Redigerer Nelson Mandela (avsnitt)

=== Forsikring om forsoning ===
[[Fil:Experience ubuntu.ogg|miniatyr|Mandela forklarer [[Ubuntu (ideologi)|ubuntuideologien]] (video med engelsk tale)]]
Som president fra mai 1994 til juni [[1999]] presiderte Mandela ved overgangen fra minoritetsstyre og apartheid til [[demokrati]], og han vant stor internasjonal respekt for sin støtte til en nasjonal og internasjonal forsoning.

Mandela oppmuntret svarte sørafrikanere til å støtte de tidligere så forhatte [[Sør-Afrikas herrelandslag i rugby union|«Springboks», Sør-Afrikas landslag i rugby]], da Sør-Afrika var vert for [[Verdensmesterskapet i rugby union 1995]]. Rugby ble regnet som en hvit sport. Etter at Springboks vant finalen mot [[New Zealand]], overrakte Mandela, mens han selv bar drakten til Springboks, trofeet til kaptein [[François Pienaar]], en [[Afrikandere|afrikander]]. Mandela sa da «tusen takk for det du har gjort for dette landet, François» til Pienaar som svarte «tusen takk for det du har gjort for dette landet, herr President». Dette ble sett på som et stort symbolsk skritt i forsoningsprosessen mellom hvite og svarte sørafrikanere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/mandelas-stotte-til-gammelt-apartheidsymbol-forente-sor-afrika_-_-en-genistrek-1.15063451|tittel=Mandelas støtte til gammelt apartheidsymbol forente Sør-Afrika: – En genistrek|besøksdato=2020-06-24|dato=2020-06-24|fornavn=Aleksander|etternavn=Losnegård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Etter at han hadde blitt president var et av Mandelas karakteristiske kjennetegn hans bruk av fargerike og mønstrede silkeskjorter. Disse er kjent som Madiba-skjorter, og han brukte dem selv ved formelle anledninger.

Som president tok han også enkelte kontroversielle avgjørelser. Han henvendte seg til, og søkte å forsone seg med de mest kritisk avvisende blant afrikanderne, nettopp for å sørge for at de ikke skulle sette i gang opprør. Han ble talsmann for en svært pragmatisk og diplomatisk linje, hvor han frafalt mange krav om omfordeling av ressurser og land, noe som tradisjonelt var viktig for ANC. Hans viktigste krav var «Én mann, én stemme» slik at flertallet i fremtiden kunne avgjøre landets skjebne. Dette har han i etterkant blitt kritisert for, men samtidig ble det sett som en effektiv måte å roe ned den hvite minoriteten på, som fortsatt var svært mektig, og hvor frykten for ANC var stor.