Redigerer M1 Karabin (avsnitt)

== Stridsbruk av USA ==

=== Andre verdenskrig ===
M1 karabinen med sin svakere .30-kaliber patron var ikke opprinnelig ment som et hovedvåpen for [[Infanteri|infanteriet]], men den overgikk .45-kaliber maskinpistoler i både presisjon og gjennomslagskraft, samtidig som den lettere ammunisjonen tillot soldater å bære mer.<ref name="George, John 1981 p. 394" /> Karabinen ble raskt utbredt blant [[Offiser|offiserer]], fallskjermjegere, [[Underoffiser|underoffiserer]], ammunisjonsbærere og andre soldater i frontlinjen. De første M1 karabinene ble levert i midten av 1942, med prioritet til de europeiske styrkene.<ref name="Rush_GI">{{cite book|author1=Rush, Robert S.|title=GI: The US Infantryman in World War II|url=https://archive.org/details/giusinfantrymani0000rush|publisher=Osprey Publishing Ltd.|date=21. november 2003|isbn=1-84176-739-5|pages=[https://archive.org/details/giusinfantrymani0000rush/page/n36 33]–35|quote=Officers were issued .45 M1911 pistols as individual weapons until 1943, when they were issued the M1 carbine in place of the pistol}}</ref>

En standard amerikansk infanterikompanis utrustning inkluderte 28 karabiner: ni i kompani-hovedkvarteret, seksten i våpenplutongen og én i hver av de tre geværplutongene.<ref name="auto">{{cite web|url=http://www.militaryresearch.org/7-17%2026Feb44.pdf|title=T/O&E 7-17 Infantry Rifle Company|date=1944-02-26|work=U.S. Government (War Department)|access-date=15. juni 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20230405202158/http://www.militaryresearch.org/7-17%2026Feb44.pdf|archive-date=5. april 2023}}</ref>

Karabinen fikk ros for sin kompakte størrelse, lette vekt og ildkraft, men blandede tilbakemeldinger fra frontlinjene, særlig under operasjoner på [[Sicilia]] i 1943 og senere i 1944, indikerte manglende gjennomslagskraft. I det asiatiske stillehavsområdet var karabinen populær i jungelkrigføring, men hadde begrenset stoppkraft i tett kamp, spesielt i [[Filippinene]], der rapporter om svak gjennomslagskraft kom fram.<ref name="Brotherhood">{{cite book|author1=McManus, John C.|title=The Deadly Brotherhood: The American Combat Soldier in World War II|location=New York|publisher=Random House Publishing|url=https://www.goodreads.com/book/show/325362.The_Deadly_Brotherhood|isbn=978-0-89141-655-5|date=27. april 1998|page=52|quote=Armored infantryman Herb Miller, of the [[U.S. 6th Armored Division]], pointed out one of the M1's strong points, "I was very happy with the carbine... It's fast, it's easy to use in a hurry. For churches and houses and things like that, it was good".}}</ref><ref>{{cite book|author1=Gavin, James M. (Lt. Gen.)|title=War and Peace in the Space Age|location=New York|publisher=Harper and Brothers|date=1958|pages=57, 63|url=https://www.amazon.com/War-peace-space-James-Gavin/dp/B0006AVLH0|quote=Col. [[James M. Gavin|Gavin]]'s love affair with his M1A1 carbine ended in Sicily, when his carbine and that of Maj. [[Benjamin H. Vandervoort|Vandervoort]] jammed repeatedly.  Noticing that carbine fire rarely suppressed rifle fire from German infantry, he and Vandervoort traded with wounded soldiers for their M1 rifles and ammunition; Gavin carried an M1 rifle for the rest of the war.}}</ref><ref name="Burgett">{{cite book|author1=Burgett, Donald|title=Seven Roads To Hell|url=https://archive.org/details/sevenroadstohell00burg_0|location=New York|publisher=Presidio Press|date=14. april 1999|isbn=0-440-23627-4|pages=[https://archive.org/details/sevenroadstohell00burg_0/page/n180 153]–154|quote=[[Donald Burgett|Burgett]], a machine-gunner in the 101st Airborne from Normandy to the Battle of the Bulge, witnessed several failures of the .30 carbine to stop German soldiers after being hit.}}</ref>

