Redigerer Kielfreden (avsnitt)

==Vurderinger i ettertid==
[[Sverre Steen]] kaller 1814 det merkeligste år i Norges historie. Ifølge Steen bygget Kieltraktaten på en gammeldags oppfatning av forholdet mellom statene: [[fyrstesuvereniteten]] som innebar at fyrsten (kongen) disponerte over territorier og befolkning uten å måtte spørre folket selv. Denne tankegangen gjenspeilet seg hos stattholderen, prins Christian Fredrik, som motsatte seg Kielfreden og mente han hadde «odelsrett» til Norge. Christian Fredrik ville videreføre eneveldet og når han etterhvert ble konge av Danmark ville han gjenforene de to landene - dette hadde han tenkt ut 1813 før Kielfreden var et faktum. Christian Fredrik reiste en tur til Trondheim blant annet for å lodde stemningen. På tilbaketuren samlet han en krets av fremstående personer (15 embetsmenn og 6 forretningsmenn) på [[Eidsvoll verk]] 16. februar 1814, det såkalte [[stormannsmøtet på Eidsvoll]].{{Sfn|Steen|1972|s=161-162}}