Redigerer London (avsnitt)

== Transport ==
Transport i London er underlagt borgermesteren. Hans forvaltning har allikevel begrenset kontroll over økonomiske forhold, og ingen kontroll over jernbanenettverket, bortsett fra jernbanelinjene som utgjør [[London Overground]]. [[Transport for London]] (TfL) har fått ansvaret for å administrere både undergrunnsbanen, bussnettet, drosjeløyver, [[Docklands Light Railway|Docklands Light Railway (DLR)]], London Overground og annen offentlig transport i byen.

=== Oysterkort ===
[[Oyster (reisekort)|Oysterkort]] benyttes som betalingsmiddel i kollektivtrafikken i Stor-London. Alle ruter til ''Transport for London'', samt flere jernbaneselskaper som kjører lokaltrafikk innen Stor-London, godtar kortet. Med kortet blir billettprisen billigere enn ved bruk av kontanter.<ref name="tickets">[http://www.tfl.gov.uk/tickets/14836.aspx «What is Oyster?»]. ''Transport for London''</ref> På busser i London er det ikke lenger mulig å betale med kontanter.

Kortet ble introdusert i juli 2003, og i juni 2010 hadde over 43 millioner kort blitt utsted. Mer enn 80 prosent av alle reisene foretatt på ''Transport for Londons'' ruter ble da betalt med Oyster-kort.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/media/newscentre/archive/24243.aspx «Join in the celebrations across the capital this summer with a limited edition Summer Oyster card»] (Pressemelding). ''Transport for London''. 13. juni 2012.</ref>

=== Bane ===
[[Fil:London Underground Charing Cross station.jpg|thumb|Charing Cross t-banestasjon]]
London har et stort [[tunnelbane|t-banenett]], [[Londons undergrunnsbane|London Underground]]. Dette er det eldste t-banenettet i verden, grunnlagt i 1863. Det har tolv linjer, og blir stadig utvidet. Det er daglig ca. fem millioner reisende i nettverket, hvilket gir godt over en milliard passasjerer årlig.<ref>[http://www.thetravelinsider.info/britain/londonundergroundtravelinfo.htm «How to Best Use the London Underground»] {{Wayback|url=http://www.thetravelinsider.info/britain/londonundergroundtravelinfo.htm |date=20101224110958 |df=iso }}, ''The Travel Insider'', 4. juli 2004, hentet 2006-06-03.</ref> Undergrunnsbanen er spesielt godt utbygget i sentrum og i de nordlige bydelene, mens man sørover er mer avhengig av jernbanenettet.

Jernbanetrafikken er fordelt på fjorten terminalstasjoner som er spredd rundt i det sentrale London. Det har siden begynnelsen av 1990-årene blitt arbeidet med en jernbaneforbindelse ([[Crossrail]]) som skal krysse byen mellom øst og vest, slik at passasjerene slipper å flytte seg med andre transportmidler mellom stasjoner for å krysse byen.

[[Docklands Light Railway|Docklands Light Railway (DLR)]] er et metrosystem med små, lette, førerløse togsett som særlig betjener det østlige London. I 2007 tok byens transportmyndigheter over kontrollen av et antall jernbanelinjer, som i dag er kjent som [[London Overground]]. Dette nettverket vil omsider kunne avlaste undergrunnsnettet ved hjelp av ruter som går i ring rundt de sentrale områdene. Utover pendler- og intercitytog er det også togforbindelse til [[Frankrike]] og [[Belgia]].

En undersøkelse av pendlingsmønstre basert på utsjekkingsstasjoner for Oyster-kortene, viste at visse stasjoner har særlig mye innpendling. I ytre vest dominerer Hammersmith, Paddington, West Hampstead, Camden Town og Finsbury Park innpendlingen. I sentrum er Victoria, Waterloo, London Bridge og Liverpool Street de fire klart største stasjonene, men også Oxford Circus, Euston, Charing Cross, Elephant and Castle, Moorgate og Fenchurch Street har mye innpendling. I ytre øst dominerer Canary Wharf, Stratford og Barking, mens i syd har Wimbledon mest innpendling.

=== Trikk ===
Syd for Themsen har man siden år 2000 bygget opp et sporveisnett fra [[Wimbledon]] via [[Croydon]] til [[Beckenham Junction]]. Det består av i alt fire linjer som betjener 39 holdeplasser totalt og er ca 28 km lang.

=== Buss ===
[[Fil:Acton Depot March 2002 2.JPG|thumb|London er kjent for de røde toetasjesbussene, her i den klassiske utformingen. {{Byline|Michael Pead}}]]
Bussnettet er svært omfattende, med mer enn 700 ruter. Det er over seks millioner passasjerer daglig, og i regnskapsåret som endte i mars 2005 var det blitt fraktet 1,79 milliarder passasjerer på Londonbussene.<ref>[https://web.archive.org/web/20060925001302/http://www.tfl.gov.uk/buses/cib_about.asp Transport for London – Buses], hentet 2007-02-07.</ref>
De første bussene i London kom i 1905.

=== Luft ===
Byen har åtte lufthavner, hvorav de fem største er [[London City lufthavn|London City Airport]], [[London Stansted lufthavn|Stansted]], [[London Luton lufthavn|Luton]], [[London Gatwick lufthavn|Gatwick]] og den største, [[London Heathrow lufthavn|London Heathrow Airport]], som er en av verdens travleste lufthavner. De tre mindre flyplassene, [[London Ashford lufthavn|Ashford]], [[London Biggin Hill lufthavn|Biggin Hill]], [[RAF Northolt|Northolt]], har langt mindre trafikk. Ashford og Northolt har bare innenrikstrafikk, mens de andre seks er internasjonale flyplasser.

=== Vei ===
[[Fil:London Congestion Charge, Old Street, England.jpg|thumb|Rushtrafikkavgiften ''Congestion Charge'' skal minske personbiltrafikken i det sentrale London.]]
Mens de fleste velger kollektivtilbud i det sentrale London, er det i ytre bydeler biler som dominerer. Byen har flere ringveier: en indre ring som går rundt sentrum, [[A406 (Storbritannia)|North]] og [[A205 (Storbritannia)|South Circular Road]] i forstedene og [[M25 (motorvei)|M25]] rundt Stor-London. Det var i 1960-årene planer om å forlenge flere motorveier inn i sentrale områder, men man gikk bort fra det meste av dette i 1970-årene. I 2003 ble det innført en [[Londons rushtrafikkavgift|rushtrafikkavgift]], ''Congestion Charge'', som skal minske personbiltrafikken i sentrum.