Bruken av ikke-korrosive tennhetter viste seg ideell i fuktige områder i Stillehavet, hvor korrosjon var et problem, men noen soldater i Europa rapporterte feiltenning på grunn av fukt.<ref name="Dunlap" /><ref name="Shore, C. 1988 pp. 191-195" />

=== Koreakrigen ===
Under [[Koreakrigen]] erstattet M2 karabinen i stor grad maskinpistolen i amerikanske styrker og ble den mest brukte karabinvarianten,<ref name="Canfield">{{cite magazine|author1=Canfield, Bruce|url=http://www.americanrifleman.org/articles/arms-chosin-few/|title=Arms of the Chosin Few|magazine=American Rifleman|date=2. november 2010|access-date=10 May 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20230316143904/https://www.americanrifleman.org/articles/arms-chosin-few/|archive-date=16 March 2023}}</ref> selv om halvautomatiske M1 også ble mye brukt, særlig blant støttetropper.<ref name="The M16 2011. page 6">{{cite book|url=https://ospreypublishing.com/the-m16|title=The M16|author1=Rottman, Gordon L.|publisher=Osprey Publishing|date=20. desember 2011|page=6}}</ref><ref name="Dill">{{cite book|url=https://www.americanheritage.com/winter-yalu|author1=Dill, James|title=Winter of the Yalu|publisher=Changjin Journal|date=desember 1982|quote=A soldier remembers the freezing, fearful retreat down the Korean Peninsula after the Chinese armies smashed across the border|archive-url=https://web.archive.org/web/20230407083459/https://www.americanheritage.com/winter-yalu|archive-date=7. april 2023}}</ref><ref name="Hammel_Chosin">{{cite book|author1=Hammel, Eric|title=Chosin: Heroic Ordeal of the Korean War|publisher=Presidio Press|edition=1st|isbn=978-0-7603-3154-5|date=1. mars 1990|page=205}}</ref> Karabinen fikk imidlertid et rykte for å låse seg i sterk kulde, noe som ble sporet til svake returfjærer, frosne deler på grunn av tykk olje og redusert rekylkraft ved lave temperaturer.<ref name="S.L.A. Marshall, 1951">{{cite book|author1=S.L.A. Marshall|title=Commentary on Infantry and Weapons in Korea 1950–51, 1st Report ORO-R-13 of 27 October 1951, ''Project Doughboy'' [Restricted]|publisher=Operations Research Office (ORO), U.S. Army}}</ref><ref name="Clavin">{{cite book|author1=Clavin, Tom|author2=Drury, Bob|title=Last Stand of Fox Company: A True Story of U.S. Marines in Combat|url=https://archive.org/details/laststandoffoxco00bobd|location=New York|publisher=Atlantic Monthly Press|isbn=978-0-87113-993-1|date=2009|pages=[https://archive.org/details/laststandoffoxco00bobd/page/n105 82],113,161|quote=In addition to their bulky cotton-padded ''telegroika'' coats, which could freeze solid with perspiration, Chicom infantry frequently wore vests or undercoats of thick goatskin.}}</ref>

Soldater klaget også på at karabinens kuler ofte ikke stoppet tungt påkledde eller utstyrsladede nordkoreanske og kinesiske soldater, selv på kloss hold.<ref name="O'Donnell_Korean">{{cite book|author1=O'Donnell, Patrick K.|title=Give Me Tomorrow: The Korean War's Greatest Untold Story: The Epic Stand of the Marines of George Company|publisher=Da Capo Press|edition=1st|isbn=978-0-306-81801-1|date=2. november 2010|pages=88,168,173}}</ref><ref name="Jowett">{{cite book|author1=Jowett, Philip S.|url=https://ospreypublishing.com/the-chinese-army-1937-49-pb|title=The Chinese Army 1937–49: World War II and Civil War|publisher=Osprey Publishing|isbn=978-1-84176-904-2|date=10. juli 2005|page=47}}</ref> I noen tilfeller beordret marinesoldater fra 1st Marine Division karabinskyttere til å sikte mot hodet.<ref name="Clavin2">{{cite book|author1=Clavin, Tom|author2=Drury, Bob|title=Last Stand of Fox Company: A True Story of U.S. Marines in Combat|url=https://archive.org/details/laststandoffoxco00bobd|location=New York|publisher=Atlantic Monthly Press|isbn=978-0-87113-993-1|date=2009|pages=[https://archive.org/details/laststandoffoxco00bobd/page/n105 82],113,161|quote=In addition to their bulky cotton-padded ''telegroika'' coats, which could freeze solid with perspiration, Chicom infantry frequently wore vests or undercoats of thick goatskin.}}</ref><ref name="O'Donnell_Korean" /> Selv fiendtlige soldater som brukte erobrede karabiner mislikte våpenet av samme grunn.<ref name="Spurr">{{cite book|author1=Spurr, Russell|title=Enter the Dragon: China's Undeclared War Against the U.S. in Korea, 1950–51|url=https://www.abebooks.com/first-edition/Enter-Dragon-Chinas-Undeclared-Against-Korea/15445827432/bd|location=New York, NY|publisher=Newmarket Press|isbn=978-1-55704-914-8|date=1988|page=182|quote=Chinese frontline PLA troops disliked the M1/M2 carbine, as they believed its cartridge had inadequate stopping power. Captured U.S. carbines were instead issued to runners and mortar crews}}</ref>

