Redigerer Leonard Cohen (avsnitt)

=== Poesi og romaner ===
Cohen begynte å skrive 15 år gammel og han var blant annet inspirert av [[Federico García Lorca]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/01/539654.html|tittel=Portrett av pikenes Leonard – Litteratur – Dagbladet.no|besøksdato=2016-11-17|forfattere=Wandrup, Fredrik|dato=01.07.2008|verk=Dagbladet|forlag=|sitat=}}</ref> og [[William Butler Yeats|Yeats]]. I 1950 publiserte han «Kill or be Killed» i skoleårboken.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 27</ref> I mars 1954 fikk han tre dikt på trykk i ''CIV/n''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 54</ref> 

Hans først bok var ''[[Let Us Compare Mythologies]]'' (1956) med blant annet minner om faren. Boken besto av 44 dikt med illustrasjoner av Freda Guttman, og mottok gode kritikker der flere merket seg Cohens talent.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 60</ref> Cohens dikt ble gitt ut i en serie som skulle vise frem McGill-universitetets mest begavede studenter.<ref name=":18">{{Kilde bok|tittel=Historien om rock. 12 : Jordnært og svevende|etternavn=Marcussen|fornavn=Tor|utgiver=Bokklubben|år=1988|isbn=8252518125|utgivelsessted=Stabekk|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Debuten viste den formelle strenghet, intellektuell søking, melankolien og mørke humoren som preget hans senere verk.<ref name=":9" /> Før debutboken hadde Cohen dikt på trykk i et lite tidsskrift.<ref name=":10">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: A timeline of key dates in his life and career|avis=[[Montreal Gazette]]|url=http://montrealgazette.com/entertainment/music/a-timeline-of-key-dates-in-the-life-and-career-of-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=2016-11-12|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Sammen med andre lyrikere i Montreal leste han inn dikt på plate i 1957. I 1958 fremførte han dikt fra scenen sammen med jazzpianisten Maury Kaye.<ref name=":6" /> 
{{sitat|Cohen var først og fremmest digter, selvom hans evner som melodimager på ingen måde skal undervurderes. Men de smukke melodier var bærere af tekster, der ofte lå så tæt på poesi, at de gerne stod at læse i Cohens digtsamlinger, som der dog blev færre og færre af med årene. Trods hans forkærlighed for rim var der noget umiskendeligt moderne over hans udtryk (han skrev lige så gerne uden rim), omend der blev trukket tråde tilbage til Det gamle Testamente, og hele den jødiske mytologi.|''[[Dagbladet Information]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=Den lille gigant (nekrolog)|avis=Dagbladet Information|url=https://www.information.dk/kultur/2016/11/lille-gigant|etternavn=|fornavn=|dato=12. november 2016|side=|sitat=}}</ref>|align=right}}
Han ga senere ut tre diktsamlinger ''The Spice Box of Earth'' (1961), ''Flowers for Hitler'' og ''Parasites of Heaven,'' samt to romaner ''The Favourite Game'' (1963) og ''Beautiful Losers'' (1966). «Spice-Box» viser til et utsmykket treskrin med krydder brukt i jødisk tradisjon. Diktsamlingen fikk svært gode kritikker og Cohen ble omtalt som Canadas ledende poet. Debutromanen kom først ut i Storbritannia og i USA året etter, syv år senere ble den også gitt ut i Canada.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 108–110</ref> 

''Flowers for Hitler'' omhandler sex, vold og Holocaust som de tidligere utgivelsene (Cohen siterte [[Primo Levi]]), men stilen var ny med et friere og mindre formelt språk. Diktsamlingen fikk gode kritikker og Cohen ble igjen omtalt som Canadas betydeligste poet. Et av diktene ble fremført som ballett på canadisk fjernsyn og «Queen Victoria and Me» kom ut som sang på ''Live Songs''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 134</ref> 

