Redigerer Kvarstadbåtene (avsnitt)

=== Utbruddet ===
[[Fil:Skipsrutene.png|mini|Oversikt over seilingsruter for Operation Rubble og Operation Performance, omtrentlig posisjon for senkede fartøyer under Operation Performance er også vist]]
Fartøyene kastet loss på kvelden den 31. mars. På grunn av tykk is drøyde det flere timer, til straks etter klokken 23, innen alle fartøyene stevnet ut mot havet i den månelyse natten. De hadde eskorte av svensk marinefartøy med tente lanterner, noe som varslet tyskerne om at noe var i ferd med å skje. Samtidig befant det seg en kjede av 14 tyske vaktfartøy ved den svenske territorialgrensen. Tyskerne hadde fått informasjon om at kvarstadbåtene hadde avseilt, og hadde ordre om å ta dem i beslag og føre dem til Fredrikshavn.<ref name="sid 201-203">Fontander 2006, s. 201-203</ref>

Fartøyene som seilte ut var SS «Charente», MT «Buccaneer», MS «Lionel», [[MT «Storsten»]], MS «Dicto», SS «Gudvang», MT «Rigmor», DS [[DS «Suevic»|«Skytteren»]], MT «Lind» og [[MT «B.P. Newton»]]. Da konvoien passerte Vinga uten den varslede tåken dreide den nordover. Etter hvert begynte barometeret å synke og de tynne fjærskyene ble avløst av lave skyer, det forventede uværet var på vei.<ref name="sid 63">Wulvaricht 2009, s. 63</ref> På høyde med [[Marstrand]] seilte «Dicto», som hadde George Binney og en [[meteorolog]] om bord, inn i et drivisbelte og måtte gå lengre ut til havs.

Ved totiden om natten seilte «Forpostbåt 1613», en bevæpnet, tysk tråler, med slukkede lanterner opp bak «Dicto», tente lyskastere og skjøt varselskudd med sin kanon. «Dicto» dreide igjen inn mot den svenske kysten og den beskyttende isen. Fartøyet måtte presse seg frem i isen noe som resulterte i skader på skroget, men det tyske fartøyet fulgte ikke etter. Det norske lasteskipet ankret nord om [[Hållö fyr]] i påvente av neste værmelding klokken åtte om morgenen.

I et snøvær mellom klokken fem og seks om morgenen forsøkte «Rigmor» og «Lind» på høyde med [[Måseskär]], med «Storsten», «Lionel» og «Buccaneer» lengre syd, å ta seg ut. Bare seks [[nautisk mil|nautiske mil]] utenfor territorialgrensen dukket en bevæpnet tysk tråler opp og beordret begge de sistnevnte å stoppe. De forsøkte da sammen med «Rigmor» og «Lind» å returnere til svensk farvann. «Storsten» fortsatte vestover, noe også «B.P. Newton» gjorde da fartøyet ved 7-tiden om morgenen ble beordret av en svensk patruljebåt å forlate svensk territorialfarvann.

==== «Buccaneer» ====
Tankskipet «Buccaneer» på 6&nbsp;000 brutto registertonn, som tråleren siktet seg inn på, ble beskutt og fikk flere treff. Da den britiske skipsføreren forstod at man ikke kunne unnslippe, besluttet han å stoppe maskinen og sprenge fartøyet. Den tyske tråleren beskjøt dekket med maskingevær for å hindre besetningen i å forlate «Buccaneer», men etter at sprengladninger hadde detonert og fartøyet begynte å synke, opphørte beskytningen. MT «Buccaneer» sank i posisjon {{coord|58|05|N|11|05|E|region:SE_type:landmark|name=Buccaneers förlisning|display=inline}}.<ref name="Vrak">{{webbref 
|efternamn=Lindström 
|förnamn=Patrik 
|titel=Vrak i Skagerrak 
|datum=desember 2005 
|verk=Sammenfatning av vrak fra «Forum Skagerrak II» 
|url=http://www.gvsdk.com/?wpfb_dl=72 
|format=PDF 
|hämtdatum=22. januar 2012 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160311145833/http://www.gvsdk.com/?wpfb_dl=72 
}}</ref> Tråleren plukket opp overlevende og fortsatte til [[Frederikshavn]]. Ved forliset var fartøyet om lag 6–7 nautiske mil utenfor [[Käringön]].

[[Fil:A-01544 Hvalkokeri SKYTTEREN.jpg|mini|Det 172 meter lange flytende hvalkokeriet «Skytteren» i opplag utenfor Tønsberg rundt 1930]]
[[Fil:SkytterenFMN6287.jpg|miniatyr|Det 172 meter lange flytende hvalkokeriet «Skytteren» fortøyd i Göteborgs havn i begynnelsen av andre verdenskrig. Ukjent fotograf, kilde: Sjöfartsmuseet Akvariet i Göteborg.]]
[[Fil:MåseskärNewAndOld.jpg|mini|Måseskär nye og gamle fyr, livbåtene fra «Skytteren» var så nær kysten at de så fyret, men ble tvunget tilbake av de tyske bevæpnede trålerne]]
[[Fil:Isbrytaren GÖTA LEJON, Fo62078A.tiff|miniatyr|Den svenske isbryteren «Göta lejon» i arbeid under andre verdenskrig, fartøyet kom i en utsatt posisjon under Kvarstadbåtenes utseiling]]

==== «Skytteren» ====
Det flytende hvalkokeriet «Skytteren» på 12&nbsp;000 BRT var om lag tre nautiske mil vest av Måseskär klokken 06.30, da «Rigmor» og «Lind» vendte tilbake mot svensk territorialfarvann jaget av en tysk tråler. Handelsfartøyene passerte og advarte «Skytteren», som hadde store problemer både med maskinen og roret, muligens forårsaket av sabotasje.<ref name="Performance"/> Den tyske båten skjøt en granat rett under styrhuset og beordret det norske fartøyet til å stoppe. «Skytteren» forsøkte å renne angriperen i senk, men fikk selv ytterligere granattreff.<ref name="sid 204-206"/>

Skipsføreren besluttet da å senke fartøyet. Sprengladningene om bord detonerte raskt og det store skroget syntes å løfte seg i vannet innen det la seg over på babord side. «Skytteren» sank i posisjon  {{coord|58|09|N|11|04|E|region:SE_type:landmark|name=Skyttarens förlisning|display=inline}}.<ref name="Vrak"/> Etter å ha sjøsatt tre livbåter, som ble rodd inn mot isbeltet på den svenske kysten, sjøsatte man ytterligere en livbåt som ble rodd nordover. Det siste ble gjort for å gjøre det mulig for de andre å unnslippe, da mange var flyktninger ettersøkt av [[Gestapo]].<ref name="sid 142-143">Barker 1976, s. 142-143</ref> Etter å ha tvunget livbåten som ble rodd nordover til å bli tatt på slep satte tråleren full fart mot de andre, hvorav to hadde nådd iskanten og forsøkte å finne en åpning i isen.

Til tross for at alle de innblandede befant seg på svensk territorialfarvann, ble begge livbåtene med våpen truet til å bli slept mot en oppsamlingsplass nær territorialgrensen. Overlevende har senere fortalt at man var så nær at man kunne høre en hund bjeffe på land. En annen berettet at man kunne telle vinduene i husene på den nærmeste øya.<ref name="sid 204-206">Fontander 2006, s. 204-206</ref> Da den bevæpnede tyske tråleren som slepte en av livbåtene nærmet seg «Skytteren» østfra ble det synlig en røksøyle i horisonten i nord. Mennene i livbåtene ble da med våpen tvunget om bord på tråleren.<ref name="sid 142-143"/> Da fartøyet fra nord kom nærmere, viste det seg å være den svenske havneisbryteren «Göta Lejon».

