Redigerer Kjetting (avsnitt)

=== Korrosjon ===
[[Korrosjon]] er nært knyttet til inspeksjon og vedlikehold. Dersom en har kontroll på utviklingen, og kan gjøre tiltak før korrosjonen blir kritisk, trenger korrosjonen ikke være farlig. For produksjonsplattformer legger en vanligvis inn en korrosjonshastighet, slik at kjettingen produseres tykkere enn den ville ha vært uten korrosjon ("korrosjonstillegg"). For havbruksnæringen er det krav om [[galvanisering]] av kjetting.<ref>NS9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift.</ref> Galvaniseringen vil forebygge korrosjon til galvaniseringen blir slitt av.

* Overflatekorrosjon, der stålet reagerer på '''saltet''', [[Oksygen|oksygenet]] og vannet i sjøen. Den normale referansen er tørr luft. Allerede økning av luftfuktigheten vil senke levetiden.
* Gropkorrosjon vil føre til at sprekkene dannes tidligere enn ellers. Det kan skyldes lokale reaksjoner eller utfelte partikler og forurensninger som utgjør små lokale [[anode]]r i forhold til grunnmaterialet. Det kan da oppstå en anodisk oppløsning av materialet i form av groper, som igjen kan være begynnelsen på en utmattingssprekk. Det diskuteres også om gropdannelsen er et resultat av sprekkdannelsen eller om det er årsaken. For konstruksjoner i sjø med [[katode|katodisk]] beskyttelse går utmattingen fortere enn i luft. Egne SN-kurver brukes derfor sammen med den samme klassifiseringen av forbindelsene som i luft. Videre vil fri [[korrosjon]] gi enda hurtigere utmatting, med andre enda lavere SN-kurver. Korrosjon kan også gi mindre effektivt areal til å ta opp lastene, slik at spenningene vil øke. Gropkorrosjon vil normalt ikke være startpunkter for utmatting. 
* Når lastvekslinger kommer i tillegg til korrisjon, gir kombinasjonen ('''korrosjonsutmatting''') mye større vekstrater enn de to virkningene i sum.<ref>Fredheim, S., et al. "Corrosion Fatigue Testing of Used, Studless, Offshore Mooring Chain." OMAE2013-10609. Nantes: 32nd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. 2013.</ref> Effekten av korrosjon er større for stål med høy flytespenning enn for vanlig stål.
* [[Bakterier]] spesielt på havbunnen ('''bakteriell''' korrosjon eller engelsk ''Microbiologically influenced corrosion'' (MIC)), kan øke korrosjonen på bunnkjettinger.  Bakterier kan bidra til korrosjon på ulike måter. Noen krever tilgang til oksygen, mens andre opptrer i [[anaerobe]] miljøer. De forbruker gjerne oksygen og produserer syrer. [[Sulfat|Sulfatreduserende]] bakterier er de mest vanlige. De omdanner [[sulfat]] i sjøvannet til [[sulfid]][[ioner]], som reagerer med hydrogen og metalioner, og danner [[hydrogensulfid]] (sumpgass) og metallsulfider (typisk [[jernsulfid]]). Dannelsen av jernsulfiden vil også frambringe fritt hydrogen.<ref>Brown, Martin, et al. "SS: Mooring System Integrity: Phase 2 Mooring Integrity JIP-Summary of Findings." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 10ff.</ref>
* Fritt '''hydrogen''' vil øke sprekkdannelsen for korrosjonsbeskyttede kjettinger (ofte brukes forkortelsen HISC fra engelsk ''hydrogen induced stress cracking''). Spesielt for høyfast stål og høye belastninger vil sterk grad av [[Katode|katodisk]] vern kunne gi redusert levetid. Hydrogenatomene vil gjøre materialet mer sprøtt fordi atomene vil samle seg der spenningene er størst, og gjøre materialet lokalt sprøtt.
* Blanding av komponenter med ulik kjemisk sammensetting kan føre til at ett ledd fungerer som '''anode''' for de øvrige ([[galvanisk korrosjon]]).<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref>