Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

==== Stue ====
[[File:Eltonstua (cropped).jpg|thumb|«Nattstue» i to etasjer med utvendig trapp og svalgang. Elton i [[Stange]], utstilt på [[Hedmarksmuseet]]. Eilert Sundt besøkte Elton i 1851 og beskrev bygningen.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000011017|tittel=Søvn. Ei kulturhistorie|etternavn=Haugen|fornavn=Bjørn Sverre Hol|forlag=Skald|utgivelsesår=2022|isbn=9788279592334|side=}}</ref>]]
Sundt antok at ''[[stue]]n'' var det første og på mange gårder det eneste huset med ildsted.<ref>Sundt 1862/1976; side 31</ref> De eldste stuene ble også kalt ''eldhus'',<ref name="Bjerke">{{Kilde bok | forfatter = Bjerke, Gunnar | utgivelsesår = 1950 | tittel = Landsbebyggelsen i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = I hovedkommisjon hos Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204133 | side = }}</ref> senere er [[eldhus]] brukt om eget bygg brukt som grovkjøkken med særlig behov for ildsted og plassert på brannsikker avstand fra øvrige bygg.<ref name="Foreningen1929">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Årsberetning for Fortidsminneforeningen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061781617_001 | side = }}</ref><ref name="Engen" /> Ifølge museumsmannen [[Håvard Skirbekk]] er ''stue'' (stove, stoge) et rom med ildsted, og ordet har blitt overført som betegnelse på hele huset.<ref name="Skirbekk" /> 

Da [[skorstein]]en ble innført på 1600-tallet ble det vanlig med stuebygning med mer enn én etasje. De toetasjes stuebygningene fikk flere steder svalgang med trappeoppgang som på loft.<ref name="Engen1992" /> For eksempel har stuebygget oppført i 1743 på [[Bjølstad gård]] svalgang på utkraget tømmer på tre sider og inngang til overetasjen via trapp som går opp i svalgangen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Meyer, Johan  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Fortids kunst i Norges bygder. B. 1 : Gudbrandsdalen, Hedalen og Kvikne | isbn = 8273650197 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forum forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748052 | side = }} Først utgitt 1918</ref> Innføring av rimelige jernovner gjorde det lettere å varme opp flere rom og jernovnen var renslig sammenlignet med åpne ildsteder slik at stuen lettere kunne gjøres dekorativ.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708056|tittel=Korn og klasseskille|forfatter=Tranberg, Anna|forlag=Brøttum historielag|utgivelsesår=1993|isbn=8299175666|utgivelsessted=Brumunddal|side=}}</ref>
[[File:Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0547 (cropped).jpg|thumb|Stuebygning i to etasjer med svalgang på utkraging som et loft. [[Bjølstad gård]] i [[Heidal i Sel|Heidal]].{{byline|[[Halvor Vreim]]}}]]
Høystue, [[loftstue]] eller oppstue (Telemark: ''uppstugu'' eller ''ivigstog'') viser til loft som har ildsted i overetasjen. Betegnelsen ''loftstue'' har samtidig blitt brukt om stuer med overetasje slik det ble vanlig på 1700-tallet.<ref name="Anker1998">{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Peter  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet | isbn = 8202170001 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061020004 | side = }}</ref> Kildene omtaler i noen tilfeller ''loptstofa med búð'', som i større grad enn vanlig loft kan ha vært innredet til daglig oppholdsrom.<ref name="kulturhistorisk" /> [[Per Gynt-loftet]] på [[Maihaugen]] har utvending trapp på langsiden og svalgang.<ref name=":8" /> I Hedmark har loft, eller lignende bygg, også blitt omtalt som høystue og nattstue.<ref name=":7" /> 

En ''ram'' var en overetasje og ifølge Skirbekk bare brukt om rom over [[kove]]n der det var sengeplass og tilgang med innvendig stige/trapp; et ''[[ramloftstue|ramloft]]'' var da en overetasje i husets gavl med inngang fra svalen,<ref name="Skirbekk" /> som i [[Raulandstua]] fra Setesdal. Betegnelsen ''loft'' har i en del tilfeller vært brukt om ramloft.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Berg, Arne  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Tingbøkene og byggjeskikken i Glåmdalen | utgivelsessted = Elverum | forlag = Glomdalsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092308111 | side = }}</ref>

I middelalderen ble svalganger kalt ''solarium'' på latin, og betegnelsen kan ha blitt brukt om rom innenfor oversvalen eller om hele bygget. I 1309 fremgår det av et brev at biskopen ved besøk i [[Ullensvang (tettsted)|Ullensvang]] bodde «in solario» – trolig i betydningen «i loftet».<ref name="Gjerder" />