En offisiell evaluering fra 1951 rapporterte at det var få bevis for karabinens treffsikkerhet over 50 meter, og at 95 % av drapene med karabinen skjedde på kortere avstand. Evalueringen nevnte også at soldatene ofte sløste ammunisjon i kamp før de lærte å bruke den automatisk ild-funksjonen fornuftig, noe som krevde erfaring og kamptrening.<ref name="S.L.A. Marshall, 1951" />

Til tross for sitt blandede rykte, gjorde M2 karbinens ildkraft den ofte til det foretrukne våpenet når det kom til nattpatruljer i Korea.<ref name="S.L.A. Marshall, 1951" />

=== Vitenamkrigen ===
M1 og M2 karabiner utstedt til amerikanske styrker ble først gitt til amerikanske militærrådgivere i [[Vietnam]] i 1956, senere også til [[U.S. Air Force Security Forces]] og [[U.S. Army Special Forces|spesialstyrker i hæren]]. Disse karabinene begynte å bli erstattet av [[M16]] i 1964, og var generelt ute av tjeneste på 1970-tallet. Ved krigens slutt var det anslått at totalt 1,5 millioner M1  og M2 karabiner var igjen i Vietnam.<ref name=":0">{{Cite web|last=Laemlein|first=Tom|title=The M1 Carbine in Vietnam|url=https://www.americanrifleman.org/articles/2018/6/13/the-m1-carbine-in-vietnam|website=American Rifleman|archive-url=https://web.archive.org/web/20181127120522/https://www.americanrifleman.org/articles/2018/6/13/the-m1-carbine-in-vietnam/|archive-date=27. november 2018}}</ref>

Minst 793 994 M1 og M2 karabiner ble overført til [[Sør-Vietnams hær|Sør-Vietnamesiske styrker]] og var mye brukt gjennom [[Vietnamkrigen]].<ref name="bmc">{{cite web|url=http://www.bavarianm1carbines.com/carbinesnara.html|title=Foreign Military Assistance and the U.S. M1 & M2 Carbines|website=BavarianM1Carbines.com|date=1963|archive-url=https://web.archive.org/web/20230317121239/http://www.bavarianm1carbines.com/carbinesnara.html|archive-date=17. mars 2023}}</ref> Flere av disse karabinene ble også tatt til fange av [[Front national de liberté|Viet Cong]],<ref>{{Cite book|last=Diagram Group|title=Weapons: An international encyclopedia from 5000 B.C. to 2000 A.D.|place=New York|publisher=St. Martin's Press, Inc.|year=1991|url=https://archive.org/details/weaponsinternati00diag|isbn=0-312-03950-6|url-access=registration}}</ref> og noen ble modifisert ved å forkorte løpet og/eller kolben for å gjøre dem mer kompakte. Selv om karabinens lette vekt og høye ildhastighet gjorde den godt egnet for småvokste soldater, ble den ansett for å ha utilstrekkelig slagkraft og gjennomtrengning. Etter hvert ble karabinen utkonkurrert av [[AK-47|AK-47 automatgeværet]].<ref name="Rottman_Green" />