Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

==== Jordbrukspolitikk ====
[[Fil:People at the Prut River (1972). (9515412718).jpg|thumb|''Apparatsjik'' på ekskursjon på et kollektivbruk i Moldova i 1972. {{Byline|Ion Chibzii}}]]

Bresjnev konsentrerte sin økonomiske politikk om jordbruket. Bresjnev delte Khrusjtsjovs tro på at større ''[[kolkos]]er'' ville øke produktiviteten i jordbruket. Kvoter for produksjonsutbytte ble fortsatt fastsatt sentralt. Bresjnev sørget for at jordbrukets andel av de statlige investeringene økte til 27 %, noe som ikke inkluderte investeringene i jordbruksredskaper. Bare i 1981 ble det investert 33 milliarder [[amerikansk dollar|USD]], etter datidens vekslingskurs, i det sovjetiske jordbruket.<ref name="Service 400-403">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=400–403}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nove, Alec|år=1992|tittel=An Economic History of the USSR, 1917–1991|utgivelsessted=London|forlag=Penguin Books|språk=engelsk|side=373–374 og 380|isbn=978-0-1401-5774-1}}</ref>

Det er omstridt hvorvidt Kosygins reformer fra og med 1965 hadde noen positiv effekt. Priskontrollene ble revidert. Virksomhetene skulle svare for hvordan statlige investeringer og produksjonsfond ble anvendt for å øke produksjonen. Kriterier for å motta nye statlige bevilgninger skulle være en økning i den faktiske produksjonen, i tillegg til «produksjonens lønnsomhet og kvalitet.»<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kähönen, Aappo|utgivelsesår=2011|tittel=Sovjetunionen och konkurrensens nya arenor under det kalla kriget 1957–73|publikasjon=Nordisk Østforum|nummer=3|side=261–279|språk=svensk}}</ref>

Produksjonsutbyttet fra jordbruket i 1980 var 21 % høyere enn den gjennomsnittlige produksjonen mellom 1966 og 1970. Kornimport hadde blitt vanlig, ettersom mye av det egenproduserte kornet ble brukt til dyrefôr. Sovjetunionens egen grovfôrproduksjon var for liten. Da Bresjnev fikk vanskeligheter med å lage handelsavtaler med USA, gikk han heller til land som [[Argentina]]. Kostnaden med ineffektive kollektivbruk ble kompensert gjennom prisøkning på råstoff. Fra slutten av 1960-årene til 1977 steg oljeprisen med 84 %.<ref name="Service 400-403" />

Bresjnev økte den tillatte størrelsen på privat jordeiendom til en halv hektar. Privat jordeiendom utgjorde 4 % av jordbruksarealet i Sovjetunionen, men stod etterhvert for 30 % av produksjonsutbyttet. Bresjnevs store forsøk på landvinning og [[irrigasjon]] endret ikke de strukturelle problemene. Mangel på faglært arbeidskraft, manglende infrastruktur og belønning for kvantitet fremfor kvalitet forble uløste problemer i jordbruket.<ref name="Service 400-403" />