Redigerer Kirkestriden (avsnitt)

===Menighetsfakultetet får eksamensrett===
Fra starten hadde ikke MF eksamensrett, og kandidatene måtte først ta en eksamen på MF, før de gikk opp til embedseksamen på Universitetet. Fram til [[1911]] avla tre kandidater en slik eksamen, og fikk da vitnemål fra begge institusjonene.

I februar [[1910]] søkte fakultetet om eksamensrett, eventuelt at alle kandidater til kirkelig tjeneste måtte opp til en eksamen for en kirkelig kommisjon, en modell de hentet fra den [[Tyskland|tyske]] kirken. Det teologiske fakultet ved Universitetet fikk søknaden for å uttale seg, og sa nei til begge forslagene. Den eneste som var positiv til forslaget var Ihlen, som på dette tidspunktet var ansatt på Universitetet. Av seks biskoper, var alle positive til MFs søknad, og fire av dem ville helst gå for modellen med en eksamenskommisjon. Regjeringen gikk derimot mot forslaget og avviste det.

Dette førte til at ti stortingsrepresentanter fremmet et privat lovforslag om å gi Menighetsfakultetet eksamensrett. Dette ble endret under behandlingen, og man endte med et forslag som gikk ut på at kandidater skulle gå opp til eksamen for en kommisjon delvis utnevnt av Det teologiske fakultet og delvis av kongen. Dette ble vedtatt [[18. august]] 1911, og førte til så sterke reaksjoner fra Universitetet, at Det teologiske fakultet frasa seg ansvaret for teologisk embedseksamen.

Kollegiet på Det teologiske fakultet så nå ingen annen løsning enn at også MF måtte få eksamensrett, og foreslo dette [[28. februar]] 1913. Dette ble lagt fram for Stortinget som vedtok det samme vår, først for fem år, senere permanent.