Redigerer
Montenegro
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Oldtiden === I grotten Mališina i [[Pljevlja]] er det funnet rester av bosetting fra [[istid]]en, mens ''Medena Stijena'' i samme kommune har rike funn fra [[steinalderen]]. Montenegro var befolket av [[illyrere]] samtidig med en viss gresk kolonisering langs kysten ([[Budva]]) omkring 700–500 f.Kr. [[Keltere|Keltiske]] immigranter bosatte seg i området på [[4. århundre f.Kr.|300-tallet f.Kr.]], og utviklet en illyrisk stat med hovedstad i [[Shkodër|Skadar]]. Mange historikere mener nå at illyrerne tilhørte den keltiske [[Hallstattkulturen]].<ref>Kühn, Herbert. ''Geschichte der Vorgeschichtsforschung'', Walter de Gruyter, 1976, s 455. «...of the Middle Danube Urnfield group persisted in the eastern Alpine and the north and east Adriatic area where the Illyrian Hallstatt culture arose in the following centuries best known through its celebrated Hallstatt cemetery and the situla art.»</ref><ref>Kipfer, Barbara Ann: ''Encyclopedic Dictionary of Archaeology'', Springer, 2000, s 591: «...Venus figurine Veneti: An Illyrian people who came from the east and took possession of...the Golasecca, Villanovan, and Etruscan cultures and with the transalpine Hallstatt culture.»</ref> Stadig illyrisk piratvirksomhet medførte at [[Romerriket|romerne]] omkring [[140 f.Kr.]] tok kontroll med kystområdet på østsiden av Adriaterhavet (''Dalmatia''), og innlemmet innlandet i provinsen ''Illyricum'' fra år [[9]] e.Kr. [[Duklja|Doclaea]] og [[Pljevlja|Municipium S]] var viktige garnisonsbyer. Ved delingen av Romerriket i [[395]] gikk grensen mellom de vest- og øst-romerske rikene (og etter hvert kirkene) nordover fra [[Shkodër|Skadar]] og gjennom det indre av Montenegro. Kysten var altså «vestlig». Under [[Justinian I den store|Justinian]] opplevde Østromerriket en blomstring og handelssamkvemmet over Adriaterhavet økte kraftig etter Justinians erobring av Italia. Men etterkommerne brakte på nye nedgangstider til riket de neste århundrene, og kampen mot [[islam]] fra 700-tallet dreide fokus bort fra de vestlige provinsene. Balkan opplevde på denne tiden barbariske invasjoner fra gotere, avarer og [[slavere]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon