Redigerer Luster (avsnitt)

==Samfunn==
===Tidligere kommuner===
I 1963 ble kommunene [[Hafslo]], [[Jostedal]] og Luster slått sammen til den nye storkommunen Luster. 

Kommunen Hafslo omfattet den sørligste del av dagens kommune: foruten bygda med samme navn, bygda [[Veitastrond]] som ligger vest for [[Veitastrondsvatnet]], og grenda Ornes på motsatt side av Lustrafjorden. 

Jostedal kommune omfattet [[Jostedalen]] nord for Haukåsgjelet. Her rant elva i et gjel, mens veien som forbandt dalen med strandstedet og fjorden gikk høyt oppe i ei bratt li. Kommunens senter var [[Jostedal kirke]] og prestegården. 

Luster kommune var den gang innerste del av fjorden, med Gaupne, Dalsdalen, Mørkrisdalen og Fortundalen.

===Bebyggelse===
Luster har vært og er fremdeles preget av spredt [[gård]]sbebyggelse, dels langs Lustrafjorden, dels i dalene opp mot høyfjellet og isbreene, Sognefjellet, Jostedalsbreen og Breheimen. Mange gårder er fraflyttet, men benyttes som fritidsbebyggelse. Kommunen har atskillige fraflyttede gårder på ''hyller'' i brattlendt terreng.

Stølsbebyggelsen var en viktig del av næringsgrunnlaget i Luster.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borchgrevink, Anne-Berit Ø. | utgivelsesår = 1976 | tittel = Etnologisk feltarbeid i Jostedalen sommeren 1972 | forlag = Institutt for folkelivsgransking, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021020907530 | side = }}</ref> 

På 1900-tallet er bebyggelsen stadig mer blitt konsentrert om de deler av kommunen som har kortest reisetid til regionsenteret [[Sogndal]] i nabokommunen. Dette gjelder kommunesenteret Gaupne og nabobygda Hafslo.

====Tettsteder====
Luster er en kommune som preges av høy grad av spredt bebyggelse og få og små tettsteder. Kommunen har tidligere hatt flere offisielle tettsteder, men minst to av disse har fått redusert folktall. Tettstedene danner sentrum i hver sine bygder, og var tidligere kommmunesentra i hver sine kommuner.

Innen Luster kommune er det i dag to [[tettsted]]er, slik disse er definert av [[Statistisk sentralbyrå]]. Pr 1. januar {{tettsted|år}} har tettstedet [[Gaupne]] {{tettsted|5601|ref}} innbyggere mens tettstedet [[Hafslo]] har {{tettsted|5603|ref}} innbyggere.<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal SSB Tettsteders befolkning og areal]</ref>

Strandstedet [[Luster (tettsted)|Luster]] har tidligere hatt mer enn 200 innbyggere og vært definert som tettsted, og det samme gjelder tettbebyggelsen [[Hestnes (Luster)|Hestnes]], som ligger nær ved tettstedet Hafslo. Strandstedet [[Skjolden]], helt innerst i Lustrafjorden, er også en markant tettbebyggelse, men har ikke høyt nok folketall til å defineres som tettsted.

===Samferdsel===
[[Fylkesvei 55]] Sognefjellsveien/Lustravegen er kommunens kommunikasjonsakse, og veien er definert av [[Statens vegvesen]] som [[turistvei]]. Denne veien er en gjennomfartsåre og forbinder kommunen med regionsenteret Sogndal i vest og med Lom kommune i Ottadalen i nordøst. På Sognefjellet er veien oppe i 1380 m.o.h. ved fylkesgrensa. Fylkesvei 55 følger Lustrafjorden i nesten hele sin lengde, og fortsetter mot nordøst gjennom Fortundalen før den fra Fortun kirke svinger opp en sidedal mot Sognefjellet. Fylkesvei 55 følger vestsiden av fjorden fra Skjolden gjennom stedene Luster og Gaupne.<ref name="www.norgeskart.no">[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=9&lat=6833167.52&lon=92618.87&sok=Sanatorievegen&markerLat=6835372.704657244&markerLon=96797.29511712123&p=searchOptionsPanel www.norgeskart.no]</ref>

Lustravegen har en rekke sideveier. 
* [[Fylkesvei 5637]], ''Sørsidevegen'', går langs østsiden av fjorden fra [[Skjolden]] til [[Ornes]]. 
* [[Fylkesvei 5641]] går fra Hafslo langs [[Veitastrondsvatnet]] til grenda [[Veitastrond]]i. 
* [[Fylkesvei 604]] går fra Gaupne går nordøstover gjennom [[Jostedalen]] til gården Fåberg. 
* Fra Luster går sideveien nordover gjennom Dalsdalen. 
* [[Fylkesvei 5639]] går fra Skjolden gjennom Mørkrisdalen. 
* [[Fylkesvei 5638]] går fra Fortun kirke nordover gjennom Fortunsdalen.<ref name="www.norgeskart.no"/>
* En bratt sidevei fører fra fylkesvei 55 og sjøen opp til [[Harastølen]] som ligger på 502 m.o.h.

