Redigerer Kvinnebevegelsen (avsnitt)

===Like retter i lovverket===
I mange [[Rettsregel|lovverk]] var kvinner regnet som underordnet menn, og de måtte formyndes. Som unge var de underordnet faren sin, og som gifte var de eiendommen til ektemannen. Som uselvstendige vesener hadde de selvsagt avgrenset eiendomsrett.

====Eiendomsrett og arverett====
I store deler av europeisk historie har kvinner arvet mindre enn menn, eller ikke hatt arverett i det hele tatt. Under den romerske loven ''[[lex boconia]]'' kunne ingen av de rike romerske borgerne gjøre en kvinne til arving, selv om de bare hadde døtre. Variasjoner over slike regler fortsatte gjennom den europeiske [[mellomalderen]] og [[renessansen]]. En kunne testamentere eiendeler til kvinner, men som hovedregel hadde menn større arverett, og ofte tok ektemenn over eiendomsretten til alt konen hans arvet og ervervet seg.

Lovverket ble gradvis endret i løpet av 1800-tallet, og kvinner fikk stort sett same rett som menn til å eie og arve. Likevel skulle det gå lang tid før for eksempel Norge gikk vekk fra den [[agnatisk]]e arveretten og tillot kvinner å arve tronen på lik linje med menn. Det skjedde i 1990.{{Trenger referanse}} Mange steder går adelstitler og herregårder fremdeles i arv bare til mannlige arvinger.

====Skilsmisse====
I det før-industrielle samfunnet var det gjerne slik at en mann lett kunne få [[skilsmisse]] fra konen sin, mens hun vanskelig eller ikke kunne få det. Dersom en kvinne  til tross for hindringene klarte å gå fra mannen sin, satt han gjerne igjen med ungene og eiendommen deres, mens alt hun hadde var skam.

I 1909 fikk Norge en ny skilsmisselov som styrket kvinnenes rettigheter, og gav de to ektefellene lik rett til å ta ut skilsmisse.{{Trenger referanse}}

====Voldtekt====
[[Voldtekt]], særlig innenfor ekteskapet, var lenge sett på som en nokså uviktig [[forbrytelse]]. En kone hadde plikt til å tilfredsstille mannen sin. En kvinne som ble voldtatt kunne oppleve å bli sett på som en fristerinne, eller en som hadde tapt dyden sin for all tid. Dette synet på voldtekt finnes fremdeles i noen kulturer.

Trolig på grunn av kvinnebevegelsens arbeid med saken, er etterforsking av voldtekt blitt en viktig [[politi]]oppgave, og straffen for lovbruddet er streng. Det er likevel enda mange voldtekter som ikke blir meldt til politiet, mange forbrytere slipper unna, og mange mener de som blir dømt ofte får uforholdsmessig korte straffer. Dette er derfor fremdeles en kampsak for kvinnebevegelsen.

====Utenomekteskapelig sex====
[[Fil:Daughter-1804.jpg|thumb|Utstøtelse og nød møtte den som ble gravid uten å være gift. Advarende tegning og dikt fra 1804.]]
Mens det gjerne var som ventet av menn at de skulle følge [[drift]]ene sine og ha [[sex]] med mange kvinner, slo samfunnet hardt ned på kvinner som hadde sex uten å være gifte.{{Trenger referanse}} Gifte kvinner som opplevde at ektemennene deres hadde andre kvinner, var ventet å finne seg i det, mens de selv ofte ble hardt straffet for sine forhold.{{Trenger referanse}} Ugifte mødre ble straffet med [[gapestokk]], og kunne bli henrettet som mordere dersom de fødte et barn i hemmelighet som så døde.{{Trenger referanse}} Levde ungene deres derimot opp, måtte både mor og barn leve med [[Forlegenhet|skammen]], mens faren stort sett gikk fri.{{Trenger referanse}}

I 1763 fikk menn i Danmark-Norge økonomisk ansvar for barn de var far til fram til ungene var ti år.{{Trenger referanse}}

Sex og barnefødsler utenfor ekteskapet er nå blitt lovlig, vanlig og for det meste akseptert i landene der kvinnebevegelsen har vært aktiv.{{Trenger referanse}} Det er dermed slutt på [[dobbeltmoral]]en, og kvinner blir ikke lenger straffet for noe menn går fri for.{{Trenger referanse}} På den andre siden skylder mange [[moralist]]er{{Hvem}} kvinnebevegelsen for å ha gjort samfunnet mer [[umoral]]sk.{{Trenger referanse}}