Redigerer Max Stirner (avsnitt)

== Den unikes frigjøring fra mennesket ==

Stirner pekte på en frihet for den enkelte som frigjør det fra ideologienes herredømme; ideologiene og moralen må brukes som redskap for den enkelte. Ved å stille seg hinsides godt og ondt og fremme sine egne interesser får den enkelte makt over seg selv og sine omgivelser.

Fremmedgjøringen av mennesket fra dets ''selv'' har sin årsak i atskillelsen av handlinger og bevisstheten om dem fra de grunnleggende instinktene og følelsene. Fornuftens rasjonaliseringer stiller seg mellom individet og verden. Stirner provoserer det liberalistiske mennesket, som gjør det det mener er riktig, ved å stille opp egoistens spontane følelsesbaserte handling som ideal. Den planlagte livsførsel kan avstedkomme mye hygge, men de gyldne øyeblikk som blir liggende som gode minner i sinnet og virkelig gjør livet verd å leve, oppstår spontant.

Forståelse forutsetter utvelgelse og forenkling av informasjon. Det er å bringe orden i en kaotisk virkelighet. Gjennom språkets forenklende funksjon og begrensende muligheter blir det truende kaos temmet. Drivkraften bak behovet for å forstå er nødvendigheten av å mestre den uoversiktlige verden av erfaringer. Den orden en skaper, gjør det lettere å bestemme ens egen handlinger. Individet ordner inntrykkene i slikt som viktig og uviktig, godt og ondt. Gjennom refleksjoner har individet fjernet seg fra sine umiddelbare ønsker og lar seg styre av vurderinger av godt og ondt. Striner reflekterte seg frem til stillingtagen ''for'' det spontane mennesket som er ubundet av moralske overveielser; det finnes ingen konkrete moralske imperativ; ’den unike’ ''må ikke'' noe som helst. Det kan gjøre hva det selv vil.

Uansett om menneskene har opplevd seg som en organisk del av et sosialt kollektiv, som tilhørende familien, stammen, samfunnet, eller om de har oppfattet seg som individ, så har de alltid vært og er unike i Stirners forstand. Individet er et moderne fenomen som har blitt tatt opp av liberalismen som en av dens fiksjoner. Liberalismens individ er ikke det unike enkelte ego. Den liberalistiske individualitet vises ved ens egenskaper som er nært forbundet med hva man har prestert, med ens meritter. Å ha egenskaper eller ferdigheter er også for Stirner positivt, men de er bare noe den unike enkelte ''har''. Egenskapene ''er'' ikke den enkelte. Den enkeltes umenneskelighet unndrar seg benevnelse og kan ikke gripes som noe statisk. Liberalismens prosjekt er ikke å verne det unike ved den enkelte, men å forme, kontrollere og standardisere individet. For det moderne mennesket står det som en selvfølge at individets forståelse av seg selv er et resultat av at en internaliserer  ’de andres’ forståelse av og objektgjøring av en selv. ’Den unike’ har i tillegg et kreativt aspekt. ’Den unike’ bidrar selv aktivt til å forme sin egen og andres forståelse av seg selv.