[[Tindevegen]], fjellveien fra [[Turtagrø]] turisthytte til [[Årdal]] må også nevnes. Denne veien er oppe i 1307 m.o.h. og ligger ved foten av [[Hurrungane]] - der fjelltoppene går opp i over 2200 meter. Denne veien er kun åpen i sommersesongen.

Et kommunalt ferjeselskap trafikkerer ruten Solvorn - Ornes.

I kommunens mange fjell og daler er det et vidt nettverk av [[sti]]er og tråkk, og disse brukes flittig av fotturister.<ref name="www.norgeskart.no"/>

Tidligere var båttrafikk på Lustrafjorden den viktigste kommunikasjonsåre i det som i dag er Luster kommune.

===Befolkning===
Luster var lenge en fraflyttingskommune, bl.a. med stor emigrasjon til USA.

===Barnehager og skoler===
Luster kommune har flere barnehager, skoler og [[oppvekstsenter]]. Et oppvekstsenter er en ordning der skole, [[skolefritidsordning]] (SFO) og [[barnehage]] er samlokalisert:<ref>https://www.luster.kommune.no/oversikt-over-skulane.432707.nn.html</ref> <ref>https://www.luster.kommune.no/oversikt-over-barnehagar.391745.nn.html</ref>
* Gamlestova barnehage
* Gaupne barnehage
* Hafslo barnehage
* Solvorn oppvekstsenter
* Veitastrond oppvekstsenter
* Skjolden oppvekstsenter
* Luster oppvekstsenter
* Jostedalen oppvekstsenter
* Indre Hafslo oppvekstsenter
* [[Hogwarts]] oppvekstsenter.<ref>https://www.luster.kommune.no/hogwarts-oppvekstsenter.579563.nn.html</ref>
* [[Luster ungdomsskule]]
* Hafslo barne- og ungdomsskule
* Gaupne skule
* Luster vaksenopplæring

=== Næringsliv ===
==== Jordbruk====
Jordbuket har altid vært viktig i Luster og lenge var en stor grad av sjølberging driftsmåten som var foretrukket. Utmarka og fjellområdene med seterbebyggelsen var en viktig del av gårdene. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øvregard, Kåre | utgivelsesår = 1999 | tittel = Stølar og stølsliv i Luster kommune | isbn = 8279590064 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030248028 | side = }}</ref>

=== Vasskraftproduksjon ===
Luster kommune har flere vassdrag med store fallhøyder fra fjell til fjord. Årlig (i normalår) produseres det 3,2 [[Kilowattime|TWh]] med vannkraft noe som er 2,3 % av [[Vannkraft i Norge|Norges samlede vannkraftproduksjon]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/status-for-ny-vannkraftproduksjon/|tittel=Status for ny vannkraftproduksjon - NVE|besøksdato=2024-11-21|språk=nb|verk=www.nve.no}}</ref>  

I 1971 kom det forslag om utbygging av [[Leirdøla]]. 19. november 1971 gikk kommunestyret imot utbygging om de ikke fikk varige arbeidsplasser. [[Aker]]-gruppa la da planer for storstilt utbygging på Gaupnegrandane med 240-330 arbeidsplasser. Kommunen var fornøyd, og Stortinget vedtok utbyggingen [[6. juni]] 1974. 200 dekar ble fylt ut av Aker med oppmudring i fjorden og med fyllmasser fra Leirdøla. I januar 1975 la Aker sine planer først på is, for så å skrinlegge prosjektet. Kraftutbyggingen førte likevel med seg mange kortvarige arbeidsplasser på anleggene.

=== Industri ===
[[Luster Mekaniske Industri]] (LMI) leverer høyteknologiske prosjektet til olje- og gassindustrien på norsk og utenlandsk sokkel. Selskapet har spesialisert seg på prefabrikasjon av rørsystemer. Selskapet ble etablert i 1981 og holder til i tettstedet Gaupne i Luster kommune. Selskapet sysselsetter 52 medarbeidere og eies av Onesubesa Processing. En kunde er [[Statkraft Energi AS]] Region Midt-Norge som også holder til i Gaupne.<ref>[https://www.lmi-as.no/om-lmi lmi-as.no] </ref>