Redigerer Kunsthistorie (avsnitt)

== Psykoanalytisk kunsthistorie ==
[[Fil:Sigmund Freud LIFE.jpg|thumb|Sigmund Freud psykoanalyserte Leonardo da Vinci i ettertid.]]
Heinrich Wölfflin var ikke den eneste lærde som benyttet psykoanalytiske teorier i studiet av kunsten. Psykoanalytikeren [[Sigmund Freud]] skrev en bok i [[1910]] om kunstneren [[Leonardo da Vinci]] hvor Freud benyttet Leonardos malerier for å avhøre kunstnerens barndom, [[psyke]] og seksuelle orientering. Freud trakk konklusjonen av sin analyse at Leonardo sannsynligvis var [[homoseksuell]].

Å benytte seg av posthum materiale for å bedrive psykoanalyse er meget kontroversielt, i tillegg er de seksuelle skikkene på Leonardos tid og Freuds tid svært forskjellig. Et av Freuds nøkkelbevis var basert på en oversettertabbe, om enn ikke hans egen, men som ga Freud betydelig kritikk og svekket hans konklusjon.<ref>Leonardo hadde et minne om en ørn mens han var i krybben, men Freud ble forledet til å tro at det var en gribb, og ettersom gribber symbolsk sett var hunkjønn var gribben et utmerket morssymbol. At Leonardo hadde beskrevet en drøm hvor en fugl hadde plassert sin hale i et barns munn Freud tolket som barnets mors brystvorte som senere ble omgjort til en mannlig organ, således ga konklusjon om Leonards homoseksualitet, jfr. Andersen, Wayne: [http://www.pep-web.org/document.php?id=APA.050.1375A ''Freud, Leonardo Da Vinci, and The Vulture's Tail: A Refreshing Look At Leonardo's Sexuality'']. New York 2001</ref>

En annen betydelig og berømt eksponent for psykoanalytisk teori på kunstnere og deres verker er [[Carl Jung]]. Hans ideer om det kollektive [[underbevissthet]] og [[arketype]]bilder ble særlig populære blant amerikanske abstrakte ekspresjonister på [[1940-tallet|1940-]] og [[1950-tallet]].<ref>Jung definerte den kollektive underbevissthet som beslektet med instinkter i ''The Archetypes and the Collective Unconscious''.</ref> Det [[Surrealisme|surrealistiske]] konseptet med å tegne bilder fra [[drøm]]mene, og den ubevisste bevissthetsstrøm i skrift og maleri definerte praksisen til flere kunstnere på [[1900-tallet]]. Jungs tilnærming til psykologi poengtere forståelsen av psyken gjennom å undersøke drømmer, kunst, [[mytologi]], verdensreligioner og filosofi. En stor del av hans liv ble benyttet på undersøkelser av østlig og vestlig filosofi, [[alkymi]], [[astrologi]], [[sosiologi]] foruten også [[skjønnlitteratur]] og billedkunst. Hans mest kjente bidrag omfattet hans konsept for psykologiske arketyper, den kollektive underbevissthet, og hans teori om synkronisitet (meningsfulle sammentreff som mangler årsak).

Et illustrerende eksempel kan være forfatteren [[August Strindberg]] som selv var tidlig preget av psykoanalyse. Like interessant er det at Strindberg han malte bilder, ikke mange, men de han malte gjorde han i affekt: «Att gå til staffeliet var som att sätta sig att sjunga.».<ref>Strindberg, August: ''Tjänstkvinnans son''. 1886. Nyutgivelse Stockholm 1972</ref> I hans [[essay]] «Nya konstriktningar! eller Slumpen i det konstnärliga skapandet» (1894) beskrev han en måte å tenke kunst på som foregriper etterkrigsårenes [[ekspresjonisme]]: Bildets meningen blir ikke gitt av motivet, men vokser fram i dialog med bildet og de som ser på det.<ref>Nationalencyklopedin: [http://www.ne.se/artikel/1200028 August Strindberg]</ref>

Jung framhever viktigheten av balanse og harmoni. Han advarte mot at det moderne menneske støttet seg for kraftig på [[vitenskap]] og [[logikk]], og isteden ville ha fordeler av å integrere åndelighet med forståelsen av underbevisstheten. Den amerikanske kunstneren [[Jackson Pollock]] er kjent for å ha skapt en rekke tegninger som ledsaget hans sesjoner med psykoanalyse med den jungianske psykoanalytikeren Joseph Henderson. Henderson utga senere tegninger med tekst trofast til Pollocks sesjoner for å anskueliggjøre hvor kraftige tegninger var som et terapeutisk redskap.<ref>Naifeh, Steven & Smith, Gregory White: ''Jackson Pollock An American Saga'', Clarkson N. Potter, Inc.1989. ISBN 0-517-56084-4</ref>

Etter Freud og Jung har flere andre forskere forsøkt å benytte psykoanalytisk teori på kunst. [[Jacques Lacan]]s bok ''The Four Fundamental Concepts of Psychoanalysis'' er en av de mest innflytelsesrike tekster som omhandler underbevissthetens labyrint. En annen velkjent forsker er [[Laurie Schnieder Adams]] som skrev en populær lærebok under tittelen ''Art Across Time''. Den framtredende [[Feminisme|feministiske]] kunsthistorikeren [[Griselda Pollock]] har trukket fra psykoanalyse både i hennes lesning av samtidig kunst som i hennes nylesninger av [[Modernisme|modernistisk]] kunst. Med Griselda Pollocks lesning av fransk feministisk psykoanalyse og særlig skriftene til [[Julia Kristeva]] og [[Bracha L. Ettinger]], tilsvarende med [[Rosalind Krauss]] lesning av Jacques Lacan og [[Jean-François Lyotard]], og [[Catherine de Zegher]]s kuratoriske gjenlesning av kunsten, har gitt nye innblikk på både kvinnelige som mannlige kunstnere i kunsthistorien.