Redigerer
Lawrence Alma-Tadema
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Omdømme og salgspriser == [[Fil:Sir Lawrence Alma-Tadema - The finding of Moses.jpg|thumb|«Moses blir funnet», 1904, olje på lerret, 137.7 × 213.4 cm, privat samling. Den omfatter en rekke arkeologisk presise gjenstander og inskripsjoner, resultatene av Alma-Tademas iherdige undersøkelser. Etter at han brukte to år på å jobbe med maleriet, påpekte hans hustru skjevt at spedbarnet Moses nå var et lite barn og ikke lenger trenger å bæres.<ref name = " Swanson 29">Swanson (1971), s. 29</ref>]] [[Fil:Sir Lawrence Alma-Tadema, R.A., O.M. - Sappho and Alcaeus - Google Art Project.jpg|thumb|«Sapfo og Alkaios», fullført i 1881, Walters Art Museum, skildrer poeten [[Sapfo]] og hennes følgesvenner på øya [[Lesbos]] som lytter mens poeten Alkaios spiller en [[kithara]].<ref> [http://art.thewalters.org/detail/10245 «Sappho and Alcaeus»], ''Walters Art Museum''</ref>]] Alma-Tadema var en av de mest populære malerne i viktoriansk tid,<ref> Norwich, John Julius (1990): [[iarchive:oxfordillustrate00norw|''Oxford Illustrated Encyclopedia of the Arts'']]. US: Oxford University Press. ISBN 978-0198691372; [[iarchive:oxfordillustrate00norw/page/13|s. 13]].</ref> og blant de mest økonomisk suksessrike, men kom likevel aldri opp mot [[Edwin Henry Landseer]]. I over seksti år ga han sitt publikum akkurat det de ønsket seg: særegne, forseggjorte malerier av vakre mennesker i klassiske omgivelser. Hans detaljerte rekonstruksjoner av det gamle Roma, med sløve menn og kvinner posert mot hvit marmor i blendende sollys, ga publikum et glimt av en eksotisk verden av pirrende luksus og intimt drama. Som med andre malere, var [[Opphavsrett|rettighetene for reproduksjon]] på trykk ofte mer verdt enn det originale lerretet. For eksempel kan et maleri sammen med dets rettigheter ha blitt solgt til Gambart for £10 000 i 1874; så i 1903, da Alma-Tademas priser faktisk var høyere, ble den solgt igjen uten rettigheter for £2.625. Typiske priser var mellom 2000 og 3000 pund på 1880-tallet, men minst tre verk ble solgt for mellom 5250 og 6060 pund på 1900-tallet. Prisene holdt seg godt fram til den generelle kollapsen av markedet for viktoriansk kunst på begynnelsen av 1920-tallet, da de falt til hundrevis, hvor de holdt seg til 1960-tallet; i 1969 var 4600 pund nådd igjen (tilsvarer ca. 700 pund i 1900, justert for inflasjon).<ref>Reitlinger (1961), s. 243–244, også bind III, s. 31–32 for 1960-tallet.</ref> I de siste årene av Alma-Tademas liv kom framveksten av moderne kunstretninger som [[senimpresjonisme]], [[fauvisme]], [[kubisme]] og [[futurisme]], som han ikke var innforstått med. Som hans elev [[John Collier]] skrev, «det er umulig å forene Alma-Tademas kunst med kunsten til [[Henri Matisse|Matisse]], [[Paul Gauguin|Gauguin]] og [[Pablo Picasso|Picasso]]».<ref name="Swanson_43"> Barrow (1977), s. 43</ref> Det nye tid endret alt. Hans kunstneriske arv svinnet hen. Etter hvert som smaken til publikum og den kunstneriske eliten vendte seg til [[modernisme]]n på begynnelsen av 1900-tallet, ble det mote å fordømme stilen hans. [[John Ruskin]] erklærte at Alma-Tadema var «den verste maleren på 1800-tallet», og en annen kritiker mente en sigarboks var et passende verdig lerret for talentene hans.