Redigerer Kjemi (avsnitt)

==Elementære konsepter og teorier==

===Nomenklatur===
:''Utdypende artikkel: [[IUPAC nomenklatur]]''

Standard nomenklatur innen kjemi bestemmes av ''International Union of Pure and Applied Chemistry'' ([[IUPAC]]) (på norsk: ''Internasjonalt forbund for ren og anvendt kjemi''). Nomenklatur er et standardiseringssystem for navnsetting av kjemiske forbindelser. Det finnes i dag veldefinerte systemer for navnsetting av kjemiske enheter. Organiske forbindelser blir navnsatt i henhold til det organiske numenklatursystem, mens uorganiske forbindelser blir navnsatt i henhold til det uorganiske numenklatursystem. Nomenklatur er en avgjørende del av "språket" kjemikere imellom, og [[IUPAC]]s system for kjemisk nomenklatur gjør det mulig for kjemikere å spesifisere med navn en bestemt kjemisk forbindelse ut av utallige mulige kjemikalier.

===Kjemisk reaksjon===
:''Utdypende artikkel: [[Kjemisk reaksjon]]''

En ''kjemisk reaksjon'' er en prosess som resulterer i endringer i kjemiske stoffer. Slike reaksjoner kan resultere i at molekyler bindes sammen og danner større molekyler, at molekyler deles opp i to eller flere mindre molekyler, eller at atomene restruktureres innenfor eller på tvers av molekyler. Kjemiske reaksjoner resulterer som regel i at kjemiske bindinger dannes eller brytes. Om kjemiske stoffer som reagerer med oksygen for å danne nye kjemiske stoffer sier vi at de gjennomgår en [[oksidasjon]]; på lignende måte kan [[syre]]r og [[baser]] reagere med hverandre gjennom en prosess som kalles [[nøytralisering]]. Stoffer kan også bli brutt ned eller framstilt gjennom et utall forskjellige kjemiske prosesser.

===Kjemiske lover===
:''Utdypende artikkel: [[Kjemiske lover]]''

Det mest grunnleggende prinsippet i kjemi er [[loven om massens konstans]], som slår fast at det ikke er noen målbar forskjell på massemengden før og etter en [[kjemisk reaksjon]]. Moderne fysikk viser oss at energien blir lagret, og at det er en sammenheng mellom kjemi og masse. Forholdet mellom energi og masse er viktig innen kjernekjemi. Opplagring av energi leder oss til viktige prinsipper innen [[loven om kjemisk likevekt]], [[termodynamikk]] og [[kinetikk]].

===Kjemiske bindinger===
:''Utdypende artikkel: [[Kjemiske bindinger]]''

En ''kjemisk binding'' er den flerpolede balansen mellom de positive ladningene i atomkjernene, og de negative ladningene som roterer rundt dem. Energien og den måten den fordeles på, er mere enn bare tiltrekning og frastøting. Den karakteriseres av tilgjengeligheten til elektroner, og de bindingene det gir til andre atomer. Disse ... som binder sammen atomer i molekyler og krystaller. I mange av de enklere kjemiske forbindelsene kan 'Valence Bond Theory', (VSEPR)-modellen og grunnstoffenes oksidasjonstall brukes for å forutsi molekylstruktur og sammensetning. På lignende måte kan lover fra klassisk fysikk benyttes for å forutsi ionestruktur i krystaller. I mere komplekse molekyler kan man ikke benytte 'Valence Bond Theory', så man benytter da prinsipper fra kvantekjemi.

===Kvantekjemi===
:''Utdypende artikkel: [[Kvantekjemi]]

''Kvantekjemi'' beskriver matematisk massens framtreden på molekylnivå. I prinsippet er det mulig å beskrive alle kjemiske system på denne måten. I praksis er det bare de enkleste kjemiske systemene som blir undersøkt og beskrevet ved hjelp av kvantemekaniske termer, og da bare til utvalgte formål. En omfattende forståelse av kvantemekanikk er derfor overflødig innen det meste i kjemi, siden det som gjør teorien så omfattende og innviklet, kan bli forstått og anvendt med enklere termer.