Redigerer Moirer (avsnitt)

=== Østen ===
[[Fil:Egypt dauingevekten.jpg|thumb|En seksjon av den egyptiske dødeboken som viser hjerte på en vektskål med en sannhetens fjær som motvekt.]]
Oppfatningen om et universalt prinsipp for den naturlige orden har blitt sammenlignet med tanker i andre kulturer, slikt som [[aša]], (Asha) i [[avestisk]] religion, [[Rita (hinduisme)|Rita]] i [[Hinduisme|vedisk religion]], og [[Maat]] i [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptiske]] [[Egyptisk mytologi|religion]].<ref>Ramakrishna (1965), s. 153-168; James (1969), s. 35-36</ref>

I avestisk religion og i [[zoroastrisme]]n er aša vanligvis sammenfattet avhengig av den tekstsammenheng og implikasjoner av «sannhet», «rett(ferdighet)», «orden». Aša og dets vediske tilsvarighet, Rita, er begge avledet fra det samme [[urindoeuropeisk]]e rotordet med betydningen «forbundet», «riktig», «sant». Ordet er egennavnet til guddommen Asha, personifiseringen av Sannhet og Rettferdighet. Aša samsvarer med et mål, materiell virkelighet som omfavner all eksistens.<ref>Duchesne-Guillemin, Jacques (1963): «Heraclitus and Iran» i: ''History of Religions'' '''3''' (1): 34–49, doi:[http://dx.doi.org/10.1086%2F462470 10.1086/462470]</ref> Denne kosmiske kraft er gjennomtrengt også av moral, som verbal Sannhet og Rettferdighet, en handling tilpasset moralsk orden.<ref>Boyce, Mary (1970): «Zoroaster the Priest» i: ''Bulletin of the School of Oriental and African Studies'' '''33''' (1): 22–38, doi:[http://dx.doi.org/10.1017%2FS0041977X00145100 10.1017/S0041977X00145100]</ref> I [[mandeisk]] litteratur har et [[Engel|engleaktig]] vesen ansvaret å veie sjelene til avdøde for å bestemme deres fortjenstfullhet ved å benytte en rekke vektskåler.<ref>Bunson, Matthew (1996): ''Angels A to Z'', New York: Crown</ref>

I vedisk religion er Rita et abstrakt prinsipp for den naturlige orden som regulerer og samordner universets virksomhet. Begrepet kan bli tolket abstrakt som «kosmisk orden» eller ganske enkelt som «sannhet».<ref>Mahony (1998), s. 3</ref> Det synes som om dette konseptet opprinnelig oppsto i den [[Indoariere|indisk-ariske]] periode fra et synspunkt om naturens trekk som enten forblir konstante eller som skjer på jevnlig grunnlag.<ref>Oldenberg, Hermann (1894): ''Die Religion des Veda''. Berlin: Verlag von Wilhelm Hertz. s. 30,195-198</ref>

De individuelle oppfyller deres sanne vesen når de følger vegen som er utlagt for dem av Ritas forordninger, handler i henhold til [[Dharma]] (naturloven), som er beslektet med sosiale og moralske sfærer.<ref name="Brown373">Brown, W. N. (1992): «Some Ethical Concepts for the Modern World from Hindu and Indian Buddhist Tradition» i: Radhakrishnan, S. (red.): ''Rabindranath Tagore: A Centenary Volume 1861 - 1961''. Calcutta: Sahitya Akademi. ISBN 81-7201-332-9.</ref> Vannenes gud, [[Varuna]], ble antagelig opprinnelige oppfattet som det personlig aspektet av den ellers upersonlige Rita.<ref>Ramakrishna, G. (1965): «Origin and Growth of the Concept of ''Ṛta''» i: ''Vedic Literature''. Doktorgradsavhandling: University of MysoreCf.</ref> Gudene er aldri framstilt som å kommandere Rita, men isteden forblir de underlagt det som alle skapte vesener.<ref name="Brown373" />

I [[oldtiden]]s [[egyptisk mytologi|egyptisk religion]] var ''[[maat]]'' det egyptiske konseptet for sannhet, balanse, orden, lov, moral, og rettferdighet. Ordet er guddommens egennavn, [[Maat]], som var en gudinne for harmoni, rettferdighet og sannhet, representert som en ung kvinne. Hun ble betraktet som den som opprettet universets orden opp mot [[Khaos|kaoset]] ved skapelsens øyeblikk.<ref>Armour, Robert A. (2001): ''Gods and Myths of Ancient Egypt'', American Univ in Cairo Press, ISBN 977-424-669-1. s. 167</ref> Maat var selve normene og de grunnleggende verdiene som dannet rettferdighetens bakteppe som måtte bli utført i henhold til sannhet og rettferdighet.<ref>Morenz, Siegfried (1992): ''Egyptian Religion'', overs. av Ann E. Keep, Cornell University Press, ISBN 0-8014-8029-9. s. 117–125</ref>

Maat var den som veide sjelene som fikk plass i underverden. Hennes fjær var målestokken som sjelene ble veid opp imot og som bestemte om sjelene (som man antok hadde bolig i hjertet) kunne vellykket reise til et paradisisk sted. I en berømt scene i [[den egyptiske dødeboken]] benyttet [[Anubis]] en vektskål som veide syndene til en manns hjerte mot sannhetens fjær (som representerte Maat). Om mannens hjerte veide tyngre ble han fortært av et uhyre.<ref>Taylor, John H. red. (2009): ''Ancient Egyptian Book of the Dead: Journey through the afterlife''. British Museum Press, London, 2010. ISBN 97807141. s. 209, 215</ref>