Redigerer Makaronesia (avsnitt)

=== Avgrensning ===
Per Sunding og andre har foreslått at ei smal stripe på det afrikanske fastlandet også må inkluderes i Makaronesia. Området strekker seg fra [[Agadir]] i Marokko til [[Nouâdhibou]] i [[Mauritania]] og inkluderer dalene og [[wadi]]ene i [[Atlasfjellene|Antiatlas]]. Her finnes noen plantearter som ellers bare vokser på øyene, for eksempel ''[[Euphorbia regis-jubae]]'', drageblodstre og ''[[Laurus novocanariensis]]''. Området har flere endemiske arter av [[pattedyr]] og [[krypdyr]]. En nesten endemisk planteart er [[argantre]] (''Argania spinosa''). Det tilhører den stort sett tropiske [[sapodillefamilien]], som nå mangler i middelhavsområdet, men som har flere arter i Makaronesia.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Per Sunding
| redaktør=David Bramwell
| utgivelsesår=1979
| tittel=Plants and Islands
| artikkel=Origins of the Macaronesian flora
| side=13–40
| utgivelsessted=London
| forlag=Academic Press}}</ref><ref name="mass10" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Abdelmalek Benabid og Fabrice Cuzin
| tittel=Populations de dragonnier (''Dracaena draco'' L subsp. ''ajgal'' Benabid et Cuzin) au Maroc: valeurs taxinomique, biogéographique et phytosociologique
| publikasjon=Comptes Rendu de l'Academie des Sciences, Serie III, Sciences de la Vie
| utgivelsesår=1997
| bind=320
| nummer=3
| side=267–277
| doi=10.1016/S0764-4469(97)86935-1
| issn=0764-4469}}</ref>

Sunding har også foreslått at sørvestlige deler av Den iberiske halvøy skal regnes til Makaronesia. Her vokser mange [[bregner]] som også finnes på øyene, og arter i slektene ''Convolvus'' og ''[[Vortemelkslekta|Euphorbia]]'' som har sine nærmeste slektninger på øyene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Per Sunding
| tittel=Endemism in the Flora of the Cabo Verde islands, with special emphasis on the Macaronesian flora element 
| publikasjon=Monographs on the Biology of the Canary Islands
| utgivelsesår=1973
| bind=4
| side=112–117}}</ref><ref name="ib" /><ref name="car04" />

I plantegeografien er Makaronesia ofte blitt regnet som en egen region i [[Den holarktiske sone|det holarktiske florariket]], for eksempel hos Takhtajan (1986). I dyregeografien er alle øyene blitt regnet til [[Den palearktiske sone|Palearktis]], men begrepet Makaronesia er ikke så mye brukt i zoologisk litteratur. Avgrensningen av Makaronesia og om begrepet i hele tatt gir mening, er svært omstridt.<ref name="mass10" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Armen Takhtajan
| utgivelsesår=1986
| tittel=Floristic Regions of the World
| oversetter=T.J. Crovello og A. Cronquist
| forlag=University of California Press
| url=http://www.gbv.de/dms/bs/toc/024192430.pdf
| isbn=0-520-04027-9}}</ref><ref name="vander07" >{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Vanderpoorten, F.J. Rumsey og M.A. Carine
| tittel=Does Macaronesia exist? Conflicting signal in the bryophyte and pteridophyte floras 
| publikasjon=American Journal of Botany
| utgivelsesår=2007
| bind=94
| nummer=4
| side=625–639
| doi=10.3732/ajb.94.4.625 
| pmid=21636431
| issn=1537-2197}}</ref>

Statusen til Kapp Verde er spesielt uklar. Floraen i lavlandet er utpreget [[afrotropis]]k, mens de endemiske plantene i fjellene har sine nærmeste slektninger på Kanariøyene og Madeira. [[Fugler|Fuglene]] og [[flaggermus]]ene er nesten utelukkende palearktiske arter som ikke forekommer i [[Sahel]]. Omtrent en fjerdedel av [[Sommerfugler|sommerfuglene]] stammer fra middelhavsområdet, Kanariøyene og Madeira, men mange av de øvrige insektene og edderkoppdyrene er afrotropiske. Blant krypdyrene har murgekkoene (''Tarentola'') kommet fra Kanariøyene, mens den endemiske skinkeslekta ''[[Chioninia]]'' sannsynligvis stammer fra det afrikanske fastlandet.<ref name="fr19" />

En [[Bayesisk inferens|bayesisk]] analyse av utbredelsen til [[bladmoser]], [[levermoser]] og [[karsporeplanter]] tyder på at Kapp Verde hører sammen med tropisk Afrika, og støtter ikke Makaronesia i vid betydning. Dataene for levermoser og karsporeplanter kan støtte et snevrere omfang av Makaronesia med Azorene, Madeira og Kanariøyene, men dataene for bladmoser plasserer Kanariøyene sammen med Nord-Afrika.<ref name="vander07" />

Det er en glidende overgang fra Azorene som minner om Vest-Europa med eurosibirske og atlantiske arter, via Kanariøyene og Madeira som står nært middelhavsområdet, til Kapp Verde med et afrotropisk preg. Kunkel (1993) foreslår et hierarki med Sentral-Makaronesia (Kanariøyene, Madeira), Lauri-Makaronesia (Sentral-Makaronesia, Azorene, sørvestlige deler av Den iberiske halvøy) og til slutt Stor-Makaronesia (Lauri-Makaronesia, Kapp Verde og en stripe av den nordafrikanske kysten). Rivas‐Martínez et al. (2004) anerkjenner ikke Makaronesia og plasserer Azorene i den eurosibiriske regionen og Madeira og Kanariøyene i middelhavsregionen, mens Kapp Verde ikke er nevnt.<ref name="ib" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Günther Kunkel
| utgivelsesår=1993
| tittel=Die Kanarischen Inseln und ihre Pflanzenwelt
| utgivelsessted=Stuttgart
| forlag=Gustav Fischer
| isbn=3-437-20491-2}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=S. Rivas‐Martínez, A. Penas og T.E. Díaz
| utgivelsesår=2004
| tittel=Biogeographic map of Europe. Cartographic Service
| forlag=University of León, Spain
| url=http://www.globalbioclimatics.org/form/maps.htm
| isbn=84-9773-276-6
| besøksdato=2020-05-30
| arkiv-dato=2017-05-17
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170517211604/http://www.globalbioclimatics.org/form/maps.htm
| url-status=yes
}}</ref>