''Beautiful Losers'' beskrives som en banebrytende roman. En anmelder beskrev den som årets bok i Canada og «den mest opprørske bok som noen gang er skrevet i Canada». ''The Globe and Mail'' kalte den «verbal masturbasjon». ''[[Boston Globe]]'' sammenlignet Cohen med James Joyce etter denne boken. Den ble også kritiserte som pornografisk. Den solgte opprinnelig ikke særlig bra og forleggeren klaget over at en del bokhandlere ikke våget å selge den.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 152, s.221</ref> Cohens romaner ble også sammenlignet med [[Henry Miller]]s<ref>{{Kilde avis|tittel=Nachruf auf Leonard Cohen: Im Turm der Lieder|avis=Berliner Zeitung|url=http://www.berliner-zeitung.de/kultur/nachruf-auf-leonard-cohen-im-turm-der-lieder-25079656|besøksdato=2017-03-10|etternavn=Junghänel|fornavn=Frank|språk=de-DE|url-status=yes}}</ref> som Cohen hadde blitt påvirket av.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theaustralian.com.au/news/world/move-over-bob-theres-a-poet-deserving-of-acclaim/news-story/fcac39207899631a8894d8f79bdbc278|tittel=Move over Bob, there’s a poet deserving of acclaim|besøksdato=2017-03-10|forfattere=|dato=12. november 2016|verk=The Australian|forlag=|sitat=}}</ref> Romanene beskrives også som [[postmodernisme|postmodernistiske]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohens romaner gav liv åt Kanadas spöken|avis=Svenska Dagbladet|url=https://www.svd.se/cohens-romaner-gav-liv-at-kanadas-spoken|besøksdato=2017-03-16|etternavn=Söderlind|fornavn=Sylvia|dato=24. november 2016|side=|språk=sv|sitat=}}</ref>

Med disse utgivelsene hadde Cohen fått gode kritiker og blitt en stjerne blant canadiske litteraturkjennere og han hadde også et lite internasjonalt publikum, men han tjente lite.<ref name=":9" /> Den delvis selvbiografiske debutromanen regnes som en klassiker i moderne canadiske litteratur.<ref>{{Kilde avis|tittel=Zum Tod von Leonard Cohen: Hohepriester der Liebe|avis=Neue Zürcher Zeitung|url=http://www.nzz.ch/feuilleton/zum-tod-von-leonard-cohen-hohepriester-der-liebe-ld.127810|besøksdato=2016-11-29|etternavn=Gogos|fornavn=Manuel|dato=2016-11-11|språk=de-CH|issn=0376-6829}}</ref> ''The Favourite Game'' ble filmatisert av Bernar Hebert i 2003.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Favourite Game|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/the-favourite-game/article20449023/|besøksdato=2016-12-01|etternavn=|fornavn=|dato=2. mai 2003|side=|sitat=}}</ref> ''Beautiful Losers'' fikk gode kritiker (Cohen ble av en kritiker sammenlignet med [[James Joyce]]) og solgte etter hvert bra.<ref name=":10" /><ref name=":17" /> ''Parasites of Heaven'' inneholdt diktene «Suzanne», «Teachers», «Master Song», «Avalanche» og «Fingerprints» som senere ble sanger.<ref name=":18" /> 

Cohen laget poesi av alminnelige hendelser og møter med andre mennesker.<ref name=":2" /> For eksempel oppholdt han seg i 1966 en periode i [[Edmonton]] som gjest ved [[University of Alberta]]. Cohen ble kastet ut av hotellet sitt og fikk husly av to kvinnelige studenter, noe som resulterte i sangen «Sisters of Mercy».<ref>{{Kilde avis|tittel=Remembering Leonard Cohen, and Edmonton's Sisters of Mercy|avis=CBC News|url=http://www.cbc.ca/news/canada/edmonton/remembering-leonard-cohen-and-edmonton-s-sisters-of-mercy-1.3847581|besøksdato=2016-12-03|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> «Suzanne» var resultat av en bekjentskap i Montreal, Suzanne Verdal, som faktisk serverte te og appelsiner fra Kina. Mens «our lady of the harbour» er et kjent landemerke ved byens elvehavn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Behind the Song: "Suzanne" « American Songwriter|avis=American Songwriter|url=http://americansongwriter.com/2010/01/behind-the-song-suzanne/|besøksdato=2016-12-04|dato=2010-01-25|språk=en-US|arkiv-dato=2016-11-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161119100224/http://americansongwriter.com/2010/01/behind-the-song-suzanne|url-status=død}}</ref> I slutten av 1960-årene bodde han, i likhet med mange andre kunstnere og musikere, på [[Hotel Chelsea|Chelsea Hotel]] i New York. Et tilfeldig møte med Janis Joplin på hotellet resulterte i sangen «[[Chelsea Hotel No 2]]» (inkludert på ''[[New Skin for the Old Ceremony]])''. Joplins død et par år senere gikk sterkt inn på Cohen.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Leonard Cohen Met Janis Joplin: Inside Chelsea Hotel Encounter|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/features/how-leonard-cohen-met-janis-joplin-at-the-chelsea-hotel-w450211|besøksdato=2016-11-27|etternavn=|fornavn=|dato=14. november 2016|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161128133230/http://www.rollingstone.com/music/features/how-leonard-cohen-met-janis-joplin-at-the-chelsea-hotel-w450211|url-status=yes}}</ref> Han skal senere ha beklaget den avslørende og lite diskrete teksten.<ref>{{Kilde avis|tittel=10 things you need to know about Leonard Cohen|avis=CBC Music|url=http://www.cbcmusic.ca/posts/17572/10-things-you-need-to-know-about-leonard-cohen|besøksdato=2016-12-03|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Utover i 1960-årene var Cohen friere, mindre dannet og mindre «britisk» i sin poesi, og han nærmet seg mer [[Beat|beatpoetenes]] stil.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 30</ref> Da han ga ut diktsamlingen ''Energy of Slaves'' (1972) (gjendiktet av Håvard Rem i ''Slavenes energi'', 1989) hadde han gitt ut fire musikkalbum siden forrige poesibok. Cohen var på denne tiden berømt etter sin suksess som musiker og forventningene var høye.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rem, Håvard (1959) | tittel = Den femfotete kamel: artikler om poesi | isbn = 8202128773 | forlag = HS-trykk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801009 | utgivelsesår = | side =213 }} </ref> ''Energy of Slaves'' ble svært dårlig mottatt av kritikerne.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 273.</ref>

