Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

=== Oldtidens Kina ===
Den klassiske kinesiske poesien eller ''[[Shijing]]'', «Sangenes bok», er den eldste eksisterende samlingen av kinesisk poesi. Den består av 305 tekstarbeider av anonyme forfattere som er datert fra 1000- til 600-tallet f.Kr. ''[[Chu Ci]]'' («Chus sanger») er en antologi med dikt, er den nest eldste kjente samling av kinesisk poesi, er tilskrevet eller betydelig inspirert av [[Qu Yuan]]s poesiform. Han var virksom på 200-tallet f.Kr. og er den første poetiske forfatteren i Kina som fikk sitt navn knyttet til sitt verk og er også ansett som en av de mest framtredende figurer innenfor [[romantikken]] i kinesisk klassisk litteratur.<ref>Hawkes, David (1959): ''Ch'u tz'u: The Songs of the South, an Ancient Chinese Anthology''. Oxford: Clarendon Press, s. 52.</ref><ref>[http://www.travelchinaguide.com/intro/history/zhou/eastern/quyuan.htm Qu Yuan - A Patriotic Poet of Warring States Period]</ref>

Den første store forfatteren på kinesisk militærtaktikk og strategi var [[Sunzi]] som rundt år 500 f.Kr, skrev boken ''[[Kunsten å krige]]'' (''Sun Zi Bing Fa''). Boken har vært i hyllene til mange moderne militære ledere (og dens råd har også blitt anvendt i forretningsverden) etter at den ble oversatt til fransk i 1772.<ref>Garner, Rochelle (16. oktober 2006): [http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=aFA0SRsqGq04 Oracle's ''Ellison Uses 'Art of War' in Software Battle With SAP''] {{Wayback|url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=aFA0SRsqGq04 |date=20150924145322 }}, Bloomberg</ref> Boken består av tretten kapitler, hver av dem viet til et særlig aspekt innen krigføring.

[[Filosofi]] utviklet seg på annen måte i Kina enn i Hellas, og framfor å gjengi omfattende dialoger, er [[Konfutse]]s ''[[Samtaler]]'' og [[Laozi]]s ''[[Daodejing]]'' («Boken om Veien og dens dyd») presenterer sannheter og [[ordspråk]] direkte og [[Didaktikk|didaktisk]]. Førstnevnte verk er samling av rundt 500 korte [[Aforisme|aforistiske]] fragmenter, og det er andre ble skrevet rundt 600 f.Kr. Det er en samling [[maksime]]r med felles tema, og en hensikt var åpenbart å gi herskere rettledning om rett styre - som et [[fyrstespeil]]. En annen bok, ''[[Zhuangzi (bok)|Zhuangzi]]'', skrevet på [[de stridende staters tid]], det vil si en gang på 300-tallet f.Kr., inneholdt en rekke fortellinger, [[Fabel|fabler]] og [[anekdote]]r som belyste det sorgfrie vesen av det [[Taoisme|taoistiske]] idealet. Det var et mesterverk av så vel filosofisk som dikterisk dyktighet, og har i betydelig grad påvirket forfattere og poeter i mer enn 2000 år. Det er tilskrevet og fått tittelen etter en «mester Zhuang» ([[Zhuangzi]]).<ref>Roth, H. D. (1993): «Chuang tzu 莊子» i: Loewe, Michael, red.: ''Early Chinese Texts: A Bibliographical Guide''. Berkeley: Society for the Study of Early China; Institute of East Asian Studies, University of California Berkeley. ISBN 1-55729-043-1. s. 56–66</ref>

Blant de eldste kinesiske verker innenfor narrativ (fortellende) historie, er ''[[Zuo Zhuan]]'' («Zuos krønike») en perle av klassisk kinesisk prosa og med sitt levende og samtidig presise språk ble det betraktet som et forbilde for mange generasjoner av prosastilister i oldtidens Kina. Teksten dekker perioden fra 722 til 468 f.Kr.