==== «Göta Lejon» ankommer ====
Den svenske havneisbryteren «Göta Lejon», som også hadde rollen som vaktfartøy, hadde gått ut fra [[Smögen]] på morgenen for å hjelpe lokale fiskebåter gjennom isen. På høyde med [[Måseskär]] fikk man se et brennende fartøy, og kjente igjen silhuetten av «Skytteren». Da «Göta Lejon» gikk nærmere ble det observert tyske bevæpnede trålere rundt det brennende fartøyet. Tyskerne syntes å ha kommet østfra, fra Sverige, og lå ifølge «Göta Lejon»s fartøysledelse fortsatt i svensk territorialfarvann.

«Göta Lejon» gikk da inn mellom de tyske trålerne og ba dem om å fjerne seg fra svensk farvann. I mellomtiden kom  en tysk tråler ut av tåken fra øst, med en stor livbåt på slep, åpenbart fra «Skytteren». «Göta Lejon» signalerte med signallampa på tysk at tråleren skulle overlate livbåten og forlate svensk farvann. Beskjeden ble også gitt via høyttalere på tysk.<ref name="sid 204-206"/> Bortsett fra at de tyske fartøyene rettet sine kanoner mot «Göta Lejon», var det ingen reaksjon å merke. Avstanden ble av fartøysjefen på  «Göta Lejon» bedømt til å være om lag 20–30 meter til det nærmeste tyske fartøyet, som stevnet vestover med livbåten på slep.

Fartøysjefen på «Göta Lejon» bestemte seg for å ikke gripe inn for å unngå kamp og risikere sin besetning på 50 mann mot de tyske trålerne.<ref name="sid 204-206"/> Den offisielle svenske holdningen til hendelsen, etter en anmeldelse om grensekrenkning av fartøyssjefen på «Göta Lejon», var at «Skytteren» befant seg utenfor svensk territorialfarvann, mens «Göta Lejon» var innenfor. Ifølge [[kabinettssekreterare]] i [[Utrikesdepartementet|svensk UD]], [[Erik Boheman]], forekom det ingen nøytralitetskrenkninger under utseilingen av de norsk fartøyene.<ref>Boheman 1964, s. 219</ref> «Skytteren» drev brennende nordover langs kysten og sank rundt klokken 12 den 1. april, om lag syv nautiske mil utenfor Käringön.<ref>''Kvarstadbåtene'', s. 47</ref>

==== «Dicto» ====

Da værmeldingen kom ved åttetiden om morgenen, var den svært nedslående for de norske fartøyene. Været skulle klarne utover dagen og tåken ville ikke holde for seilasen til Storbritannia. George Binney valgte å bryte radiotausheten og sende en advarsel til de øvrige kl 08.11, men da antennen ikke var korrekt montert, ble ikke meldingen oppfanget av de andre skipene i gruppen.<ref name="Performance"/> Binney bestemte så at «Dicto» skulle returnere til Göteborg, og fartøyet var tilbake i Göteborg ved midnatt natten mot 2. april. Det ble liggende i Sverige ut krigen.

[[Fil:HMS Psilander (18).jpg|mini|Den svenske jageren HMS «Psilander» i 1940]]

«Lind», «Rigmor», «Lionel», «Charente» og «Gudvang» hadde samlet seg nær Måseskär ved åttetiden og seilte sakte sydover. Da dukket de svenske jagerne HMS «Puke» og HMS «Psilander» opp. Sammen med panserskipet HMS «Manligheten» og bevæpnede svenske patruljefartøy ble kvarstadbåtene varslet med signalflagg (blant annet signalet LNL, «styr till havs»), varselskudd og aggressiv manøvrering å forlate svensk territorialfarvann.<ref name="sid 145">Barker 1976, s. 145</ref> Klokken 08.45 besluttet skipsføreren på «Lionel» å vende tilbake til Göteborg og de andre fire fulgte etter klokken 9.

