Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

==Bruk og utforming==
[[File:Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0008.jpg|thumb|Det store loftet på [[Bjølstad gård|Bjølstad]] i [[Heidal i Sel|Heidal]] har dobbel tømmerkjerne og omtales til dels som stabbur.<ref name="Bugge" /> {{byline|[[Herman Major Schirmer]]}}]]
{{sitat|...vi merker et pust av europeisk stormannskultur i disse gamle loftene....|Hilmar Stigum i ''Vår gamle bondekultur''.<ref name=kvhs>Visted og Stigum</ref>|align=right}}
[[File:5402 Oseloftet.jpg|thumb|Trapp hogd av en furustokk til Oseloftet fra Ose i Setesdal, oppført ca. 1700, nå på [[Norsk Folkemuseum]]. {{Byline|Olve Utne 2008}}]]
Overetasjen hadde ofte fastmonterte senger. I overetasjen ble klær, tekstiler, skinn og gjenstander som ikke var i daglig bruk opphengt eller pakket i kister. I underetasjen (i bua), var det vanlig å oppbevare [[korn]], [[mel]], [[flatbrød]] og andre tørre og frostsikre matvarer. Mens buret var et rent lager, hadde loftet flere funksjoner.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Brochmann" /><ref name="SNL" /> 

I en liten kiste på loftet var det vanlig å oppbevare gårdens dokumenter. I noen områder var det vanlig at gårdens ugifte jenter i sommerhalvåret sov i loftet. Det er uklart om loftene ble brukt som soverom ved siden av eller i stedet for andre hus.<ref name="eilert">Sundt 1862/1976</ref><ref name="Gjerder" /> 

Loft, stue og stabbur ble regnet blant «innhusene» på gården, til forskjell fra «uthus» som låve og fjøs. Det var tidligere vanlig med mange mindre og spesialiserte bygg på gårdene for eksempel egne hus for dyrefor, for sauer og for griser. På større gårder kunne det være flere hus til samme formål.<ref name="Engen" /><ref name="Foreningen1929" /><ref name="Hjulstad1991">{{Kilde bok | forfatter = Hjulstad, Olav | utgivelsesår = 1991 | tittel = Uthushistorie: driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til idag | isbn = 8252913547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018022007003 | side = }}</ref>

===Byggeteknikk===
Loftene er i hovedsak utført i laftet tømmer og med en utkraging som opplegg for svalgang rundt overetasjen på tre eller fire sider. De øverste stokkene under taket kraget ut for å bære sperrene i gavlen. Loftstrappen var nesten alltid utenfor den laftede kjernen av bygget.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}} Hver etasje hadde oftest bare ett rom, mens ''langloft'' hadde mer enn ett rom i hver etasje. Den laftede kjernen hadde samme størrelse i begge etasjer. Svalgangen har vanligvis vegger av lett stavverk..<ref name="vestnordisk" /> <ref name="Brochmann" /><ref name="Vage" /><ref name="SNL" /> 

Mot slutten av [[vikingtiden]] ble [[lafteverk]] av liggende tømmer vanlig i bolighus i Norge. De tykke tømmerstokkene gir varmeisolasjon, og laftekonstruksjonen gir bygningen et sluttet og traust preg. Loft med utkraget, stavkledd svalgang får et dristigere utseende enn de enklere laftehusene.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Brochmann">{{Kilde bok | forfatter = Brochmann, Odd | utgivelsesår = 1986 | tittel = Arkitektur - hva er det? | isbn = 8258504150 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704015 | side = }}</ref><ref name="Vage">{{Kilde bok | forfatter = Våge, Jan | utgivelsesår = 2000 | tittel = Hus og tun gjennom tidene | isbn = 8255704302 | utgivelsessted = Ås | forlag = Landbruksbokhandelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208128 | side = }}</ref><ref name="SNL" /> De middelalderske loftene var ofte forseggjort og laftet av grovt, tettvokst tømmer som kunne motstå vær og vind.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Johnsen, Oscar Albert  | utgivelsesår = 1936 | tittel = Norges bønder: utsyn over den norske bondestands historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104036 | side = }}</ref> 

Byggeteknikken gjorde at loftene var relativt lette å demontere og sette opp igjen et annet sted. Mange loft er flyttet en eller flere ganger, og noen steder var det en skikk at bruden fikk med seg et loft som medgift.<ref name="Bugge" /> Den utvendige trappa kunne være hogd ut av et kløyvt kjempetre, som i Oseloftet og Rygnestadloftet fra Setesdal. I svalgangen var det lysåpninger foran og på sidene, ofte var disse formet som dverg[[arkade]]r med rundbuer og dreide søyler. På enkelte loft var det fint utformede lysåpninger gjennom (bakerste) tømmervegg inn i rommet. Loftene er ofte praktbygg, og særlig kommer dette fram i utskåret dekor på stolpene i svalen, på [[beitski]]ene og med kunstnerisk utformede smijernsbeslag på dørene. Det har forekommet malte loft også i middelalderen.<ref name="kulturhistorisk" /> 

I laftede loft, stuer og buer fra middelalderen skråner veggene ofte svakt utover slik at de stikker 5 til 15 cm lenger ut oppe enn nede. Det er usikkert om dette bare har vært gjort av tradisjon eller om det har vært gjort av estetiske hensyn for å gi bygget en mindre streng siluett. Slike svakt utoverhellende vegger er kjent fra Norden, Russland og Alpene. Skrå laftevegger kan medvirke til å gjøre konstruksjonen mer stabil og beskytte mot slagregn og mot at snø legger seg. Det er usikkert om den svake utoverhellingen er tilstrekkelig til å ha særlig praktisk betydning som beskyttelse og disse byggene har vanligvis utstikkende tak som i seg selv gir god beskyttelse. Svalgangenes stolper og bordkledning skråner ofte svakt utover på samme måte som lafteveggen og bidrar til loftenes spesielle profil. De utoverhellende veggene i loftene skiller seg fra de innoverlenende veggene i [[grindverk]] og i svalganger i noen stavkirker.<ref name="vestnordisk" /> 

I enden av svalgangen har det ofte vært en [[toalett|do]]. Svillene (syllstokkene) i laftede stuer og loft fra middelalderen har ofte betydelig grovere dimensjoner enn stokkene forøvrig og har et [[trapes (geometri)|trapes]]formet tverrsnitt på samme måte som svillene i stavkirkene, mens de øvrige stokkene er høye og smale, men har avrundede sider. På 1700-tallet ble det mindre vanlig med dekorativ utforming av laftetømmeret da det ble vanlig å kle lafteveggene med panel, særlig på flatbygdene. Der laftestokkene ble skjult bak panel, ble det ikke behov for å utføre laftingen så pent som tidligere, og i stedet ble utformingen av panelet med lister og profiler brukt som dekorasjon.<ref name="vestnordisk" /> Loft med slette vegger uten svalganger (slik at formen får [[kube|kubisk]] preg som [[Alfstadloftet]]) kalles i Telemark for ''stråkloft''.<ref name="Gjerder" /> I innlandsstrøk der den «klassiske» typen loft med sval var utbredt, fikk slike loft sjelden bordkledning. På 1800- og 1900-tallet ble bordkledning på laftevegger mer vanlig.{{tr}}

===Geografiske forskjeller i Norge===
{{sitat|Gjestene ble anbrakt i loftet. Der ble de også bevertet, og der skulle brudeparet sove, forteller presten Wille fra Seljord i 1786. Jentene sov der om sommeren, og gutter som var ute på lørdagsfriing, satte kursen dit.|Hilmar Stigum, ''Vår gamle bondekultur''.<ref name=kvhs/>|align=right}} 
[[Fil:Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|thumb|[[Tveitoloftet]] fra Søndre Tveito i [[Hovin]] i Telemarkstunet på [[Norsk Folkemuseum]] er datert til om lag 1300. Den tydelige utkragingen til fire sider er typisk for Telemark. De tykke hjørnestolpene på svalgangen er tilføyd på 1600-1700-tallet.<ref name="Bugge" /> Det lavere bygget til høyrer er et [[bur]] fra Nedre Nisi, [[Gransherad]], datert til 1797. {{Byline|James Cridland}} ]]
Telemark, Hallingdal, Setesdal, Krødsherad og Numedal har rikest utformede loftene, loftene i Telemark er særlig rikt dekorert. I Telemark er det vanlig med svalgang på alle fire sider, mens det i Numedal og Hallingdal ikke er vanlig med svalgang rundt hele.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> I [[Gudbrandsdal]] og [[Østerdal]] fantes enkelte [[ramloftstue]]r. Hustypen oppsto antagelig på 1500-tallet ved at en [[årestue]] ble påbygget med en loftsetasje over kleven og med [[møne|møneretningen]] på tvers av taket over den lavere [[stue]]bygningen. Med [[Åre (ildsted)|åre]] som ildsted og med [[ljore]] for røyken, kunne stua ikke påbygges. Ramloftstuene som eksisterer, er yngre og har [[peis]].<ref name=eilert/> En ''ram'' var en overetasje.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jahnsen, Jahn Børe  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Bygget av levende stene: middelalderens kirkelige forhold i Valdres | isbn = 8290066546 | utgivelsessted = Aurdal | forlag = Paul T. Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107037 | side = }}</ref> 

