Redigerer Ludvig Holberg (avsnitt)

===Fremstilling av det jødiske===
Opplysningen hadde et tvetydig forhold til det jødiske. På den ene siden kunne man omtale det jødiske med moderne toleranse, men noen opplysningsmenn så også  det jødiske som uttrykk for noe gammeltestamentlig og religiøst som sto i motsetning til en moderne rasjonalitet. I det omfattende verket ''Jødiske Historie'' fra 1742 tolker Holberg den jødiske kulturens overlevelse på tross av undertrykkelse og forfølgelse, som uttrykk for Guds forsyn, et bevis på at Gud griper inn i historien. Holbergs verk er i hovedsak en kommentert og utvidet kompilasjon basert på fire kilder: An Universal History, den romersk-jødiske historikeren Josefus, den engelske teologen Prideaux og, for den mer moderne del av historien, den nederlandske hugenotten Jacques Basnages verk om Jødenes historie (1706).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ludvig Holberg (1684–1754). Learning and Literature in the Nordic Enlightenment|etternavn=Sejersted|fornavn=Jørgen|utgiver=Routledge|år=2019|isbn=9780367880477|kapittel=Jewish History}}</ref> De liberale og for sin tid moderne holdningene til Basnage preger også Holbergs fremstilling, selv om en moderne leser også vil kunne støte seg på innslag av tidstypiske, negative stereotypier. Slike hadde Holberg blant annet kunnet finne i det for ettertiden beryktede verket ''Jüdische Merckwürdigkeiten'' av Johann Jakob Schudt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historikeren Ludvig Holberg (red. Jørgen Sejersted og Eiliv Vinje)|etternavn=Skorgen|fornavn=Torgeir|utgiver=SAP|år=2014|isbn=9788230401231|kapittel="Guds Kiæledegge": Holbergs hellige jødiske historie og den sekulære etnografiens blikk på jøder.}}</ref> Stereotypier finnes også i de jødiske karakterer som Holberg tegner i flere av komediene, men her ironiserer han også ofte over de kunnskapsløse danske fordommene mot det jødiske. Nyere forskning har vektlagt [[antisemittisk]]e holdninger og ideer som uttrykkes i den sene epistel 485, der det står at det ikke finnes større løgnere enn jøden og at de lyver bare for å lyve. Holberg baserte seg blant annet på [[Johann Andreas Eisenmenger]]s ''Entdecktes Judenthum'' (utgitt posthumt 1711) som senere ble et antisemittisk standardverk.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref> Konteksten for denne korte epistelen på to sider er imidlertid ikke en generell beskrivelse av jøder, men en polemikk mot jødiske skriftlærde, talmudister og en kritisk kommentar til spørsmålet om allegoriske forklaringer. Generelt var Holberg opptatt av kulturelle særtrekk ved ulike folkeslag, men han holdt konsekvent på at slike særtrekk var kulturelt og historisk betinget, ikke resultat av iboende (essensielle) egenskaper eller klimatiske forhold.