==== «Lionel» ====
Etter å ha blitt stoppet ved Böttö med varselskudd kunne «Lionel» deretter fortsette til Göteborg og var tilbake på morgenen den 2. april. Skipet ble, som «Dicto», liggende i Sverige resten av krigen.

Da tåken kom tilbake ved titiden på formiddagen ombestemte skipsførerne på de gjenværende fire fartøyene seg og bestemte seg for å prøve å seile til Storbritannia.

==== «Charente» ====

Fartøyet satte kurs vestover, men klokken 13.30 lettet tåken, og to bevæpnede tyske trålere styrte mot henne og heiste stoppsignal. Skipsføreren lot som han ikke forsto og fortsatte, men etter at trålerne skjøt varselskudd, ble «Charente» tvunget til å legge bi.

Besetningen ble beordret i livbåtene, og skipsføreren forsøkte å utløse sprengladninger for å senke fartøyet, men uten å lykkes. Da en tysk offiser og noen gaster tok seg om bord og erklærte at fartøyet var beslaglagt, prøvde skipsføreren igjen, og denne gangen detonerte sprengladningene. Besetningen ble plukket opp fra livbåtene og ført til [[Frederikshavn]]. «Charente» var da den gikk ned 6–7 nautiske mil utenfor [[Käringön]], med omtrentlige posisjon {{coord|58|05|N|11|05|E|region:SE_type:landmark|name=Charentes förlisning|display=inline}}.<ref name="Vrak"/>

[[Fil:Ju 88A NAN15Aug43.jpg|mini|Den tyske jagerbomberen Junkers Ju 88]]

==== «Storsten» ====
Tankskipet «Storsten» hadde i flere timer holdt en nordvestlig kurs da det ved titiden ble beskutt av to tyske eskortefartøy. En kraftig tåkebanke gjorde det imidlertid mulig å komme unna forfølgerne. Sydøst av [[Kristiansand]] ved totiden om dagen dukke et tysk [[Junkers Ju 88]]-bombefly opp og straks etter ble forskipet på «Storsten» skaket av en eksplosjon, trolig fra en sjømine.<ref name="Performance"/> Da forskipet sank ble resten av fartøyet umulig å manøvrere.

[[Telegrafist]]en ble beordret å sende [[SOS]], men bombeflyet gjorde en lav overflyvning med en krok fast i en lang line. På tross av beskytning fra maskingeværene, som «Storsten» hadde om bord, lyktes flyet i å slite av [[antenne]]n med kroken, og ytterligere forsøk på å reparere antennen ble hindret på grunn av beskytning. Flyet slapp også to bomber, den ene falt om lag 20 meter fra fartøyet og den andre traff dekket og rullet deretter ned i havet uten å eksplodere.<ref name="Warsailors"/>

I mellomtiden tiden hadde en tysk tråler kommet til stedet og begynte å skyte på «Storsten». Besetningen overgav da fartøyet og satte ut tre livbåter, hvorav en motorbåt, deretter ble sprengladninger om bord aktivisert. Da livbåtene ble sjøsatt utenfor synsvidde for tråleren kunne de raskt forsvinne i tåken. Britiske [[Bristol Beaufighter|Beaufighter]] jagerfly observerte «Storsten» med kraftig slagside og gjorde en lav overflyvning forbi livbåtene om lag klokken 18.30 den 1. april. Livbåtene holdt først en vestlig kurs, men da motoren stoppet og været ble dårligere var det vanskelig å ta seg vestover. Den 3. april delte man gruppen og en livbåt ble forlatt. En av de øvrige to livbåtene fortsatte vestover, men da man hadde norsk land i sikte ville gruppen i den andre båten ta seg i land så snart som mulig.

