Redigerer Konnerud (avsnitt)

== Historie ==
===  Navnets opprinnelse===
Ganske mange av [[gård]]ene på Konnerud har navn som slutter på ''-rud'' og ''-holt'', som for eksempel Eskerud og Stubberud. -rud kommer av rydning, nærmere bestemt skogs-rydning som altså er en åpen plass hvor folk kan bygge eller dyrke mark på. Den som ryddet plassen fikk navnet sitt på rydningen slik som vi ser østover ut av [[Oslo]], hvor det er mange områder som slutter på -rud ettersom det stadig ble utbyggelser langs [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Navneskikkene på norske gårdsnavn har endret seg opp gjennom tidene, og navn som slutter på -rud og -holt var mest vanlig i perioden fra år 1100 til år 1400, det er derfor grunn til å tro at de fleste gårdene herfra er fra denne perioden. En av disse gårdene er Konnerud som har gitt [[navn]] til hele bydelen. Det er uklart hva navnet kommer av, men det kan være mannsnavnet [[Korni]] som ryddet plassen til gården, eller dyrenavnet «ikorn» ([[ekorn]]). Stedsnavnsgranskeren Finn Myrvang har foreslått at ordet er av sørsamisk opprinnelse, «et verb tilsvarende nordsamisk ''gorgnjet'' og lulesamisk ''goarnnot'' i betydningen ''stige uppfor, klatre''.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.stadnamnfunn.land/samiske-innslag-i-vestfold|tittel=stadnamnfunn.land|besøksdato=2024-05-07|språk=en|verk=Stadnamnfunn}}</ref>

===Gruvedrift fra 1731–1770===
[[Fil:Konnerud gruver.jpg|miniatyr|En av mange gruveinnganger]]
[[Fil:Konnerud gruver 2.jpg|miniatyr|Gruvene på Konnerud (2018)]]
{{utdypende artikkel|Konnerudgruvene}}
Omkring [[Konnerudkollen]] ble det funnet mange verdifulle metaller og mineraler, deriblant [[sølv]], [[kobber]] og [[bly]]. I [[1730-årene]] ble det fart i arbeidet med å utvinne disse. Brødrene [[Cicignon]] fikk i [[1731]] privilegium til å drive verket, og grev [[Wedel Jarlsberg]] var en av medeierne. De hadde kjøpt vannfall og tomt i [[Svelvik]], og [[malm]]en måtte kjøres dit for å pukkes, vaskes og smeltes. Driften ble dyrere enn beregnet, særlig pga. utgiftene til kjøring. Grev Wedel Jarlsberg overtok anlegget i [[1736]]. Han regulerte vannløpet i området nær gruvene slik at man kunne behandle malmen der. Han hentet også en del [[tysk]]e bergarbeidere. Det kom nå en tid hvor driften gikk godt, men i [[1748]] var den ikke lenger lønnsom. Driften ble redusert, og den opphørte helt i [[1770]]. Under første verdenskrig ble gruvedriften gjenopptatt, men ble lagt ned igjen i 1918. Også i 1940-årene var det aktivitet i gruvene, men dette varte kun en kort stund. På det meste arbeidet 376 menn i gruveanlegget.

[[Pukerudlina]] var en bratt jernbane som gikk fra Gruvåsen på Konnerud til Pukerud i [[Drammen]]. Jernbanen var kun i drift i noen få år, men den tidligere strekningen er vedlikeholdt og brukes i dag som turvei.

Det er mulig å komme inn i gruvene med spesielle gruvetog, gjennom arrangerte turer, mens de fleste andre gruveåpningene er sperret med gjerder. Noen gruver er usikrede og åpnede.

===Konnerudkollen turisthotell===
Det har ikke vært så mange virksomheter av betydning utenom [[gruvedrift]]en på Konnerud. Men Konnerudkollen [[turisthotell]] satte også i sin tid et visst preg på området. Det ble egentlig bygget som et [[sanatorium]] i sveitserstil og åpnet i [[1898]]. Senere ble det stadig ombygd og tatt i bruk til nye formål. Sitt høydepunkt nådde det trolig i [[1926]] under Hovedlandsrennet på ski med selveste [[Kong Haakon VII]] tilstede