Redigerer Muslinger (avsnitt)

=== Skallet ===
[[Fil:Valve-DorsalView collored.svg|miniatyr|'''Muslingens ytre skall (''[[muslingskall|periostracum]]''):'''<br />'''1.''' [[Sagittalplan]]et<br />'''2.''' Vekststriper<br />'''3.''' [[Ligament]]<br />'''4.''' [[Skallnavle]] (umbo)]]
[[Fil:Nacre microscopic structure.png|thumb|[[Perlemor]]ens mikroskropiske struktur minner om et murverk, sett fra siden, og består av flate, sekskantete plater av et krystallinsk mineral bestående av [[kalsiumkarbonat]] ordnet i sirlige lag]]
Skjellet består av to [[muslingskall|skall]], et høyre og et venstre som omringer bløtdyret. Skallene holdes sammen ved [[skallnavle]]n (''umbo'') med en lås og et låsbånd (ligament). Farger og former er svært variable. Skallene blir laget av kappen, en hudfold inni skjellet. Som lager 3 forskjellige lag: det fargede periostracum, prismelag og det indre kalklag. Begge halvdeler lukkes sammen med to interne lukkemuskler.

Skallet består av tre lag. Ytterst ligger et hornlag (''[[periostracum]]''), som består av organisk [[kitin]] og kan ha forskjellige farger. I midten et tykkere kalklag, der kalsiumkarbonat er arrangert i små rektangulære prismer. Innerst et relativt tynt lag av [[perlemor]]. 

Perlemor er bygd opp av tynne lag av vekselvis [[conchiolin]] og [[kalk]]krystaller ([[kalsiumkarbonat]]), som skinner med en [[iris]]aktig glans, og består av mikroskopiske flak med bare noen [[nanometer]] mellom. «Den kompleksiteten vi har observert i perlemor på [[nanoteknologi|nanonivå]], er direkte forbløffende og ser ut til å være en avgjørende faktor når det gjelder materialets seighet» sier ''Christine Ortiz'' (20. september 2005), [[professor]] ved avdelingen for materialvitenskap og -teknikk ved [[Massachusetts Institute of Technology]] i [[USA]].<ref name="Downing (2005)"/>

Skallhalvdelene holdes sammen ved et låsbånd, som er laget av et ikke-forkalket kitin. Låsbåndet er veldig elastisk og virker motsatt i forhold til lukkemusklene. Selv etter muslingens død kan man finne «gapende» skjell hvor låsbåndet er intakt og holder skjellene sammen. Låsen hindrer at skallhalvdelene sklir fra hverandre. Låstennene består av tannformede forhøyninger og motstående groper for tennene skal gripe inn i. Det finnes ulike typer låser og gir grunnlag for en systematisk oversikt.

Avtrykket fra lukkemuskel og retraktormuskelen (kappelinjen) spiller en viktig rolle for systematikk og artsbestemmelse. Opprinnelig var det to like store lukkemuskler, men gjennom evolusjon har det oppstått arter med forskjellige størrelser på lukkemusklene (anisomyar eller heteromyar) og arter med kun en lukkemuskel (monomyar).

Kappelinjen hos arter som lever oppå substratet har en buet linje (integripalliat), mens de som lever nede i substratet har en bukt på kappelinjen (sinupalliat). Størrelsen på kappebukta viser hvor langt nede i substratet arten har levd.