De nådde land ved Rekefjorden i [[Sokndal]] om kvelden den 4. april,<ref>Barker 1976, s. 166</ref> og en del av mannskapene fra livbåten ble raskt tatt til fange av tyskerne. Bare 6-8 personer i gruppen på 32 som opprinnelig var i livbåten klarte å ta seg til Sverige. Den livbåten som holdt vestlig kurs ble observert av britiske observasjonsfly den 4. april, men forsvant deretter. Fire måneder senere, den 3. august, ble en livbåt funnet nær Agger på den danske vestkysten med personlig eiendeler fra andremaskinisten Erling Bakke, en av de som man visste var med i livbåten som holdt vestlig kurs.<ref name="sid 169">Barker 1976, s. 169</ref> Derimot var livbåten ikke fra «Storsten».<ref name="Warsailors"/>

==== «Gudvang» ====

Dampskipet «Gudvang» holdt først en nordlig, deretter en vestlig kurs etter å ha passert ut i internasjonalt farvann. Rett etter klokken 20 den 1. april nærmet det seg to bevæpnede tyske trålere som signalerte til «Gudvang» at hun skulle legge bi, samt skjøt opp lysraketter da ordren ikke ble adlydt umiddelbart.

Fartøyet stoppet maskinen og besetningen gjorde seg klar til å gå i livbåten som var på motsatt side av den nærmeste tråleren. Da fulgte 3–4 skudd fra tråleren som blant annet ødela en livbåt som var plassert på en av lastelukene.<ref name="Warsailors"/> I mørket og forvirringen lyktes man å sjøsette to livbåter og aktivere sprengladninger for å senke fartøyet. Planen var deretter å ro til Norge, men tråleren nådde raskt livbåtene og tvang besetningen om bord. De kom frem til Frederikshavn den 2. april.

[[Fil:Bristol Beaufighter.jpg|mini|Det britiske jagerflyet Bristol Beaufighter, her bevæpnet med torpedoer, rett etter å ha tatt av, Beaufightere støttet MT «B.P. Newton» og «Lind» ved utbruddet og angrep tyske fly for å beskytte fartøyene]]
[[Fil:B.P. NEWTON Fo10635C.jpg|miniatyr|MT «B.P. Newton» ved kai i København i begynnelsen av 1940, tankskipet var en av de to som kom seg til Storbritannia, de 8 andre ble enten senket eller måtte returnere til Sverige]]

==== «B.P. Newton» ====
Tankskipet [[MT «B.P. Newton»|«B.P. Newton»]] var bygd ved [[Kockums]] og gjorde sin jomfrutur. Under seilasen vestover møtte den ved 13-tiden en bevæpnet tysk tråler og ble beskutt, men «B.P. Newton» seilte raskere enn tråleren og klarte å slippe unna.<ref name="Performance"/> På høyde med Kristiansand kom på ny to bevæpnede tyske trålere og i en halv times tid ble fartøyet beskutt med 15–20 granater samt maskingeværild uten at det fikk større skader.<ref name="Warsailors"/> Ved angrepene sendte fartøyet [[SOS]], noe som ble mottatt av  [[kystradiostasjon]]er i Danmark og Storbritannia og av [[Göteborg radio]] i Sverige.

Den britiske og norske befalhaveren bestemte å stoppe maskinen og sprenge fartøyet, men annenstyrmann Gunnar Album beordret i stedet full fart forover, og man lyktes nok en gang å seile fra forfølgerne.<ref>Barker 1976, s. 151</ref> Ved 16-tiden dukket en [[Junkers Ju 88]] opp og beskjøt fartøyet. Da det hadde blitt utrustet med tre Lewis maskingeværer lyktes besetningen i å jage bort det tysk flyet. Ytterligere tre flyangrep ble gjennomført i løpet av ettermiddagen. Ved et av angrepene eksploderte en bombe om lag 30 meter fra fartøyet, som ble kraftig skaket og måtte utføre mindre reparasjoner før det kunne fortsette. Et av de tyske flyene ble truffet av beskytningen fra maskingeværene med kraftig røkutvikling som resultat.

