Redigerer Lufttanking (avsnitt)

=== Stiv bom ===
[[Fil:Galaxy 03.jpg|thumb|left]]
Bommen som blir brukt er lang og hul. Den er plassert i bakenden av tankflyet og har vanligvis en teleskopforlengelse og vinger som gjør at den kan holde seg rolig til tross for store luftstrømmer. ''(Se bildet til venstre.)'' Mottakerflyet har en drivstoffkobling plassert midt på taket av flyskroget rett bak cockpiten. Denne er igjen koblet til en ventil mot drivstofftankene. Bommen må føres til denne mottageren for at overføring skal kunne skje.

Ved en slik operasjon må tankflyet fly rett på en jevn høyde med en konstant hastighet mens mottageren må innta en posisjon bak og under tankflyet, dette fordi turbulensen fra tankflyet er farlig. Flere moderne tankfly har retningslys som kan hjelpe piloten i å posisjonere flyet rett. Når flyene er i posisjon flyr mottageren i formasjon med tankflyet, selv om dette kan være (avhengig av flytype), vanskelig på grunn av vingeturbulens. I tankflyet er det en person blant mannskapet som har i oppgave å senke ned bommen fra dens statiske posisjon langs undersiden av flykroppen og ned i en 45° vinkel mot mottagerflyet ved å bruke vingene på bommen. På denne måten «flyr» operatøren bommen i retning mottageren.

Deretter blir teleskopanordningen startet og bommen blir forlenget hydraulisk ned mot drivstoffkoblingen. Når sammenkoblingen skjer vil et elektrisk signal passere gjennom bommen og til mottageren slik at begge ventilene blir åpnet og pumpene som blir operert av piloten på tankflyet vil starte å mate drivstoff gjennom bommen. Når pumpene mater vil en annen indikasjonslampe lyse hvis mottagerflyet flyr for langt til siden, for lavt eller for høyt. Denne er aktivert av sensorer på bommen. Når drivstoffoverføringen er ferdig lukkes ventilene og bommen blir automatisk eller manuelt lukket av operatøren.

Den store fordelen med denne metoden er at større kvantum med drivstoff kan overføres på et kortere tidspunkt. Dog kan tankfly med slik bom bare foreta drivstoffoverføring på et fly om gangen, men overføringshastigheten passer for [[united States Air Force|det amerikanske luftforsvaret]] som opererer flere store strategiske bombefly og transportfly. Riktignok har utvikling av sonde-systemet ført til at de kan levere den samme mengden drivstoff på den samme tiden. 
[[Fil:Wing.two.arp.600pix.jpg|thumb|Et [[McDonnell Douglas KC-10 Extender|KC-10 Extender]] etterfyller drivstoff på et [[Lockheed Martin F-22 Raptor|F/A-22 Raptor]].]]
==== Liste over tankfly med bom-systemet ====
{| class="wikitable"
|-
! Flytype
! Merknader
|-
| [[Boeing B-29 Superfortress|KB-29P]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Tilpasset fra B-29 Superfortress
|-
| Boeing [[Boeing KC-97 Stratotanker|KC-97 Stratotanker]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Konvertert fra transportflyet [[Boeing C-97 Stratofreighter]]
|-
| Boeing [[Boeing KC-135 Stratotanker|KC-135 Stratotanker]]
| &ndash; Derivat av [[Boeing 707]] <br /> &ndash; Kan også bruke sonde-systemet.
|-
| [[McDonnell Douglas]] [[McDonnell Douglas KC-10 Extender|KC-10 Extender]]
| &ndash; Derivat av [[McDonnell Douglas DC-10]] <br /> &ndash; Kan også bruke sonde-systemet.
|-
| Boeing [[KC-767]]
| &ndash; Derivat av [[Boeing 767]] <br /> &ndash; I bruk av [[Italia]] og [[Japan]], men foreløpig ikke av [[Amerikas forente stater|USA]].  <br /> &ndash; Kan også bruke sonde-systemet.
|-
| [[Airbus]] [[Airbus A330 MRTT|A330 MRTT]]
| &ndash; («Multi Role Tanker Transport») <br /> &ndash; Utviklet fra [[Airbus A330]] <br /> &ndash; I bruk av [[Australia]].
|-
|}