Redigerer Kyros den store (avsnitt)

==== Det nybabylonske rike ====
[[Fil:Persia-Cyrus2-World3.png|thumb|350px|Akamenideriket under Kyros. Persia ble det største rike verden til da hadde sett.]]

Ved 540 f.Kr. erobret Kyros oldtidsriket [[Elam]] og dets hovedstad [[Susa]].<ref> Tavernier, Jan: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2004.003-Tavernier.pdf «Some Thoughts in Neo-Elamite Chronology»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 27.</ref> Nabonidus-krøniken nedtegnet at før slagene hadde [[Nabonidus]], den siste konge av [[Det nybabylonske rike]], beordret at kultstatuene fra de omliggende babylonske byene ble fraktet til hovedstaden, noe som antyder at konflikten kan muligens ha begynt vinteren 540 f.Kr.<ref> Kuhrt, Amélie (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i Boardman, John, red. : ''The Cambridge Ancient History: Vol IV – Persia, Greece and the Western Mediterranean'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-22804-2, s. 112–138.</ref> Ved begynnelsen av oktober 539 f.Kr. utkjempet Kyros [[slaget ved Opis]], i eller i nærheten av den strategiske elvebyen [[Opis]] ved [[Tigris]], nord for Babylon. Den babylonske hæren ble slått tilbake, og den 10. oktober ble byen [[Sippar]] tatt, nesten uten motstand fra befolkningen.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus-krøniken, 14] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Det er sannsynlig at Kyros gikk i forhandlinger med de babylonske generalene for å oppnå et kompromiss for deres del og således unngå en bevæpnet konfronatasjon.<ref> Tolini, Gauthier: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2005.003-Tolini.pdf «Quelques éléments concernant la prise de Babylone par Cyrus»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 10. Sitat: «Il est probable que des négociations s'engagèrent alors entre Cyrus et les chefs de l'armée babylonienne pour obtenir une reddition sans recourir à l'affrontement armé.»</ref> Nabonidus oppholdt seg i byen på denne tiden og flyktet snart til hovedstaden Babylon, som han ikke hadde besøkt på årevis.<ref> Harran-stelene H2 og Nabonidus-krøniken (sjuende år) viser at Nabonidus hadde vært i Babylon før 10. oktober 539 f.Kr. ettersom han allerede hadde kommet tilbake fra [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] og hadde deltatt i Akitu av Nissanu 1 (4. april) 539 f.Kr.</ref>

To dager senere, den 12. oktober<ref> Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''. Winona Lake: Eisenbrauns, s. 41</ref> (proleptisk [[Den gregorianske kalenderen|gregoriansk kalender]]) gikk Gobryas’ hær inn i Babylon, igjen uten større motstand, og tok Nabonidus til fange.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 15–16] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Herodotos forklarte at for å gjennomføre dette benyttet perserne et basseng som var blitt utgravd tidligere av den babylonske dronning [[Nitokris]] for å beskytte Babylon mot angrep fra Media. Elven [[Eufrat]] ble ledet inn i en kanal slik at vannivået sank «til midten av manns lår», noe som gjorde det mulig for angriperne å marsjere direkte gjennom elven og inn i byen i løpet av natten.<ref> Potts, Daniel (1996): [https://books.google.com/?id=OdZS9gBu4KwC&pg=PA23&dq=Cyrus+babylon+diverted+the+Euphrates+river+into+a+canal#v=onepage&q&f=false ''Mesopotamian civilization: the material foundations''], Cornell University Press, ISBN 978-0-8014-3339-9, s. 22–23.</ref> Den 29. oktober ankom Kyros selv Babylon og bevitnet arrestasjonen av Nabonidus.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 18] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref>

Før Kyros’ invasjon av Babylon hadde det nybabylonske riket selv erobret mange riker. I tillegg til Babylonia selv underla Kyros antagelig dets vasallstater til sitt rike, blant annet [[Oldtidens Syria|Syria]], [[Judea]] og [[Tayma]] på [[den arabiske halvøy]], men det er ingen direkte bevis for dette.<ref> Dandamaev, M.A.: «Cyrus II», ''Encyclopaedia Iranica''; Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander'', Eisenbrauns, s. 44–49.</ref>

Etter at Babylon ble tatt utropte Kyros seg som «konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad, konge av verdens fire hjørner» som fastslått i den berømte [[Kyrossylinderen]], en inskripsjon deponert i fundamentene til tempelet i [[Esagila]] som var dedisert til den fremste babylonske gud [[Marduk]]. Teksten i sylinderen fordømte Nabonidus som ugudelig og framstiller den seierrike Kyros som behaget guden [[Marduk]]. Teksten beskrev hvordan Kyros forbedret livene til borgerne av Babylonia, sendte tilbake folk som hadde blitt fortrengt fra sitt opprinnelige bosted, og restaurerte templer og helligdommer. Selv om sylinderen også har blitt framstilt som en form for lovverk for [[menneskerettigheter]], har historikere generelt framstilt teksten i en kontekst av en langvarig tradisjon i Mesopotamia hvor nye herskere begynner sine herskerperiode med erklæringer om reformer.<ref> [https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/me/c/cyrus_cylinder.aspx «The Cyrus Cylinder»], ''Britishmuseum.org''</ref>

Kyros den stores besittelser utgjorde det største rike som verden til da hadde sett.<ref name="Kuhrt_647"/> Mot slutten av Kyros' tid som hersker strakte [[Akamenidedynastiet|Akamenideriket]] seg fra Anatolia i vest til [[Indus]]elven i øst.<ref>Dandamaev, M.A.: «Cyrus II» i ''Encyclopaedia Iranica''.</ref>