Ved 16.30-tiden så utkikken på fartøyet «Lind» hvordan det tyske flyet krenget og eksploderte i luften. Klokken 06.40 om morgenen den 2. april ble de møtt av de tre gamle britiske jagerne HMS «Wallace», HMS «Valorous» og HMS «Vanity» som hadde blitt sendt ut for å møte handelsfartøyene. Med HMS «Valorous» som eskorte gjennom minefelt, og et britisk Beaufighter jagerfly som beskyttelse mot luftangrep, ankom «B.P. Newton» til havnen i [[Leith]] ved [[Edinburgh]] påfølgende dag.<ref name="sid 165">Barker 1976, s. 165</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-L20414, Torpedoangriff mit Heinkel He 111.jpg|mini|Torpedoangrep med det tyske flyet Heinkel He 111]]

==== «Lind» ====
Det lille tankskipet «Lind» hadde først styrt en nordvestlig kurs, men da det var på høyde med [[Skagen]] dreide det til en vestlig kurs ut i [[Skagerrak]]. Hun hadde klart å unnslippe bevæpnede tyske patruljebåter ved raskt å endre kurs når noen ble oppdaget. Klokken to på natten den 2. april kom «Lind» frem til «position A» i Nordsjøen, som var den første forhåndsbestemte posisjonen i skipsførernes seilingsordrer. Om lag klokken 11.30 ble fartøyet angrepet av en tysk [[Heinkel He 111]] bevæpnet med torpedoer.

{{sitat| Den tyske piloten krenget sin maskin til høyre og venstre og tilbake igjen for å forvirre mannen ved roret. Men skipsfører Trovik svarte med å sikksakke seg frem. Skipsførerens dugelighet og det lille fartøyets manøvrerbarhet gjorde piloten påtagelig irritert. | Fra boken ''Blockadbrytarna'', av R. Barker.<ref name="sid 159">Barker 1976, s. 159</ref>}}

Da det tyske flyet forsøkte å komme i posisjon for angrep samtidig som «Lind» gjorde unnvikende manøvre og forsøkte å forsvare seg med maskingevær, dukket ytterligere et fly opp. Det var en britisk Beaufighter som angrep det tysk bombeflyet. Etter noen minutter måtte det britiske flyet returnere for å ikke gå tom for drivstoff. Det tyske flyet gikk da til fornyet angrep og slapp sine torpedoer på om lag 500 meters hold, men hadde feilberegnet dypgående for «Lind», og torpedoene passerte under kjølen på fartøyet.<ref name="sid 160-161">Barker 1976, s. 160-161</ref> Under angrepene hadde fartøyet sendt SOS, og det ble mottatt av en britisk kystradiostasjon.

Om morgenen den 3. april hadde «Lind» nådd «Position N», som var den siste posisjonen i skipsførernes seilingsordrer, uten å se noen britisk eskorte. Ved 13-tiden ble hun til slutt observert av et britisk [[Lockheed Hudson]] maritimt rekognoseringsfly og deretter hadde «Lind» kontinuerlig flystøtte. Nærmere Storbritannia ankom om kvelden en [[jager]] som eskorterte fartøyet til havnen i Methil rett nord for [[Edinburgh]], dit man kom på kvelden den 4. april.<ref name="sid 165" />

[[Fil:HMS Vanity IWM A 5914.jpg|mini|Den britiske jageren HMS «Vanity», en av de allierte krigsskip som møtte kvarstadbåtene i Nordsjøen]]
[[Fil:Hudson V 48 Sqn RAF in flight 1942.jpg|mini|Britisk Lockheed Hudson i 1942, et fly av denne typen var det første som observerte og støttet MT «Lind» ved utbruddet]]

==== «Rigmor» ====
Tankskipet «Rigmor» hadde holdt vestlig kurs inntil det om lag klokken 18 den 1. april ble angrepet av et tysk bombefly som slapp brannbomber og beskjøt fartøyet med sine maskingevær. En bombe traff og sprengte bort en lasteluke samt skadet dekket og en tank, som heldigvis kun ble anvendt for ballastvann. Bombeflyet sirklet rundt inntil det ble kveld samtidig som besetningen forsøkte å holde det på avstand med sitt maskingevær. Klokken 08.45 den 2. april ble to britiske [[Bristol Blenheim]] observert. Et av dem holdt seg over fartøyet mens det andre varslet jagerne HMS «Faulknor», «Eskimo», «Escapade», «Wallace» og «Vanity» som seilte mot handelsfartøyene for å beskytte dem.

Klokken 11.30 ble et tysk observasjonsfly sett i nærheten av «Rigmor», men det ble jaget bort av det britiske flyet. Rett etter klokken 12 var det britiske flyet nødt til å returnere og om lag klokken 12.30 dukket et tysk bombefly opp og angrep, men bombene traff ikke fartøyet. De britiske jagerne var nå rundt 50 nautiske mil fra «Rigmor», som sendte SOS, men med feilaktig posisjon. Ytterligere to tyske bombefly hadde funnet fartøyet og angrep med bomber og maskingevær. En bombe traff styrbord side, og en annen eksploderte nær akterskipet hvilket førte til at propellakselen knakk.<ref name="sid 160-161"/> De tre bombeflyene fortsatte å angripe med maskingevær, blant annet ble broen og radiorommet truffet.<ref name="Warsailors"/>

Klokken 13.15 ble det sendt et nytt SOS, denne gangen med korrekt posisjon og jagerne økte farten for å komme frem. Da fartøyet hadde fått slagside, ikke var manøvrerbart og maskingeværet hadde sluttet å fungere, ble besetningen beordret i livbåtene. Kort etter dukket to tyske sjøfly opp og angrep med torpedoer. En torpedo traff midtskips, men fartøyet sank fremdeles ikke. Nå hadde jagerne ankommet og besetningen på «Rigmor» ble tatt opp av HMS «Eskimo». Et siste forsøk på å slepe fartøyet mislyktes på grunn av sjøgang og angripende tyske fly. Klokken 17 ble «Rigmor» senket gjennom granatbeskytning fra HMS «Faulknor». «Rigmor» sank i posisjon {{coord|57|30|N|02|24|E|region:SE_type:landmark|name=Rigmors förlisning|display=inline}}. Deretter seilte jagerstyrken vestover og var fremme i britisk havn klokken 10 den 4. april.

Selv om en stor del av den totale tonnasjen ble tapt i Operation Performance, så var en stor del av lasten fremdeles igjen i Sverige, da den var om bord på lasteskipene «Dicto» og «Lionel», som vendte tilbake til Göteborg.<ref name="sid 72">Wulvaricht 2009, s. 72</ref> Av de 471 besetningsmedlemmene på de ti fartøyene ble 234 tatt til fange, og 19 ble drept under utbruddsforsøket. 43 av de som ble tatt til fange, døde senere i tysk fangenskap, blant annet gjennom henrettelser, i [[konsentrasjonsleir]]ene [[Sonnenburg konsentrasjonsleir|Sonnenburg]], [[Sachsenhausen]] og [[Bergen-Belsen]].

Den 8. april 1945 ble 11 av fangene fra kvarstadbåtene reddet ut fra Bergen-Belsen av [[Folke Bernadotte]]s aksjon med [[de hvite bussene]].<ref name="Warsailors"/> Fangene var da svært syke i [[tyfus]].<ref name="sid 211-212">Fontander 2006, s. 211-212</ref> Etterhvert ble ytterligere fanger befridd, og den 27. april ble de siste ni av fangene fra kvarstadbåtene befridd fra et fengsel nær [[Berlin]], av sovjetiske soldater.<ref name="Warsailors"/>