Han tonesatte siden diktene sine. I 1960-årene levde han delvis på stipend fra Canadas kulturråd.<ref name=":7" /> I 1960-årene medvirket Bob Dylan til at Cohen beveget seg over i sanglyrikken, men ifølge [[Håvard Rem]] begynte Cohen med seriøs musikk før han kjente til Bob Dylan. Ifølge Cohen selv var [[Ray Charles]] en viktig inspirasjon til å begynne med musikk.<ref name=":6" /> Han tjente dessuten dårlig på forfatterskapet.<ref name=":7" /> Han vurderte å reise til Nashville for å prøve seg som gitarist innenfor country som han satte stor pris på. I New York fikk han høre musikk av Dylan, Judy Collins og Joan Baez som han ble svært inspirert av.<ref>{{Kilde avis|tittel='I'm blessed with a certain amnesia'|avis=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/2009/jul/10/ghomeshi-interviews-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-26|etternavn=Ghomeshi|fornavn=Jian|dato=2009-07-09|side=|språk=en-GB|issn=0261-3077|sitat=}}</ref>

Cohens gjennombrudd som musiker gav ham samtidig et stort lesende publikum og ''Selected Poems'' solgte på noen måneder i 1968 flere hundre tusen eksemplarer.<ref name=":6" /><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 54</ref> Samlingen ''Selected Poems'' ble tildelt den [[Canadas generalguvernør|canadiske generalguvernørens]] litteraturpris i [[1969]], men Cohen takket nei fordi «verden er ond og han vil ikke ta i mot noen gave».<ref name=":10" /> [[Kaj Skagen]], [[Håvard Rem]], [[Göran Tunström]] og [[Staffan Söderblom]] oversatte Cohens dikt og romaner til norsk og svensk.<ref name=":6" /> En upublisert roman, ''The Ballet of Lepers'', er deponert hos universitetsbiblioteket i [[Toronto]]. De første Cohen-papirene ble kjøpt inn av Fisher Rare Book Library ved [[Universitetet i Toronto]] i 1964.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 125</ref> I 1970-årene fullførte Cohen en ny roman som ble antatt av forlaget, men Cohen trakk den tilbake da korrekturen var klar.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 267.</ref> I februar 1971 skrev [[Tor Edvin Dahl]] en hel side i ''Aftenposten'' om Cohens forfatterskap.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 95</ref>

I 1978 ga han ut boken ''Death of a Lady's man'' (med en liten, men viktig forskjell i tittel fra siste album ''[[Death of a Ladies' Man]]'') til minne om moren som døde det året.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 328</ref> ''Book of Mercy'', hans tiende bok, kom ut i 1984, den inneholder femti korte prosatekster for hvert år av hans liv. Den fikk positive anmeldelser.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 350</ref> I 2006 ga Cohen ut ''Book of Longing'' (norsk: ''Lengselens bok'') som består av dikt (inkludert sangtekster) og hans egne illustrasjoner i form av tegninger og litografiske trykk.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 161</ref>

Da Cohen fylte 75 år ble det i Montreal gitt ut en diktsamling med bidrag fra 75 diktere, blant annet [[Margaret Atwood]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 519.</ref>