Redigerer
Mytologi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Trekk ved myter fra den australske kulturkrets === [[Fil:Aboriginal Art Australia(1).jpg|miniatyr|Aboriginkulturen er blant annet kjent for sine dekorative og stiliserte fjellmalerier, som denne framstilling av en [[kenguru]] i [[Kakadu nasjonalpark]].]] De mytologiske forestillingene i [[Australia]] består av den tankeverden som de ulike gruppene av [[aboriginer]] har hatt siden de eldste tider og hovedsakelig fram til Australia begynte å kolonisert fra og med 1787. [[Australsk mytologi]] er bygd opp av tre viktige deler: ''myter'', ''[[magi]]'' (i form av [[kunst]]framstilling) som beskriver mytene og ''[[topografi]]ske former'' som knytter mytene til ett sted. Et trekk ved den [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjonen]] til den aboriginske mytologien er blandingen av mangfoldighet og samtidig likheten i mytene over hele kontinentet.<ref>Berndt, C (1994): ''Mythology'' i David Horton (red.): «One intriguing feature [of Aboriginal Australian mythology] is the mixture of diversity and similarity in myths across the entire continent».</ref> Mytologien var todelt, én for mennene og én annen for kvinnene. En maskulin kult var [[didjeridu]]en (''oksebrøleren'') som ble framført som et [[drama]] hvor de mytiske figurene ble utagert. Sentralt i framføringen var et [[fallos]]symbol. Også i andre deler av mytologien var fruktbarheten og forplantning en vesentlig del, symbolisert blant annet med [[slange]]n som representerte et kompleks symbol ved å ha både maskuline som feminine verdier. Et stort antall av de australske mytene handler om [[drømmetiden]], en tid eller tilstand da «skapere» som vandrer rundt og formet ulike ting som [[vann]]hull, [[fjell]], klippeformasjoner, mennesker og dyr. Skaperne gav navn til det de skapte, og sang disse navnene, og mytene blir derfor fortalt i dag i form av [[sang]]. Skaperne blir regnet som forfedre til senere mennesker, og har derfor en svært viktig posisjon. Rutene de gikk da de skapte blir kalt for ''stier''. Aborginerne brukte disse fortellingene som kart til å finne vannhull, mat eller hellige steder som Uluru og Kata Tjuta.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon