Redigerer Kybele (avsnitt)

=== «Hellige uke» i mars ===
[[Principatet]] bidro til utviklingen av en utvidet festival eller «hellig uke»<ref>Lancellotti, Maria Grazia (2002): ''Attis, Between Myth and History: King, Priest, and God'', Brill, s. 81; Lançon, Bertrand (2001): ''Rome in Late Antiquity'', Routledge, s. 91; Borgeaud, Philippe (2004): ''Mother of the Gods: From Cybele to the Virgin Mary'', overs. a Lysa Hochroth, Johns Hopkins University Press, s. 51, 90, 123, 164.</ref> for Kybele og Attis i mars (latin: ''Martius'') fra [[Den romerske kalender|Ides]] til nær slutten av måneden. Borgere og frimenn hadde tillatelse i begrensede former å delta i ritualene vedrørende Attis ved å være medlem av to hus, hver dedikert til en særskilt oppgave: ''Cannophores'' («rørbærere») og ''Dendrophores'' («trebærere»).<ref>Fishwick, Duncan (1966): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/2936006?uid=3738744&uid=2&uid=4&sid=21102822238837 «The Cannophori and the March Festival of Magna Mater»] (JStore) i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', Vol. 97, s. 195</ref>

* 15. mars (Ides): ''Canna intrat'' («Rørenes ankomst»), markering av Attis' fødsel og hans avdekning av rørene langs den frygiske elven [[Sakarya|Sangarius]],<ref>Forsythe, Gary (2012): ''Time in Roman Religion: One Thousand Years of Religious History'', Routledge, s. 88; Lancellotti, ''Attis, Between Myth and History'', s. 81.</ref> hvor han ble oppdaget — avhengig av versjonen — av enten hyrdene eller av Kybele selv.<ref>Salzman, Michele Renee (1990): ''On Roman Time: The Codex Calendar of 354 and the Rhythms of Urban Life in Late Antiquity'', University of California Press, s. 166.</ref> Rørene ble samlet og fraktet av ''cannophorene''.<ref>Fishwick, Duncan (1966): «The Cannophori and the March Festival of Magna Mater» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', Vol. 97, s. 195.</ref>
* 22. mars: ''Arbor intrat'' («Trærnes ankomst»), minnefeiringen av Attis' død under et furutre. ''Dendrophorene'' («trebærerne») hogde ned et tre,<ref>Alvar, Jaime (2008): ''Romanising Oriental Gods: Myth, Salvation and Ethics in the Cults of Cybele, Isis and Mithras'', oversatt av Richard Gordon, Brill, s. 288–289.</ref> betinget fra et bilde av Attis,<ref>[[Iulius Firmicus Maternus]]: ''De errore profanarum religionum'', 27.1; Taylor, Rabun (høsten 2005): «Roman Oscilla: An Assessment» i: ''RES: Anthropology and Aesthetics'' '''48''', s. 97.</ref> og fraktet det til tempelet fulgt av klaging og jamring. Dagen ble formalisert som en del av [[Den romerske kalender|den offisielle romerske kalender]] under keiser [[Claudius]].<ref>[[Johannes Lydos]]: ''De Mensibus'' 4.59; Suetonius ([[Sveton]]): ''Otho'' 8.3; Forsythe, Gary: [http://bmcr.brynmawr.edu/2013/2013-06-35.html ''Time in Roman Religion''], s. 88.</ref> En tre dagers periode med sørging fulgte.<ref>Forsythe: ''Time in Roman Religion'', s. 88.</ref>
[[Fil:9595 - Milano - Museo archeologico - Patera di Parabiago - Foto Giovanni Dall'Orto 13 Mar 2012.jpg|thumb|upright=1.3|Kybele og [[Attis]] (sittende til høyre, med [[frygisk lue]] og hyrdestav) i en vogn trukket av fire løver, omgitt av dansende korybanter (detalj fra Parabiago-platen; siselert sølv, ca. 200–400 e.Kr., funnet i [[Mediolanum]], i dag ved det arkeologisk museum i [[Milano]]).]]
* 23. mars: på [[Tubilustrium]], en arkaisk helligdag for [[Mars (gud)|Mars]], ble treet lagt fra seg ved tempelet til Magna Mater fulgt av den tradisjonelle klaskingen av skjoldene av Mars' prester, ''salii'', og lutring med trompeter, kanskje likestilt med den støyende musikken til korybanterne.<ref>Salzman: ''On Roman Time'', s. 166–167.</ref>
* 24. mars: ''Sanguem'' eller ''Dies Sanguinis'' («Blodets dag»), heftig sørging og jammer da de fromme pisket seg selv for å skvette sitt eget blod på altrene og avbildningen av Attis; en del galloier utførte selvkastering. Den «hellige natt» fulgte med Attis plassert i hans rituelle grav.<ref>Salzman: ''On Roman Time'', s. 167; Lancellotti: ''Attis, Between Myth and History'', s. 82.</ref>
* 25. mars ([[Jevndøgn|''vernal equinox'']] i [[den romerske kalender]]): ''Hilaria'' («Stor glede») da Attis ble gjenfødt.<ref>Macrobius: ''Saturnalia'' 1.21.10; Forsythe: ''Time in Roman Religion'', s. 88.</ref> En del tidlige [[Kristendom|kristne]] kilder assosierte denne dagen med [[Jesus]]' [[oppstandelse]].<ref>[[Tertullianus]]: ''Adversus Iudaeos'' 8; Lactantius: ''De Mortibus Persecutorum'' 2.1; Forsythe: ''Time in Roman Religion'', s. 88; Salzman: ''On Roman Time'', s. 168.</ref> Se også artikkel [[Døende gud]]. Den greske filosofen [[Damaskios]] tilskrev en «befrielse fra [[Hades]]» til Hilaria.<ref>Damascius: ''Vita Isidori excerpta a Photio Bibl.'' (Cod. 242), utgave ved R. Henry (Paris, 1971), s. 131; Salzman: ''On Roman Time'', s. 168.</ref>
* 26. mars: ''Requietio'' («Hvilens dag»).<ref>Salzman: ''On Roman Time'', s. 167.</ref>
* 27. mars: ''Lavatio'' («Vasking»), notert av [[Ovid]] og antagelig en nyskaping under [[Augustus]],<ref>Alvar: ''Romanising Oriental Gods'', s. 286–287. Litterære referanser indikerer at ''lavatio'' var «godt etablert» ved den [[Flaviske dynasti|flaviske tid]]; Forsythe: ''Time in Roman Religion'', s. 89.</ref> da Kybeles hellige stein ble fraktet i prosesjon fra Palatinertempelet til [[Porta Capena]] og ned veien [[Via Appia]] til elven som ble kalt for Almo, en sidegren til [[Tiber]]. Der ble steinen og det hellige jernutstyret badet «på frygisk vis» av en prest kledd i rød kappe. ''Quindecimviri'' deltok. Prosesjonen tilbake ble gjort i lyset av fakler med gledesrop. Seremonien henspilte på, men rekonstruerte ikke Kybeles opprinnelige mottagelse til byen og synes ikke å ha involvert Attis.<ref>Alvar: ''Romanising Oriental Gods'', s. 286–287.</ref>
* 28. mars: '' Initium Caiani'', tidvis fortolket som etterligninger av mysteriene til Magna Mater og Attis ved [[Gaianum]], nær den frygiske helligdommen (Phrygianum) ved [[Vatikanhøyden]].<ref>Salzman: ''On Roman Time'', s. 165, 167. Richardson, Lawrence (1992): ''A New Topographical Dictionary of Ancient Rome'', Johns Hopkins University Press, s. 180, antyder at ''Initium Caiani'' isteden kan ha referert til «ankomsten til Gaius» ([[Caligula]]) til Roma den 28. mars [[37]] e.Kr. da han ble utropt til ''[[princeps]] («fremste borger»). Gaianum var en sti som [[Caligula]] benyttet for øvelser med hestevogn. Salzman: ''On Roman Time'', s. 169, ser Gaianum som et sted som var et alternativ til Phrygianum, en ankomst som ville ha blitt forhindret på 300-tallet ved konstruksjonen av den første [[Peterskirken]].</ref>

Forskere er delt i synet om hele rekken av datoer var mer eller mindre på plass under keiser [[Claudius]],<ref>Forsythe: ''Time in Roman Religion'', s. 88, merker seg Jérôme Carcopino som den fremste motstanderen av dette synet.</ref> eller om festivalen vokste fram over tid.<ref>Alvar: ''Romanising Oriental Gods'', s. 286.</ref> Det frygiske vesen av kulten ville ha appellert til det [[Julo-claudiske dynasti]] som et uttrykk for deres krav om å nedstamme fra Troja.<ref>Forsythe: ''Time in Roman Religion'', s. 89–92.</ref> Det kan være at Claudius etablerte sørgingen ved attis' død før guddommen hadde fått sin fulle betydning som en gud for gjenfødsel og gjenoppstandelse, uttrykt ved gledesropene i den senere ''Canna intrat'' og ved Hilaria.<ref>Fishwick, Duncan (1966): «The Cannophori and the March Festival of Magna Mater» i: ''Transactions of the American Philological Association'' '''97''', s. 202.</ref> Den komplette sekvensen er antatt å ha blitt offisiell ved tiden til [[Antoninus Pius]], romersk keiser fra [[138]] til [[161]], men blant de bevarte ''fasti'', opptrer de kun i ''Kalenderen til Filocalus'' ([[354]] e.Kr.), også kalt for ''Kronografi av 354''.<ref>Forsythe: ''Time in Roman Religion'', s. 88; Alvar: ''Romanising Oriental Gods'', s. 286–287.</ref>