====Telemark og Setesdal====
I [[Telemark]] kalles de utkragede svalgangene vinger (vengjer) og hustypen ''vengjeloft''.<ref name="Gjerder" /> I [[Setesdal]] har loftene i Valle tradisjonelt vært mer høyreiste, mens de i Hylestad og nedenfor har hatt et tyngre preg med lave og brede svaler.<ref name="Aall" /> I [[Setesdal]] ble i større grad byggemåten fra middelalderen beholdt. På [[Rygnestadtunet]] står et loft i tre etasjer, ''trihågloptet'', som var en uvanlig konstruksjon. ''Drombeganger'', overbygde gangveier mellom stuebygget og loftet i lett stavkonstruksjon, har forekommet i Telemark og Setesdal og kanskje andre deler av landet.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" />  

Loft og bur stilt ved siden av hverandre er typisk for mange gårdstun på Østlandet. I Setesdal har det vært vanlig at stua og det monumentale loftet står ved siden av hverandre.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Loft med slette vegger uten svalganger (slik at formen blir kubisk som [[Alfstadloftet]]) kalles i Telemark for ''stråkloft''.<ref name="Gjerder" /> I Setesdal utmerker mange loft seg med kraftige materialer, mens i Telemark preges loftene av selvbevisst og rik dekorasjon.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}}

====Østlandet ellers====
I [[Gudbrandsdalen]] har noen av de store gårdene hatt en egen likbu for døde stående bak de andre husene på gården og utformet som et enkelt loft med svalganger.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947">{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref> Gudbrandsdalen har 10 loft fra middelalderen og dette er de eneste ikke-kirkelige bygg fra middelalderen. I middelalderen var tømmeret ofte rundt og sammenføyd med finndalslaft til forskjell fra senere bygg. I middelalderen var det vanlig med karakteristisk dekor på dørblad og stokkender. Loftet på Haverstad i Sør-Fron er det største loftet fra før svartedauden i dalen. Langloftet på nordre Marstein i Lom er et av de best holdte i Gudbrandsdalen.<ref name="Engen" /> Loftene i Gudbrandsdalen har mindre fremtredende dekorasjoner enn loft i Telemark og [[Numedal]].{{Sfn|Bugge|1990|s=13}} 

I Numedal og [[Hallingdal]] har det vært vanlig med svalganger på tre sider mens det i Telemark tradisjonelt var sval rundt hele.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}}
[[File:Hanestad Vestre, Hedmark - Riksantikvaren-T115 01 0086.jpg|thumb|Loft med svalgang på en side, Hanestad i [[Rendalen]]. {{byline|Halvor Vreim, 1936}}]]
I [[Østerdalen]] ble ikke loftene brukt til matlager, bare buret eller stabburet ble brukt til mat.<ref name="Skirbekk" /> Loft med svalgang på bare en side er vanlig [[Glåmdalen|Glomdalen]].<ref name=":0" /> [[Valdres folkemuseum]] har flere loft fra [[Valdres]] hvor [[Hoveloftet|loftet fra Uppigard Høve]] i Øystre Slidre er fra år 1200 og det eldste ikke-kirkelige trebygget i Valdres. [[Handeloftet]] var det første bygget ved museet og ble opprinnelig dokumentert i tegninger ved [[Nicolay Nicolaysen]].<ref name="Hvattum">{{ Kilde bok | forfatter = Hvattum, Harald  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Valdres folkemuseum: førar til samlingane | isbn = 8299077982 | utgivelsessted = [Fagernes] | forlag = Valdres folkemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848099 | side = }}</ref>

====Vestlandet====
Ifølge Eilert Sundt var husene på [[Vestlandet]] generelt mindre og enklere, men de forskjellige husene var av samme type og hadde samme funksjon som på [[Østlandet]].<ref name=":1">Sundt 1862/1976; side 43</ref> Loftene på Vestlandet skiller seg fra de østlandske blant annet ved at svalgangene vanligvis har bordkledning som går fra grunnen til taket, slik at bygningen fremstår som en blokk. På Vestlandet er det vanlig med svalgang i begge etasjer, og på Østlandet har det vært vanlig med svalgang i gavlen i første etasje i forbindelse med inngangsdøren.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Bordkledningen helt til bakken gjør at de vestnorske loftene ikke skiller seg særlig fra øvrige bygg på gården.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}}

[[Hans Strøm]] skrev at på [[Sunnmøre]] hadde enhver velbygget gård både stabbur til matvarer og sengebod med vinduer og overetasje. [[Hans Arentz]] skrev i 1785 at i [[Sunnfjord]] var det vanlig med stabbur og en egen sengebod; i en del tilfeller var sengeboden bygget på kjeller eller annen forhøyning og ble da kalt loft, og der ble blant annet helligdagsklærne, dokumenter, sølvtøy og andre fine metallvarer oppbevart.<ref name=":1" />

På [[Voss]] er blant annet Ringheimsloftet (på indre Ringheim litt nord for [[Vossevangen]]), [[Lydvaloftet]] og [[Finnesloftet]] fra før svartedauden bevart.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Berg, Arne | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske tømmerhus frå mellomalderen | isbn = 8252913008 | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907671 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1955 | tittel = Lydvaloftet på Voss i skiftande utforming | forlag = I kommisjon hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108043 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = 350}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdåker, Johannes | utgivelsesår = 1991 | tittel = Ålmenn soge for Voss | isbn = 8290622112 | utgivelsessted = xx | forlag = Voss bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013105049 | side = }}</ref> Fjellskålnesloftet står på gården [[Forntun]] på [[Osterøy (øy)|Osterøy]] og ble flyttet dit i 1687 fra Seim i [[Lindås]] der det ble bygget i 1656. Fortidsminneforeningen demonterte og lagret loftet i 1892 og gjenreiste det på Forntun i 1950.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd | utgivelsesår = 1980 | tittel = Gamle hus på Vestlandet | forlag = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205017 | side = }}</ref> Fjellskålnesloftet har tre etasjer: bu under, loft og kornlem over. Det er oppført i grovt tømmer og kledd i med panel utvendig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vatle, Leif | utgivelsesår = 1981 | tittel = Forntun | forlag = Skulestyret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020408139 | side = }}</ref>

Eilert Sundt besøkte blant annet [[Ryfylke]] i 1860, hvor bygningstypen loft hadde vært vanlig mens det fremdeles var røykstuer i bruk.<ref name=":1" />

=== Loft og stabbur ===

Et loft er til natteleie og beboelse, og til oppbevaring av klær, men også til oppbevaring av mat i bua nede. [[Bur]] og [[stabbur]] er bare til oppbevaring av mat. Loft har likhetstrekk med [[stabbur]] i to etasjer og blir lett forvekslet. En vesentlig forskjell er at loftet vanligvis har utvendig trapp,<ref name="Hjulstad">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975|forfatter=Hjulstad, Olav m.fl. | tittel = Byggeskikk på landsbygda: bakgrunn og utviklingstendenser | isbn = 8252901069 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906149 | side = }}</ref> mens stabburet har trapp inne laftet i laftekjernen. Loftet har utvendig trapp for å kunne stenge de to etasjene hver for seg. Bur i to etasjer har derimot vanligvis trapp inne i laftekjernen slik at det bare er én inngang.<ref name="Vage" /> Trappen innenfor eller utenfor tømmerkjernen er den tydeligste forskjellen på loft og bur, som ellers kan være svært like.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Noen loft har blitt bygget om med trapp inne i huset. Enkelte stabbur (blant annet et på Nordre Kleppe i Vågå) i to etasjer har utkraget overetasje og svalgang i front med trapp på utsiden.<ref name="Engen1992" />
 
Hverken loft eller bur sto opprinnelig på stolper, men mange loft ble løftet opp på stabber på 1600-1700-tallet,<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> som [[Tveitoloftet]] fra Telemark som i dag står på [[Norsk Folkemuseum]] i Oslo. En [[rune]]innskrift daterer dette huset til 1300. Opprinnelig sto det på bakken, men på 1700-tallet (trolig) ble det løftet opp og satt på stabber.<ref name="Bugge" /> Loftets opprinnelige funksjon som bolig forsvant også, og da endret bruken seg, slik at loft og stabbur ikke var så lett å skille fra hverandre.