Redigerer Kreta (avsnitt)

=== Osmansk styre ===
[[Fil:Arkadi Cretan flag.svg|thumb|left|upright |Flagget til de greske opprørerne under oppstandelsen i 1866.]]

[[Det osmanske rike]] erobret Kreta i [[1669]] etter å ha beleiret Candia. Mange greske kretere flyktet til andre regioner tilhørende [[republikken Venezia]] etter krigene mellom Venezia og Det osmanske rike, som framstående som familien til vitenskapsmannen [[Simone Stratigo]] (ca. 1733 – ca. 1824) som emigrerte til [[Dalmatia]] (i sørvestre [[Kroatia]]) fra Kreta i 1669.<ref>Capra, Carlo; Peruta, Franco Della; Mazzocca, Fernando (2002): ''Napoleone e la repubblica italiana: 1802-1805''. Skira. s. 200. ISBN 978-88-8491-415-6. Sitat: «Simone Stratico, nato a Zara nel 1733 da famiglia originaria di Creta (abbandonata a seguito della conquista turca del 1669)»</ref> [[Islam]]sk tilstedeværelse på øya, bortsett fra den tidligere epoken med arabisk okkupasjon, ble sementert med den osmanske erobringen. De fleste kretiske muslimer var lokale grekere som følte seg nødtvungen til å konvertere, men i den lokale politiske konteksten på 1800-tallet ble de betraktet som [[tyrkere]].<ref> Tziovas, Demetres (1958): ''Greece and the Balkans: Identities, Perceptions and Cultural Encounters Since the Enlightenment; William Yale, The Near East: A modern history'', Ann Arbor: The University of Michigan Press</ref> Mange krypto-kristne konverterte tilbake til [[kristendom]]men under [[den greske selvstendighetskrigen]] mens andre flyktet fra Kreta til [[Tyrkia]], [[Rhodos]], [[Syria]] og andre steder. I [[1900]] var 11 prosent av befolkningen muslimer og de som ble relokalisert i befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i [[1924]].

I løpet av påsken [[1770]] gjorde kreterne opprør mot den osmanske undertrykkelsen på Kreta. Det ble startet av [[Daskalogiannis]], en skipseier fra Sfakia som var blitt lovt støtte fra [[Orlovopprøret|Orlovs flåte]] som derimot aldri kom. Uten støtte ble opprøret brutalt slått ned og Daskalogiannis måtte til sist overgi seg til osmanene. De [[tortur]]erte ham som straff og henrettet ham.<ref> Detorakis, Theocharis (1988): Η Τουρκοκρατία στην Κρήτη («Tyrkisk styre på Kreta») i: Panagiotakis, Nikolaos M.: ''Crete, History and Civilization'' (på gresk) II. Vikelea Library, Association of Regional Associations of Regional Municipalities. s. 333–436.</ref> I dag er en flyplass i [[Chania]] oppkalt etter ham.

Kreta ble plassert utenfor den moderne, uavhengige greske stat av London-protokollen av 1830, og ble deretter gitt bort til Egypt av den osmansk sultanen. Det egyptiske styret ble kortvarig og overherredømmet ble gitt tilbake til Det osmanske rike av London-konvensjonen av 3. juli 1840.

[[Iraklio|Heraklion]] var omgitt av høye murer og bastioner og utvidet østover og sørover i løpet av 1600-tallet. Det mest velstående området i byen var den nordøstlige kvadranten hvor eliten samlet seg. Byen hadde fått et annet navn under osmanene, «den forlatte byen».<ref name="Greene"/> Den urbane politikk osmanene benyttet på byen var en todelt tilnærmelse.<ref name="Greene"/> Det første var religiøse tilskudd som fikk eliten til å bidra til oppbyggingen og rehabiliteringen av den raserte byen. Den andre metoden var å øke befolkningen og øke inntektene ved å selge eiendommer. Således fikk også minoriteter tillatelse til å anskaffe seg eiendommer, og både [[Kristendom|kristne]] og [[jøder]] ble fikk lov til å kjøpe og selge eiendommer.