Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

==== De første nordlysmålingene på Halddetoppen ====
Birkeland ledet de første nordlysobservasjonene i 1897 da han var 30 år. Disse ble utført ved [[Altafjorden]], men forskergruppen ble ved et tilfelle utsatt for så sterk snøstorm at de knapt overlevde. Etter å ha holdt på i to uker med bare en eneste observasjon av nordlys, avsluttet Birkeland denne ekspedisjonen. Neste sommer reiste han tilbake til Finnmark for å planlegge den neste ekspedisjonen. Han valgte seg da ut [[Haldde|Halddetoppen]] og Talvik vest for [[Kåfjord]] i [[Finnmark]].<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 47.]]</ref>

[[Fil:The simple northern lights observatory at Haldetoppen.jpg|mini|Nordlysobservatoriet på [[Haldde|Halddetoppen]] hvor Birkeland og hans assistenter bodde vinteren 1899-1900.]]

I oktober [[1899]] startet Birkeland innflyttingen i det enkle nordlysobservatoriet han hadde fått bygget på Halddetoppen. Opp til toppen ble det transportert bygningsmaterialer, utstyr og forsyninger med en samlet vekt på 40 tonn.<ref name=EgBu50>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 50.]]</ref><ref name="Jago15">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  15.]]</ref> De første deltakerne var studentene [[Bjørn Helland-Hansen]] (1877–1957) og Elisar Boye, fysikeren [[Sem Sæland]] (1874–1940) og telegrafingeniøren Kristoffer Knudsen.<ref name="Jago1617"/> Imidlertid forfrøs Helland-Hansen fingrene sine i uvær på veg opp til Halddetoppen. Han måtte derfor amputere fingrene og ble ikke med på målingene.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  34.]]</ref> Boye døde etter at ekspedisjonen var over, da han ble tatt av et snøskred under transport av utstyret ned fra fjellet. Ved denne hendelsen døde også en annen mann som var med fra Kåfjord.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 59.]]</ref> 

Målingene startet den 1. november 1899,<ref name="Jago31">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 31.]]</ref> og fortsatte hele vinteren. Stedet ble valgt fordi nordlys forekommer oftere her enn andre steder i landet. Det barske klimaet gjorde stedet farlig, men Birkeland ville underbygge en teori om nordlyset som ville forkaste etablerte teorier om solsystemet og jorden.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 21.]]</ref> Haldetoppen hadde blitt valgt fordi den var høytliggende, nærmere 1000 meter over havet, utsikten var uhindret av vegetasjon og bygninger, og det var ikke elektrisk belysning i nærheten eller luftforurensning. Fra observatoriet kunne de se 1000 km fra horisont til horisont. For å kunne anslå nordlysets høyde var det også anlagt en annen hytte på fjellet Talvik, rundt 3,4 km unna. Med en observatør på dette stedet kunne de måle nordlyset i forhold til stjernene fra to punkter, slik at enkle geometriske beregninger kunne gi dem høyden.<ref name=EgBu50/><ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  28.]]</ref> Det var satt opp en telefonlinje mellom de to observatoriene for å få synkrone målinger.<ref name=Jago32>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  32.]]</ref>

[[Fil:Størmer and Birkeland Alta 1910.jpg|mini|[[Carl Størmer]] og Birkeland under feltmålinger i Alta.{{byline|Anders Beer Wilse}}]]

De hadde med seg en vindmåler for å finne ut om spesielle værforhold var knyttet til nordlyset. De bragte også med seg et ''elektrometer'' (en mer avansert utgave av et [[elektroskop]]) for å studere elektriske forhold i atmosfæren. Elektriske forhold var tidligere blitt studert i forbindelse med tordenvær, men ikke under nordlysaktivitet. Et annet instrument var et termometer, for å bekrefte eller avsanne om nordlyset er mer intenst ved kaldere vær. Dette var det på denne tiden mange folkelige oppfatninger om. Videre hadde de et [[barometer]] og et [[hygrometer]], samt en værballong for å måle vindstyrken opptil 2000 meter over bakken.<ref name="Jago2526">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  25 – 26.]]</ref> De hadde også et kamera i hvert av observatoriene som kunne ta bilder synkront.<ref name="Jago36">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 36.]]</ref> Det viktigste instrumentet var et såkalt ''magnetometer'' som kunne registrere endringer av jordens magnetfelt både i styrke og retning.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  30.]]</ref> Magnetometret kunne måle feltets styrke i vertikale og horisontale retninger (x-, y- og z-retning).<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 551.]]</ref><ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  39.]]</ref> Målingene skulle gjøres flere ganger i døgnet,<ref name="Jago31"/> men når nordlyset viste seg, ble det foretatt kontinuerlige observasjoner.<ref name=Jago32/>

En av de mange tingene de skulle undersøke, var om den finske geologen [[Selim Lemström]] (1838–1904) hadde rett i sitt utsagn om at nordlyset reiser seg opp fra spisse fjelltopper, samt at det kan gå helt ned til bakken. Ut fra dette skulle Birkeland kunne se nordlys også nedenfor observatoriet på Haldde.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 50–51.]]</ref> Målingene skulle videre prøve omstridte oppfatninger, som at nordlyset avgir en knitrende lyd, at det får håret til å reise seg, at det forårsaker hodepine og om det forekommer på dagtid.<ref name="Jago2526"/>