Redigerer Malta (avsnitt)

===Fransk og britisk styre===
Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da [[Napoléon Bonaparte|Napoleon I]] i 1798 erobret øyene på vei til sitt [[Napoléon Bonaparte#Felttoget mot Egypt|felttog mot Egypt]]. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i [[Valletta]], rettet han kanonene sine mot vertskapet. Stormesteren [[Ferdinand von Hompesch zu Bolheim]] kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.<ref>Lindqvist, Herman (2004): ''Napoleon'' <!-- sidenummer mangler --></ref> Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i [[1800]], og øyene ble et britisk protektorat. I [[1814]], som en del av [[Paris-traktaten av 1814|freden i Paris]], ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og et flåtehovedkvarter. Åpningen av [[Suezkanalen]] i [[1869]] økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. I 1930-årene ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til [[Alexandria]] i [[Egypt]], siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.