Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Hypoteser for sammenbruddet ===
* ''Se også [[Bronsealderens sammenbrudd]] og [[Den doriske invasjon]]''

[[Fil:Invasions, destructions and possible population movements during the Bronze Age Collapse, ca. 1200 BC.png|thumb|upright=1.35|Invasjoner, ødeleggelser og mulige folkevandringer under [[bronsealderens sammenbrudd]], ca. 1200 f.Kr.]]

Årsakene til slutten på den mykenske kulturen har vært heftig diskutert blant forskere. For tiden er det ingen tilfredsstillende forklaring på kollapsen av de mykenske maktsentrene med palasser. De to vanligste teoriene er befolkningsbevegelser og intern konflikt. Den første tilskriver ødeleggelsen av mykenske palassene til invasjoner og inntrengere.<ref> Mylonas (1966), s. 227–228.</ref>

Hypotesen om [[Den doriske invasjon |en dorisk invasjon]], kjent som sådan i [[Gresk mytologi|den antikkens greske tradisjonen]], som førte til slutten av det mykenske Hellas, støttes av sporadiske arkeologiske bevis som nye typer gravlegginger, spesielt [[sjaktgrav]]er, og utviklingen av en ny [[dialekt]] av gresk, som kalles [[dorisk gresk]]. Det ser ut til at dorerne beveget seg sørover gradvis over en årrekke og ødela områder, helt til de klarte å etablere seg i de mykenske sentrene.<ref> Mylonas (1966), s. 231–232.</ref> En ny type [[keramikk]] dukket også opp, kalt «barbarisk steingods» ettersom den ble tilskrevet inntrengere fra nord.<ref name="Freeman_126"/> På den annen side faller sammenbruddet av det mykenske Hellas sammen med aktiviteten til [[havfolkene]] i det østlige Middelhavet. De forårsaket omfattende ødeleggelser i Anatolia og Levanten og ble til slutt beseiret av farao [[Ramses III]] i ca. 1175 f.Kr. En av de [[Etnisitet|etniske]] gruppene som omfattet disse havfolkene var ''Eqwesj'', et navn som ser ut til å være knyttet til Ahhiyawa av de hettittiske inskripsjonene.<ref>Drews (1993), s. 49.</ref>

Alternative scenarier foreslår at sammenbruddet til det mykenske Hellas var et resultat av interne forstyrrelser som førte til innbyrdes krigføring blant de mykenske statene eller sivil uro i en rekke stater, som et resultat av det strenge hierarkiske sosiale systemet og ideologien til ''wanax''.<ref name="Tartaron_19">Tartaron (2013), s. 19.</ref> Generelt, på grunn av det uklare arkeologiske bildet i Hellas på 1100- og 1100-tallet f.Kr., er det en kontinuerlig kontrovers blant forskerne om hvorvidt de fattige samfunnene som etterfulgte de mykenske maktsentrene var nykommere eller befolkninger som allerede bodde i det mykenske Hellas. Nyere arkeologiske funn har en tendens til å favorisere sistnevnte scenario.<ref name="Freeman_126"/> Ytterligere teorier om naturlige faktorer, som klimaendringer, tørke eller jordskjelv, har også blitt foreslått.<ref name="Tartaron_19"/> En annen teori anser nedgangen til den mykenske sivilisasjonen som en manifestasjon av et felles mønster for tilbakegangen til mange av de gamle sivilisasjonene: [[Minoisk kultur|den minoiske]], [[Harappa|den harappanske]] ([[Induskulturen]]) og [[Vestromerriket]]; årsaken til nedgangen er migrasjon på grunn av overbefolkning.<ref> Alexakha (2016), s. 164–169.</ref> I henhold til en historiker:

<blockquote>
«Sannsynligvis forskjellige faktorer forårsaket kollapsen av palasskulturen på forskjellige steder. Det er bevis på alvorlige jordskjelvskader på boeotiske steder, og på ødeleggelser av fiendtlige handlinger andre steder. Det ser ut til å ha vært en langvarig tørkeperiode fra det trettende århundre i to eller tre hundre år, noe som kan ha ført til kornmangel, migrasjon og generell uro. Det er mulig at hele den økonomiske strukturen kollapset, som et resultat av denne tørken og forstyrrelsen hos myknernes handelspartnere i det nære østen grunnet krigføring mellom de hettittiske og assyriske imperiene, basert i henholdsvis Anatolia og Mesopotamia (det moderne Irak). Det var forstyrrelser over hele det østlige Middelhavet, til og med så langt vest som Sicilia. I store deler av det trettende århundre, og inn i det tolvte, var kystlinjene i det østlige Middelhavet utsatt for angrep fra havfolkene, som de er populært kjent som, ser ut til å ha vært organiserte pirater, eller kanskje bølger av migranter på jakt etter nye hjem.»<br>
─ ''Robin Waterfield''<ref>Waterfield (2018), s. 16-17</ref>
</blockquote>

Sammenbruddet i de mykenske palassene skjedde ikke brått, men gradvis. Det var antagelig ikke en bestemt årsak, men sammenfallet av en rekke. Jordskjelv er ikke klart dokumentert på fastlandet, krigshandlinger innenfra og utenfor er plausibelt, og bevitnet forsterket festningsverk ved flere steder, som Mykene. Havfolkene kan ha bidratt, men øyene i Egeerhavet synes ikke påvirket. Palass-systemene, som synes å ha hatt interne økonomiske problemer, klarte ikke å overkomme disse og falt gradvis sammen. Produksjonen ebbet ut, den omfattende langdistansehandelen opphørte, og de administrative systemene opphørte, og med det også skriftspråket. Palassene hadde en høy grad av komplekse systemer, men de var små sammenlignet med samtidens riker i Midtøsten i riker som Egypt, Mesopotamia og Anatolia.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 43-44</ref> Perioden etter slutten av det mykensk Hellas, ca. 1100–800 f.Kr., kalles generelt [[De mørke århundrer i Hellas|«den greske mørke tidsalderen»]],<ref> Freeman (2014), s. 127.</ref> men denne betegnelsen er siden gått av moten, grunnet de negative undertonene og nå isteden omtalt mer nøytralt som overgangstiden mellom bronsealderen til jernalderen.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 45</ref>