Redigerer
Nansens Fram-ekspedisjon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Marsj mot Nordpolen === [[Fil:Nansen Johansen depart 14 March 1895.jpg|thumb|left|Nansen og Johansen omsider klare til å begi seg mot Nordpolen, 14. mars 1895. Nansen er den høye personen, andre fra venstre; Johansen står som nummer to fra høyre.]] Den 17. februar 1895 begynte Nansen på et avskjedsbrev til sin kone Eva, hvor han skrev at skulle han komme i knipe «skal du vite at ditt bilde vil bli det siste jeg ser.»<ref name="Huntford288" /> Han leste også alt han kunne om Frans Josefs land, hans planlagte destinasjon etter Nordpolen. [[Arkipel]]et hadde blitt gjenoppdaget i 1873 av [[Julius von Payer|Julius Payer]], men var ikke fullstendig kartlagt.{{Ref label|Note1|E|E}} Øygruppen var tilsynelatende hjemsted for utallige bjørner og seler, og Nansen så på det som en god kilde til mat under ferden hjem til sivilisasjonen.<ref name="Huntford285" /> [[Fil:Kjelkeoverisen.jpg|thumb|Nansen og Johansen på sleder over den arktiske isen.]] Den 14. mars, med skipet ved 84°4'N, begynte de to omsider marsjen mot Nordpolen. Dette var deres tredje forsøk på å forlate skipet; 26. februar og igjen den 28. hadde skade på sleder tvunget dem til å vende tilbake etter kun kort tid.<ref name="Nansen79" /><ref name="Nansen83" /> Etter disse uhellene gjorde Nansen en grundig overhaling av utstyret, der han minimerte reiselageret, beregnet vekten på nytt og reduserte konvoien til tre sleder, før han gav ordre om å starte på nytt. En støttegruppe fulgte det to og delte leir den første natten. Neste dag kjørte Nansen og Johansen videre alene.<ref name="Nansen88" /><ref name="Huntford302" /> Ferden foregikk hovedsakelig over flate snødekte områder. Nansen hadde satt av 50 dager til å dekke 356 [[Nautisk mil|nautiske mil]] (660 km) til Nordpolen, noe som krevede et gjennomsnitt på syv nautiske mil per dag. 22. mars viste en [[sekstant]]måling at de hadde forflyttet seg 65 nautiske mil (120 km) mot nordpolen, med et gjennomsnitt på over ni nautiske mil (17 km) per dag. Dette hadde de oppnådd til tross for svært lave temperaturer, vanligvis rundt −40 °C, og mindre ulykker som tap av sledenes måleinstrumenter for registrering av kjørelengden.<ref name="Huntford308" /> Etterhvert som overflaten ble ujevn, ble hastigheten redusert og det ble vanskeligere å komme seg frem på ski. En ny sekstantmåling den 29. mars, som viste 85°56'N, indikerte at den siste ukes hadde ferden ført dem 47 nautiske mil (87 km) nærmere Nordpolen, men den viste også at deres daglige gjennomsnitt hadde falt. Mer bekymringsfullt var det imidlertid at en [[teodolitt]]måling den dagen viste at de bare befant på 85°15'N, og at de på ingen måte visste hvilken av de to målingene som var korrekt.<ref name="Huntford322" /> De innså at de kjempet mot en sørgående drift, og at avstanden de beveget seg ikke nødvendig kunne likestilles til nordlig posisjon.<ref name="Fleming248" /> Johansens dagbok indikerte hans sviktende optimisme: «Mine fingre er alle ødelagt. Alle vottene er stivfrosne ... Det blir verre og verre ... Gud vet hva som vil skje med oss»<ref name="Huntford320" /> Den 3. april, etter flere dager med vanskelige etapper, begynte Nansen personlig å lure om Nordpolen, tross alt, kanskje var utenfor rekkevidde. Med mindre overflaten ble bedre, ville ikke maten holde frem til polen og videre til Frans Josefs land.<ref name="Fleming248" /> Dagen etter beregnet de posisjonen sin til skuffende 86°3'; Nansen betrodde i sin dagbok at: «Jeg blir mer og mer overbevist om at vi burde snu før tiden.»<ref name="Nansen127" /> Etter å ha slått leir den 7. april foretok Nansen en rekognosering på [[truger]] hvor han kikket etter en vei videre, men han så bare «et veritabelt kaos av isblokker så langt som horisonten». Han avgjorde at de ikke skulle gå lengre nordover, og at de skulle dra til [[Kapp Fligely]] i Frans Josefs land. Nansen registrerte breddegraden for deres siste nordligste leir til 86°13.6'N, nesten tre grader forbi Greelys tidligere [[Farthest North|nordligste punkt]].<ref name="Nansen142-2" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon