vogna solgt til [[Urskog–Hølandsbanen]] (UHB) og ble med over i [[Norges Statsbaner|NSB]] i 1945. Da også UHB ble lagt ned i 1960 ble vogna gitt til [[Norsk jernbanemuseum]] på Hamar, hvor den benyttes i «Tertittoget».{{Byline|Øyvind Berg}}]]
To passasjervogner finnes på [[Norsk jernbanemuseum]] på [[Hamar]]. De ble ved nedleggingen i 1935 solgt til Urskog–Hølandsbanen, der de gikk i trafikk fram til 1960. De brukes på museets ''Tertitt''-tog som går inne på museumsområdet, og ble  renovert i 1994–1995. Os kommune har en demontert halvvognramme fra en Oldbury-vogn fra 1894. En vognramme bygget av Skabo i 1907 er i bruk i en hage ved Kismul. Den inneholder noen originale benker.<ref name=spor />