<ref>Douglass, Lynn Matthews (04. november 2019): [https://observer.com/2011/04/the-mechanics-of-marketing-an-artist-whos-out-fleshy-brit-painter-almatadema/ «The Mechanics of Marketing an Artist Who’s ‘Out’: Fleshy Brit Painter Alma-Tadema»], ''The Observer''</ref> Etter denne korte perioden med fordømmelse forsvant han inn i dunkel ubemerkethet i det neste halve århundret. Alma-Tademas svært detaljerte skildringer av romersk liv og arkitektur, basert på nitid arkeologisk forskning, førte regissører i [[Hollywood]] benyttet hans malerier som modeller for deres filmatiske antikke verden, i filmer som [[D.W. Griffith]]s [[Intoleranse (film)|''Intolerance'']] (1916), ''Ben-Hur: A Tale of the Christ'' (1926) og [[Cleopatra (1934)|''Cleopatra'']] (1934). Det mest bemerkelsesverdige var [[Cecil B. DeMille]]s epos [[De ti bud (film fra 1956)|''De ti bud'']] (1956):<ref name="Swanson_43"/> medforfatteren Jesse Lasky Jr. har beskrevet hvordan regissøren ville spre ut trykk av Alma-Tademas malerier for å veilede sine [[Scenografi|scenografer]]. Utformingen av det [[Oscar]]-vinnende romerske filmen [[Gladiator (film)|''Gladiator'']] (2000) hentet sin hovedinspirasjon fra maleriene hans,<ref>Barrow (2001), s. 197</ref> så vel som interiøret til hovedstaden [[Cair Paravel]] i filmen [[Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet|''Legenden om Narnia'']] (2005).<ref> [[Andrew Adamson|Adamson, Andrew]] (2006): ''The Chronicles of Narnia:The Lion, the Witch and the Wardrobe'' [Crew Commentary] (DVD).</ref> I 1962 monterte Robert Isaacson, en amerikansk kunsthandler i New York, den første utstillingen av Alma-Tademas verk på femti år,<ref>''An Exhibition to Commemorate the 50th Anniversary of the Death of Sir Lawrence Alma-Tadema, 1836–1912''. New York: Robert Isaacson Gallery, 1962.</ref><ref> Glueck, Grace (19. november 1998): [https://news.google.com/newspapers?id=e5ZGAAAAIBAJ&pg=1373,4147970&dq=robert-isaacson&hl=en «Robert Isaacson, 71: Dealer in French, English Art»], ''The Day''. New London. New York Times News Service; s. B8.</ref> Utover 1960-tallet sank omdømmet til «den verste maleren» ytterligere. Eksempelvis ble maleriet «Moses blir funnet» (1904) kjøpt av John Aird for £5250. Airds datter satt som modell for faraos datter og dette bildet førte til at [[Claudette Colbert]] valgt til å spille denne rollen i filmen ''Korsets tegn'', et bibelsk filmepos av Cecil B. De Mille i 1932.<ref name="Ross">Ross, Fred: [https://artrenewal.org/Article/Title/the-finding-of-moses «The Finding of Moses»], ''Artrenewal.org''</ref> I 1935 solgte Airds familie maleriet til rundt 820 eller 861 pund, men det fortsatte å falle i verdi. Det ble solgt for 265 pund i 1942, og for 252 pund i 1960.<ref>Reitlinger (1961), s. 243–244</ref> [[Fil:Portrait study of Mrs Mahala Colton).jpg|thumb|«Portrettstudie av fru Mahala Colton», akvarell, signert og dedikert modellen 1905.]] Maleriets historie er noe uklart og preget av anekdoter, men det synes å ha bli sendt rundt fra eier til eier: «En gang på slutten av 1950-tallet gikk en engelsk professor i London gjennom galleridistriktet og passerte en trang bakgate omkranset av søppeldunker. Ut av øyekroken la han merke til det som så ut til å være et fint maleri som satt utenfor med søppelet. Så han løp inn på forhandleren og trodde han gjorde en god gjerning, og fortalte innehaveren at han ved et uhell må ha glemt et maleri ute i bakgaten.»<ref name="Ross"/> Han ble takket, men forklart at det var noe forferdelig umoderne søppel som ingen ville ha, og at de hadde kjøpt det for rammen som de sa var ganske vakker. Professoren spurte da om forhandleren hadde noe imot om han kunne ta med seg bildet hjem og fikk som svar at det var greit så lenge de beholdt rammen.<ref name="Ross"/> Eierskapet er i mørke inntil det ble kjøpt av [[Allan Funt]], skaperen og programlederen for det populære amerikanske TV-showet ''Candid Camera'', var en samler av Alma-Tadema-malerier mens kunstnerens rykte på 1900-tallet var på bunnen;<ref>Barrow (1977), s. 58</ref> på få år kjøpte han 35 verk, omtrent ti prosent av Alma-Tademas samlede verker. Etter at Funt ble svindlet og ranet av regnskapsføreren sin, ble han tvunget til å selge samlingen sin på [[Sotheby’s]] i London i november 1973,<ref>Ferretti, Fred (16. november 1973): [https://www.nytimes.com/1973/11/16/archives/the-anatomyof-an-art-sale-profiting-on-worst-painter-time-for.html «The Anatomy of an Art Sale: Profiting on ‘Worst’ Painter»], ''The New York Times''</ref> men omtalen av dette bidro til en fornyet interessen for kunstneren, noe som sammenfalt med en generell ny interesse for viktoriansk maleri ved en rekke besøkte utstillinger. «Moses blir funnet» ble solgt for $50 000, den høyeste prisen som ble betalt for noen av de 32 verkene som ga {{formatnum:500000}} dollar. I 1995 ble den videresolgt hos Christie’s for ${{formatnum:2750000}}, som til da var den høyeste prisen som noen gang er betalt for arbeid av Alma-Tadema.<ref name="Ross"/> Det ble overgått betraktelig da det ble solgt på nytt til en ikke avslørt budgiver ved [[Sotheby’s]] i New York den 4. november 2010 med $32 000 000 pluss kommisjon, totalt $35 922 000. Det var den høyeste pris noensinne solgt for et europeisk maleri fra 1800-tallet på et auksjonshus over hele verden.<ref name="Ross"/> Etter denne ekstreme revaluering ble maleriet «Møtet mellom Antonius og Kleopatra: 41 f.Kr.» i forlengelsen solgt i samme auksjonshus for hele 29,2 millioner dollar.<ref>[https://theartwolf.com/news/alma-tadema-meeting-sothebys/ «Alma-Tadema’s ‘The Meeting of Antony and Cleopatra: 41 BC’ sells for $29,2 million»], ''Theartwolf.com'' 7. mai 2011</ref> [[Fil:44 Grove End Road, 2018 (1).jpg|thumb|44 Grove End Road (2018)]] Alma-Tademas «Tepidarium» (1881) er ett av maleriene som omtales i boken ''1001 Paintings You Must See Before You Die'' (2006). Julian Treuherz ved Art Galleries til National Museums Liverpool, beskriver det som et «utsøkt malt bilde ... [som] bærer en sterk erotisk ladning, sjelden for et viktoriansk maleri med nakenhet».<ref>Treuherz, Julian (2006): ''1001 Paintings You Must See Before You Die''. London: Quintet Publishing Ltd. ISBN 1-84403-563-8; s. 492.</ref> Som «viktorianer i toga» var ikke han fremmed for å komme med pirrende nakenhet i sine framstillinger av livet og dekadansen i antikkens Roma.<ref>Prettejohn, Elizabeth (mars 2002): [https://www.jstor.org/stable/3177255 «Lawrence Alma-Tadema and the Modern City of Ancient Rome»], ''The Art Bulletin'' '''84'''(1), s. 115-129</ref> Alma-Tademas formidlet sanseopplevelser: duften av blomster, havets aura, himmelen over Middelhavet, berøringen av varm marmor. Den prerafaelittiske maleren [[Edward Burne-Jones]] bemerket med en blanding av spydighet og beundring at «Ingen mann har noen gang levd som har tolket med Alma-Tademas kraft forekomsten av sollys på metall og marmor.»<ref name="Lloyd">Lloyd, Joe (2017): [https://www.studiointernational.com/alma-tadema-at-home-in-antiquity «Alma-Tadema: At Home in Antiquity»], ''Studio International''</ref> I dag kan Ruskins berømte og objektivt sett urimelige avvisning av Alma-Tadema som «den verste maleren på 1800-tallet» forstås som «mer indikativ for kritikerens egne idealer og fordommer enn kunstnerens kvalitet. Alma-Tademas tekniske uklanderlighet, borgerlige positurer og nyklassiske idyller står i ekstrem kontrast til den moralske sannheten, den gotisk-avledede friheten og sannheten til naturen forfatteren krevde.»<ref name="Lloyd"/> En [[blå plakett]] avduket i 1975. Denne plaketten minnes Alma-Tadema ved 44 Grove End Road, [[St John’s Wood]],<ref> Paquette, Lucy (9. september 2013): [https://thehammocknovel.wordpress.com/2013/09/09/james-tissots-house-at-st-johns-wood-london/ «James Tissot's house at St. John's Wood, London»], ''The Hammock''</ref> hans hjem i London fra 1886 til hans død i 1912.<ref> [http://openplaques.org/plaques/569 «Lawrence Alma-Tadema blue plaque»], ''Openplaques.org''</ref><ref>[http://www.english-heritage.org.uk/visit/blue-plaques/alma-tadema-sir-lawrence-o.m.-1836-1912 «Alma-Tadema, Sir Lawrence, O.M. (1836–1912)»], ''English Heritage''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon