Redigerer Nattruten (avsnitt)

=== Hydrofoilen ===
Men tidene var i forandring. I 1955 hadde [[Flesland flyplass]] åpnet og [[SAS]] startet flyrute Flesland-[[Sola flyplass|Sola]]. Flyreiser var ennå ikke for folk flest og nattrutens pålitelighet skulle det ta tid før flyrutene kunne tangere. Men mot slutten av femtitallet var det likevel tydelige tegn på at trafikkmønsteret ville endre seg og DSD ble overbevist om at de reisende snart ville etterspørre betydelig kortere reisetid mellom vestlandsbyene enn det nattruten kunne tilby. Rederiet planla å møte utfordringen ved å starte en dagrute med hurtiggående [[hydrofoilbåt]]er på nattrute-strekningen, noe som skulle vise seg å være et fremtidsrettet grep. Det var naturlig å invitere SDA med i prosjektet og det ble besluttet at SDA skulle eie 40%, mens DSD eide 60% og hadde driftsansvar for ruten. Dermed ble Norges første rutegående hydrofoil kontrahert fra et verft på [[Sicilia]]. Denne ble levert i mai 1960 som [[HF «Vingtor»|«Vingtor»]], mens søsterskipet [[HF «Sleipner»|«Sleipner»]] fulgte året etter. Etter en periode med barnesykdommer ble de to hurtigbåtene pålitelige, og passasjerene begynte å venne seg til å fly lavt over bølgene i 35 knop i de flylignende kabinene. Kontrasten til gamle «Kong Sverre»s salonger kunne nok ikke blitt større. Men hydrofoilene hadde kun sesong mellom april og november og sto på land i Stavanger hver vinter, så nattruten hadde fortsatt sin berettigelse. I hydrofoilrutens første driftsår 1960 var nattrutens passasjertall solide 67&nbsp;780, men «Vingtor» fraktet likevel alene 40&nbsp;000 passasjerer, noe som var noe av et tankekors. Utover sekstitallet tapte nattruten passasjerer til hydrofoilen jevnt og trutt, tendensen var ikke til å ta feil av.